Kristine Nore og Knut Skinnes.

Innlegg: Sirkulære bygg - nye muligheter for tre?

Byggeindustrien må legges om raskere enn i dag. Vi må bli mer nøysomme og utnytte ressursene smartere. Mer langsiktig, mer fremtidsrettet. Byggeindustrien må bli sirkulær og fornybar. Dette er en stor mulighet for norsk material- og teknologiutvikling. Og for norsk treindustri!

Innlegg av:

Kristine Nore, PhD
Faggruppeleder i Norwegian Wood Cluster
Daglig leder omTRE

Knut Skinnes, M.Sc.
Klyngeleder i Norwegian Wood Cluster
Daglig leder Green House

I EUs sirkulærøkonomiske plan fra mars i 2020, gis byggebransjen ansvar for 50 % av materialutvinningen og 35 % av EUs totale avfallsproduksjon. 5-12 % av klimagassutslippene linkes til materialutvinning, produksjon av byggevarer, bygging og renovering av bygninger. Økt materialeffektivitet kan redusere 80 % av disse utslippene. Fornybare innsatsfaktorer i sirkulære systemer er svaret.

Når vi bygger i dag er det med begrenset hensyn på ombruk av selve konstruksjonen og byggverket. Dagens byggeskikk bygger på resursoptimalisering. Trevirke især, var en knapphetsfaktor etter krigen. Lett bindingsverk er basisen for de fleste trehus, og ikke bærende vegger i større bygg. Bindingsverk er ressurs- og kostnadseffektivt. Nå produseres bindingsverk med høy grad av automasjon, slik at hus kan bygges raskt og effektivt. Dagens bindingsverk har en utfordring når det gjelder ombruk. Bygg i krysslimtre, gjerne omtalt som massivtre, har et utgangspunkt som er enklere gjenbrukbart, men også disse knutepunktene er i liten grad demonterbare. Hvordan kan byggemetodene i tre bli sirkulære?

Med det positive fokus på bærekraft er det økende fokus på å gjenbruk og ombruk i dagens byggebransje. Samtidig er noe av det mest sentrale vi kan gjøre i dag, å gjøre byggene vi i dag setter opp klare for å kunne gjenbrukes opp mot 100 % om 80 år, når de skal omformes. Samtidig må vi bli flinkere til å renovere byggene vi allerede har. Vi mye å lære av de som bygde Norge før oljerikdommen. Et laftet bygg er ombyggbart. Det er den enkleste formen for ombruk. Stokken er kvistet og tilpasset sin plass, og den plassen kan beholdes, og stokken kan skiftes ut. De eldre husene på gårdene våre har stort sett tømrede kjerner, de kan tas opp og ned, bygges på, og de kan enkelt flyttes. Og er ofte forkledd i sveitserstil i etterkant. Vi har mye å ta med oss fra laftingens tankegang, selv om fremtidens byggeri vil utvide horisonten fra laftebygget, skal vi ta med oss den nøkterne og praktiske tankegangen.

I Norden har vi store skogressurser. I Norge bygger vi større og høyere i tre enn i noen andre land. Men skogressursen er begrenset. En måte å øke bruken av tre, er med løsninger som øker levetiden til trekomponentene. Ombrukbare løsninger må være enkle og logiske. Trekomponentene må ha tverrsnitt som tåler mer håndtering og ha dimensjoner som kan håndteres. Knutepunktene må være konstruert for de- og remontering. Vi må se til at klimapåkjenningen er innenfor tåleevnen. Sammenkobling mot andre materialkomponenter må forbedres og antakeligvis endres. Vi må nytte flis fra rivningstre til nye byggematerialer. Vi må optimalisere logistikken. Det er et stort mulighetsrom i fremtidens sirkulære byggeløsninger.

Vi bør derfor nytte sjansen til lede an utviklingen av sirkulære bygg i tre. Når innsatsfaktorene er fornybare og systemet er sirkulært – først da kan byggebransjen bli klimanøytral.

La oss utvikle sirkulære bygg i tre – nå!