– Å jobbe med denne typen betong gir oss noen utfordringer, blant annet må vi hente erfaringer fra de som har vært med på slik støping tidligere, sier byggeleder Maren-Iren Kvia hos Kruse Smith Entreprenør. Foto: Kruse Smith

Tungbetong skal stoppe røntgenstråling i nytt Stavanger-sykehus

– Betongen vi bruker gir den tetteste konstruksjonen for å hindre spredning av røntgenstråler og annet radioaktivt utstyr til andre avdelinger på sykehuset, sier byggeleder Maren-Iren Kvia hos Kruse Smith Entreprenør.

Foto: Sveinung Jensen, Kruse Smith

I Stavanger pågår byggingen av det nye universitetssykehuset på Ullandshuag for fullt.

Første byggetrinn skal etter planen stå klart i 2024.

Nye Stavanger universistetssykehus (SUS) er nå i en fase der deler av bygget bygges med tungbetong.

Vanlig betong har en tetthet på 2.400 kg/kubikkmeter, mens tungbetongen som nå brukes har en tetthet på 3.700 kg/kubikkmeter.

– En utfordring er selve tyngden på betongen. Den gjør at vi må heise den opp i stedet for å bruke pumpe. Vi klarer heller ikke å ha samme støpehastighet som med vanlig betong. En stor utfordring er også at dette er nytt for oss, så vi henter erfaringer fra leverandører og andre som har vært med på støping av denne betongtypen da det gamle Universitetssykehuset ble bygget i 1997. Da var det som nå Sandnes & Jær Betong som hadde betongleveranse. De har kunnskap om hvordan denne typen betong oppfører seg under herding og i forhold til ulike temperaturer, sier Kvia til Byggeindustrien.

Logistikkutfordringer

En vanlig betongbil kan ha et lass på 7,5 kubikkmeter, men med den tunge betongen klarer bilene ikke mer enn 4,5 kubikkmeter per lass. Det gir noen logistikkutfordringer.

– Ja, det blir mye mer transport enn vanlig. Fordi vi må heise opp betongen, gjør vekten at det blir mye mindre kubikkmeter per tobbe, sier byggelederen.

Betongen som nå brukes har vanlige ingredienser, men vanlig stein og sand blir byttet ut med magnetitt/jernmalm som gir tyngden og tettheten. Jernmalmen kommer fra Kiruna i Sverige, og ble fraktet til Risavika med båt. Derfra gikk det 150 billass fra Risa og TS Maskin i skytteltrafikk til Nærbø for å tømme båten.

Kvalitetssikring

Hver uke støpes det betongterninger av den tunge betongen for kvalitetssikring.

– Vi støper to terninger per 200 kubikkmeter. I 28 døgn står disse lagret i vann som holder 20 grader. Deretter trykkes disse i en presse for å se at de holder den fastheten de skal i forhold til beskrevet krav. Dette er helt vanlig testing, både fra Kruse Smith og blandeverket. Men terningene som testes er ganske mye tyngre enn vanlig, sier Kvia.

Hun sier at det er fantastisk å være med på prosjektet.

– Siden dette er sjeldent, er det bare et fåtall av oss som får være så heldige å få denne erfaringen med seg. Det er veldig interessant å se hvordan både proporsjoneringen av betongen skjer, i tillegg til å se hvordan det blir utført i praksis med støpen på byggeplass. Det er kjekt å se hvordan en betong med denne densiteten faktisk oppfører seg som en vanlig betong, både med tanke på flyt og støpelighet. Siden konstruksjonene er såpass massive, så må en ha litt ekstra fokus på herdetemperaturen i konstruksjonen for å unngå fare for utvikling av riss, og å forhindre riss er også kjekt og viktig å jobbe med, sier Kvia.

– Spennende yrke

Prosjektdirektør Kari Gro Johanson ved Nye SUS.

Prosjektdirektør ved Nye SUS, Kari Gro Johanson, sier til Byggeindustrien at det er et interessant betongprosjekt.

– Jeg visste på forhånd at betongveggene måtte ha en viss tykkelse, men var ikke klar over at det måtte brukes en så tung betong. Det er flott at unge damer som Maren-Iren Kvia jobber som byggeleder innenfor et slikt segment. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre flere damer om å se til betongfagene. At det er et spennende yrke, er dette prosjektet et bevis på, sier Johanson.