Inderøyheimen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Tidligere hadde kommunen sykehjemmet Inderøyheimen, og nå står en nybygd og moderne institusjon på samme sted som den tidligere, og nybygget har også overtatt navnet.

Hans Kristian Musum har vært prosjektleder for totalentreprenør og prosjektutvikler Skanska. Vi møter ham sammen med anleggsleder Hans Egil Solsem, og Musum forteller at det ble en krevende, men også spennende jobb, ikke minst siden man også skulle rive et eldre sykehjem før byggearbeidene på det nye kunne starte. Og minst like krevende ble det for Skanska i samarbeid med HUS Arkitekter å finne en løsning for et stort bygg som skulle gli inn i omgivelsene som er preget av eldre, lavere trehusbebyggelse med saltak.

– Mange løsninger ble lansert, også en med saltak også på nybygget. Men det ville gjort et stort bygg som i utgangspunktet måtte bli ganske ruvende enda mer dominerende, sier Musum, som også mener den løsningen man til sist valgte ble vellykket.

– Selv om det er et stort bygg, er det blitt både pent og tiltalende. I starten var noen veldig skeptiske, men i ettertid har det stort sett blitt positivt mottatt når man har sett hvor pent det ble, sier han.

Prosessen

Fire leverandører ble prekvalifisert og invitert til å delta i en konkurranse med forhandlinger om totalentreprisen i samspill. En enstemmig evalueringsgruppe valgte Skanska til oppdraget. I begrunnelsen heter det blant annet at tilbudet fra Skanska hadde et konsept som gir et godt grep om situasjonen med god kontakt mot Straumen sentrum.

«Løsningsforslaget har en tydelig hovedadkomst og har en god organisering av de ulike romfunksjonene. Bygningen er kompakt og har en god forbindelse mellom de ulike etasjene. Planløsningen til Skanska Norge AS har lavest bruttoareal og brutto-/nettofaktor av alle leverandørene», het det.

Husum forteller at man fikk bestillingen på utviklingsarbeidet på forsommeren 2020, og etter tre måneder med samspill og utvikling kunne man gå i gang med detaljprosjektering. Kontraktsarbeidet ble bestilt av byggherren i november samme år, og samtidig startet rivningen av den gamle Inderøyheimen. Dette tok tre måneder, og så kunne man gå i gang med utgraving av tomta.

– Og det ble en stor jobb, hele 20.000 kubikkmeter masse måtte fjernes. Og i de mest hektiske periodene av jobben hadde vi bortimot 90 personer i arbeid hver dag, forteller han.

En annen utfordring ble også at tomta grenset opp mot en fredet og urørt gravhaug, som ikke måtte røres.

– For øvrig var gravhaugen helt nedgrodd da vi startet arbeidet, og vi har kappet ned og renset opp i trær og busker der, slik at nå ser det riktig bra ut, sier han.

Miljø og massivtre

Arild Aagesen, som har vært prosjektleder for Inderøy kommune, forteller at arbeidet har vært et miljøprosjekt med mål om å oppnå en samlet reduksjon i klimagassutslipp fra materialer og energibruk i drift på cirka 30 prosent sammenlignet med et referansebygg med betong og stålkonstruksjoner. Videre har det også vært et ønske om bruk av massivtre og lavkarbonbetong, og også gjenbruk av møbler og inventar.

Hans Kristian Musum mener man har innfridd dette, og sier også at det ferdige bygget holder energiklasse A. Bygget er oppført med betongelementer i første og andre etasje, mens det er massivtre i tredje og fjerde.

– Skanska har god erfaring med bruk av massivtre, sier han, og viser til tidligere prosjekter som for eksempel Powerhouse i Trondheim og en ny skole i Steinkjer.

For å imøtekomme kravene er det valgt tekniske løsninger, som omfattende bruk av i alt 900 kvadratmeter med solceller på takene. Dette skal dekke 20 prosent av behovet for tilført elektrisk kraft. En bergvarmepumpe med energibrønner besørger prosesskjølingen og oppvarmingen av bygget i sommerhalvåret. Fjernvarme benyttes som tilleggsoppvarming i vinterhalvåret. Isvannsanlegg i varetar komfortkjølingen i bygget. Nødstrømsaggregat med 100 prosent dekning er installert som en sikkerhet i tilfelle strømbortfall.

Med tanke på økende behov i kommunen er det forberedt for et nytt byggetrinn med 32 boenheter for heldøgns pleie på samme tomt.

Innholdsrikt

Når Inderøy kommune nå flytter inn i bygget sammen med beboerne er det et innholdsrikt kompleks på 8.700 kvadratmeter man har fått til disposisjon.

Arild Aagesen forteller at det er bygd 50 boenheter med omsorgsboliger og behandlingsplasser for heldøgns pleie med tilhørende fellesarealer og administrasjon. I bygget finnes også lokaler for hjemmetjenesten og psykisk helse og miljøtjenester, et legekontor samt seremonirom, driftsrom, vaskeri og kontorer. Av utendørs tilbud er en sansehage.

