Gjestekommentarer

  • Vi trenger en ettersleps- og vedlikeholdsminister

    RIF’s tredje “State of the Nation”-rapport som beskriver Norges tilstand og behov for vedlikehold og fornying av infrastruktur i 2021 kom nylig.

  • Etterslepet på vedlikehold er en gjeld som engang må betales

    Vi tilbringer største delen av livet i bygg. Derfor må de være gode slik at vi trives, og de må opprettholdes gode gjennom livsløpet. Avvik fra dette fører til negative effekter for vår totale trivsel, ikke bare for oss som personer, men også for kjernevirksomheten i våre yrkesbygg.

  • Kortreiste kontorarbeidsplasser må inn i boligutviklingen

    Arbeidslivet er nå i støpeskjeen, og ingen vet hva fasiten blir etter Covid 19-sjokket. Det er likevel liten tvil om at nye løsninger er på vei.

  • Ikke hopp bukk over konkurranseloven!

    Mange bedriftsledere setter seg godt inn i arbeidsmiljøloven og skattelovgivningen, men glemmer konkurranseloven. Det kan koste de dyrt.

  • Hvordan sikre mer effektiv jernbaneutbygging?

    Et av målene med Jernbanereformen i 2017 var å øke effektiviteten. Dette krever endring i innretning fra Jernbaneinstitusjonene - Bane NOR og Jernbanedirektoratet. Det virker åpenbart at man ikke har lykkes i denne omformingen så langt.

  • Innlegg: Bevistilgang i entreprisesaker

    En grunnleggende utfordring med sluttoppgjørstvister som står for domstolene, er at sakens bevistema som regel forutsetter at hendelsesforløpet i et byggeprosjekt, som gjerne har pågått i flere år, må rekonstrueres over noen uker i retten. Retten er henvist til å skille klinten fra hveten i et tusentalls dokumenter, og blir nærmest pålagt en umulig oppgave i sin søken etter sannheten.

  • Vi sparer penger og miljø ved å ta vare på det vi har

    Det er lite snorklipping for god drift og godt vedlikehold. Det burde det være. Å ta vare på det vi har, er noe av det fineste vi kan gjøre for samfunnet.

  • En ny standard for fremtidens sykehjem?

    Innsikt i sluttbrukernes behov er alltid forutsetningen for et godt resultat. Når lokalene skal brukes til omsorgsformål, kreves det mer enn ellers.

  • Entreprenørene vil ha strengere miljøkrav

    Bygg- og anleggsentreprenørene i Norge er minst like opptatt som kommunene av at vi raskt finner måter å bygge på som gir lavere klimagassutslipp. Derfor er strenge krav til reduserte klimagassutslipp fra bygg og anlegg en av de viktigste sakene for entreprenørene våre de kommende årene.

  • Kunstig intelligens kan effektivisere arbeidet i byggebransjen - også ute på byggeplassen

    Koronakrisen har gjort fjernarbeid til den nye normen i mange yrkesgrupper, og hvordan man bruker selskapets ressurser har blitt nytt og enda viktigere. Dette gjelder også konstruksjon, der digitale assistenter og kunstig intelligens nå kan gjøre livet enklere og mer effektivt. Ikke bare på kontoret - men også ute på byggeplassen.

  • Bygningsanatomi og endringsdyktighet

    Byggenæringen flytter seg mot nye brukerkrav med ønske om større evne til endringer i bygningsmassen for å tilpasse byggene til ny bruk. Det mest miljøvennlige bygget er det man ikke trenger å bygge nytt men ombruke der det står.

  • Innlegg: For en grønn omstilling i byggenæringen må alle med

    Tallet på bærekraftige prosjekter øker stadig, og løftes frem som ruvende bevis på en byggebransje som er i ferd med å lykkes med grønn omstilling. Men mellom hver grønne bauta reises det et stort antall ordinære bygg med utslipp og materialvalg som ikke bidrar til en grønnere fremtid.

  • Byggenæringen trenger kompetanse om eksisterende bygningers anatomi som grunnlag for ombygging og god bygningsforvaltning

    Bærekraftige bygg må kunne tilfredsstille endringskrav over livsløpet. Derfor er kompetanse om tidligere byggeteknikk, konsekvenser av ønskede endringer, svake punkter og potensial for klimatilpasninger blitt mer og mer nødvendig innen ingeniørfag og i bygningsforvaltningen, dvs Facility Management som fagområde.

  • Å skifte vinduer er effektiv energi- og klimapolitikk

    Varmetapet fra vinduer i norske boliger er enormt. Å skifte vinduer er blant de mest effektive energi- og klimatiltakene regjeringen har utelatt fra klimameldingen.

  • Norge og den utenlandske arbeidskraften

    Den norske arbeidslivsmodellen har fått seg en ripe i lakken.

  • Vi må tenke nytt om miljø

    Bygg og eiendom har historisk stått for betydelige utslipp, både når nye områder utvikles og når bygg skal driftes. Bransjen gjør nå mye for å møte miljøutfordringene, men de store løsningene har politikerne. Vilje til mer knutepunktutbygging, mer fortetting og flere arealsmarte boliger må til for å skape et reelt miljøskifte.

  • Samhandling og inngripende tiltak for en mer etisk handel

    Hvordan kan vi starte utviklingen mot etisk handel og en mer bærekraftig materialbruk innenfor bygg og anlegg? Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (NAML) mener at det rette stedet å starte er hos oss selv.

  • Front of House: Fokus på fellesarealene i nybolig-markedet

    Du får aldri en sjanse nr. 2 til å gjøre et godt førsteinntrykk, heter det. Dette gjelder ikke bare menneskene vi møter, men også omgivelsene vi møter dem i, for eksempel fellesarealene i nybolig-prosjekter.

  • Hjem kjære hjem

    Bolig har stått i sentrum i 2020. Det handler ikke bare om boligpriser og boligbygging slik du kanskje umiddelbart tenker. Boligens betydning har vært helt spesiell i året som har gått. Vi har brukt mer tid i vårt eget trygge hjem, fordi verden utenfor har vært utrygg.

  • Innlegg: Standardisering lønner seg

    EUs Byggevareforordning er på høring, og vil muligens bli revidert. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN er nå i tett dialog med EU-kommisjonen for å forsikre seg om at nye standarder blir sitert etter forordningen.

  • Mer innovasjon og utvikling i bygg- og anleggsnæringen: Gjenta samarbeid!

    Gjentakende samarbeid mellom prosjekterende og entreprenører særlig med de samme personene, er ikke spesielt vanlig i bygg- og anleggsnæringen (BA). Mye av dette henger sammen med gjennomføringsmodeller og konkurransereguleringer som motvirker mulighetene for å gjenta samarbeid. Det hindrer læring, utvikling og innovasjon i BA-næringen.

  • Tettstedsutviklingen krever mer bevisst ivaretagelse av livsløpsperspektiv gjennom utvikling av Tettstedbasert Facility Management

    Bærekraftig Tettsteds Facility Management (TFM) omfatter tradisjonell bygg- og eiendomsforvaltning, forvaltning av områdene mellom byggene samt sosiale og miljømessige aspekter som skaper «well-being» for alle interessenter, dvs mennesker, organisasjoner og samfunn. Tettstedsutviklingen krever mer bevisst ivaretagelse av samfunnets velvære i et livsløpsperspektiv. Derfor må vi utvikle et godt organisert TFM.

  • Hva må til for å redde arbeidsplasser i bygg og anlegg?

    En rekke organisasjoner i bygge- og anleggsnæringen gikk nylig ut med ett felles opprop til politikerne om å styrke veibudsjettene i budsjettforhandlingene, slik at norske arbeidsplasser reddes.

  • Differensiert arbeidsgiveravgift - i 2021 kan du spare penger

    2016 ble et dyrt år for bygg- og anleggsbransjen. Staten strammet avgiftsskruen. Bransjen kunne ikke lenger beregne lavere arbeidsgiveravgift etter hvor prosjektet pågikk. 2021 blir et bedre år for bransjen, da gjeninnføres bruken lavere avgiftssatser. Dette er en historie om avgiftssatser og regelsuspensjoner, og om hvordan bygg- og anleggsbransjen får en hjelpende hånd av byråkratiet i EU og EØS.

  • Kjøpesenteret - fremtidens kontorarbeidsplass?

    Det gode byliv, arealutnyttelse, bærekraft, ren luft og transportløsninger: Byutvikling er et hett tema. Søkelyset bør nå rettes mot nye samlokaliseringsløsninger.

  • Blir regjeringskvartalet mer prestisje enn nytte og verdiskapning?

    I det nye og ruvende regjeringskvartalet skal alle departementer samles. Dårlig arkitektur er det nok ikke, men fremtiden vil neppe betrakte det som kulturhistorisk og kunstnerisk verdifullt. Det er sikkerheten til regjeringskvartalet som har dominert planleggingsprosessen sammen med overbevisningen om at driften av regjeringskontorene blir mye bedre. Noen virkelig økonomisk begrensning har neppe hatt mye fokus. I dag er prisen blitt 36 milliarder. Får vi overskridelser som «normalt» i offentlige prosjekter, så kan prisen bli mer enn 50 milliarder!