Ved adkomst til Inderøyheimen via hovedinngangen blir man møtt av en vestibyle med tilliggende allrom. Allrommet er selve hjertet i bygget og skal fungere som et møtested for innbyggere, besøkende, ansatte og beboere fra morgen til kveld. Inderøy kommune har inngått en driftsavtale med Frivillig Inderøy om kafe og kantinedrift i dette arealet. Dagsenteret, som består av aktivitetsrom og hvilerom med tilhørende garderobeanlegg, er et tilbud til hjemmeboende eldre og beboere på helsebygget for aktiviteter, samvær og underholdning.

Treningssalen lokalisert i avdeling for fysio- og ergoterapi, skal benyttes til ulike aktiviteter av både beboere og innbyggere i kommunen.

I bygget er det et stort produksjonskjøkken. I tillegg til å levere mat til beboerne og andre brukere av bygget skal det også betjene andre institusjoner i kommunen, og det er dimensjonert for å kunne lage mat til 200 personer.

Det er også en parkeringskjeller med 40 plasser, alle utstyrt med utstyr for lading av elbil.

Kunst fra nabolaget

Inderøy er også fødested for billedkunstneren Nils Aas. Han var en ledende kunstner i sin generasjon, og regnes som en av Norges aller viktigste billedhoggere. På Straumen ligger Nils Aas Kunstverksted, som er et museum for Nils Aas og et galleri med skiftende utstillinger av nordisk samtidskunst og et aktivt verksted.

Kunstverk fra Aas finnes også i Inderøyheimen. Statuen «Blomstergutten» sto opprinnelig ved inngangen til det gamle sykehjemmet. Under anleggsperioden ble den tatt ned og oppbevart, og nå stor den foran inngangen til nybygget.

Inne i bygger er også Aas representert på en vegg i annen etasje med et kunstverk som har navn «Sol». Musum forteller at det ble demontert av Skanska da man bygde Inderøy oppvekst- og kultursenter i 2013. Nå er det hentet frem fra lager og fått en plass i nybygget.

En annen dekorativ detalj å legge merke til på ulike indre vinduer omkring er et stilisert relieff som viser ett av kommunens landemerker, nemlig tårnet fra den store Skarnsundbrua.

Gode løsninger

Arkitekter bak bygget har vært HUS arkitekter i Trondheim, og sivilarkitekt Lars Christian Koren Hauge beskriver oppgavens om spennende både som prosjekt og prosess, med et godt samarbeid med både entreprenør og byggherre.

– Prosjektet er resultat av en prosjekt-/priskonkurranse i samarbeid med entreprenør (Skanska Norge) som vi vant. Et sentralt tema var utfordringen med å innpasse et stort prosjekt inn i det gamle småskala bygningsmiljøet i strandstedet Straumen. Vi snakker jo om et stort bygg og ikke et hus. I konkurransen kom det ulike forslag på hvordan man skulle gripe dette an, blant annet om man skulle bygge hus med saltak, eller skulle man bygge et bygg med dimensjoner som er gitt innenfor den typologien som denne kategorien bygninger har i kraft av bygningsbredder og kompleksitet. Vi endte opp med å foreslå det siste, og håper at det har vært noenlunde vellykket. Bygget har to hoveddeler, der døgndelen, eller der folk bor, som i sin natur ikke er så veldig utadvendt. Dette er også den største delen med ganske klare regler gitt av funksjonaliteten, og man kan si at vi har forsøkt å gjemme denne delen litt bort oppe på platået. Den andre delen av anlegget, som er utadvendt og som kan skape litt liv også i tettstedet, dagdelen, eller den delen folk besøker på dagtid, har vi derfor prøvd å få mest mulig ut av, både arkitektonisk, funksjonelt og eksponeringsmessig, Folks opplevelse av arkitektur er jo mer preget av mennesker og det vi driver med enn vi kanskje tror. De fineste byggene er de det går mennesker ut av og inn i. Dagdelen er derfor henvendt mot Øvergata med hovedinngang, offentlige funksjoner og en stor grad av det vi kaller dekomposisjon for å få ned skalaen i det store bygget sett opp mot det eksisterende bygningsmiljøet i Øvergata og Straumen. Uten å måtte ty til pastisjen “må se ut som et hus med saltak “, sier han.

– Kort oppsummert kan man si at oppgaven har vært å forene tilsynelatende svært ulike hensyn, til tettstedet, og til den moderne bygningens funksjonalitet og natur.

Og han mener at man i stor grad har lykkes.

– Vi har så langt bare fått positive kommentarer, så vi tror disse grepene har vært relativt vellykket. Vi har så langt ikke fått noen storm av reaksjoner fordi vi ikke har fått det til. Det virker som de grepene vi gjorde har fungert etter intensjonene, sier han.