  • Vi kan bli verdensmester i å bygge grønt

    Stadig flere kommuner i Oslofjord-regionen ønsker nå aktivt å bruke sin innkjøpsmakt og sette klimakrav når de skal gjøre anskaffelser. Her står Oslo i front. Kommunen skal bli utslippsfri innen 2030, og byggenæringen er blinket ut til å gjøre store deler av jobben.

  • Regelverket hindrer flere i å eie sin egen bolig

    Eierlinjen, det at så mange som mulig skal kunne eie sin egen bolig - har stått sterkt hos nordmenn. Nå er det imidlertid under press på grunn av et umoderne regelverk.

  • Powerhouse styrer mot Paris

    På Zerokonferansen markerer Powerhouse-samarbeidet ti år med samarbeid og innovasjon. Vi er stolte av det vi har skapt så langt, men både vil og må få til mer. Målet er å designe og bygge i tråd med Paris-avtalen – vi kaller det «Powerhouse Paris Proof».

  • Byggevareindustrien ønsker mer fokus på resirkulerte byggevarer

    Mange byggevarer som for eksempel ulike typer isolasjon, plate- og noen takprodukter er i liten grad egnet til direkte ombruk. Denne type byggevarer er like fullt sirkulære produkter som bidrar til effektiv ressursbruk og reduserte klimagassutslipp ved at de bruker store andeler resirkulerte råvarer, og kan resirkuleres etter endt bruk.

  • Gi oss strengere miljøkrav!

    Politikerne har for lite ambisiøse klimakrav til byggenæringen. I dag er mange offentlige bygg miljømessig utdatert allerede før de er ferdigstilt.

  • Vedlikeholds­etterslepet øker

    Det satses på investeringer på jernbanen som aldri før.

  • Norsk Eiendom krever grønnere og mer rettferdig statsbudsjett

    Stortinget skal nå behandle statsbudsjettet for 2021. Norsk Eiendom mener bransjen trenger et grønnere og mer skattemessig rettferdig statsbudsjett.

  • Fylkesmannen hindrer klimavennlig stedsutvikling

    Fylkesmannsembetet er i ferd med å bli et hinder for å nå nasjonale bolig- og klimamål. Stortinget må hindre at fylkesmannen blir et Riksverneombud.

  • Fire innspill til regjeringens plan for sirkulærøkonomi

    Når regjeringen legger frem handlinsgplanen for sirkulær økonomi før jul, må sirkulær materialbruk i bygg og anleggsbransjen få en sentral plass. Den glemte klimakjempen vil ta grep for å redusere sine utslipp, og bruk av norskproduserte byggematerialer er en viktig del av løsningen.

  • Bransjeglidning fører til innovasjon

    Vi er i dag vitne til en helt spesiell bransjeglidning innenfor bygg og arkitektur. Der utvikling av boliger, kontorbygg og hotellbygg tidligere var klart adskilte fagfelt, ser vi nå en flytende overgang. Det er fristende å kalle det for faglig symbiose.

  • Dobbelt så mange kvinner

    Siden 2012 har antall kvinnelige søkere til bygg- og anleggslinjen på videregående skole doblet seg. Det er bra, men ikke bra nok. Nå må bygg- og anleggsbransjen holde på det gode momentet og sørge for at økningen fortsetter.

  • Du bestemmer vel ikke forhandlerens pris?

    Vi i Konkurransetilsynet får spørsmål av typen; det er vel greit at vi som leverandør forteller forhandlere hvilke priser de må ta ved salg av våre produkter? Det er flott at aktører ber om veiledning, men svaret er nei. Det er ikke greit, det er faktisk ulovlig.

  • For flink for byggenæringen

    Byggeindustrien hadde nylig en reportasje om Martine som hadde så gode karakterer fra ungdomsskolen at både foreldre, skole og venner steilet da hun ville begynne på bygg- og anleggsfag, istedenfor studiespesialisering.

  • Kjære politiker: Forstå konsekvensene av hva du gjør

    I dette innlegget diskuterer konsernleder Marthe Lie i Are Treindustrier AS viktigheten av at det politiske Norge legger seg på riktig nivå i årene fremover med tanke på involvering. Hun understreker at dette ikke er et angrep på massivtre, men at hun bruker dette eksempelet for å illustrere et større poeng. – ­ Vi må vi jobbe sammen, og det mangler ikke på penger, entusiasme eller initiativ fra det offentlige – men det må gjøres klokt, og på en måte som gjør at vi får maksimalt ut av offentlige midler, skriver Lie.

  1. Neste side