BundeBygg har nå snart støpt ferdig heis- og trappesjaktene til to av de tre tårnbyggene som virkelig vil ruve i Lillestrøm, med sine 19, 17 og 15 etasjer. Foto: Ole Christian AntonsenFremdriften skal være på nesten ti meter i ukenMeierikvartalet består av flere byggetrinn på til sammen cirka 90.000 BTA, med felles gårdsrom. Det skal bygges rundt 350 leiligheter fordelt på tårnhus og lavere byhus. Ill. Dark ArkitekterOle Christian Antonseni BundeBygg.Tårnene blir høye, og på innsiden merker man dimensjonene på utbyggingen.Teknisk sjef Thore Haugen i Doka Norge forklarer hvordan klatre­systemet fungerer.Ill. Dark ArkitekterIll. Dark Arkitekter

I full gang med å reise Romerikes høyeste boligblokk

BundeBygg har nå snart støpt ferdig heis- og trappesjaktene til to av de tre tårnbyggene som virkelig vil ruve i Lillestrøm, med sine 19, 17 og 15 etasjer. Totalt skal det bygges ut rundt 90.000 kvadratmeter boliger og næringsarealer i Meierikvartalet, med en kontraktsverdi på rundt to milliarder kroner.

Ole Christian Antonseni BundeBygg.

Bak utbyggingen av Meierikvartalet står Meierikvartalet Utvikling AS ved Stor-Oslo Eiendom og jobben utføres i en totalentreprise i samspill av BundeBygg. Dette er den desidert største jobben entreprenørselskapet noensinne har tatt på seg, og de er nå godt i gang med arbeidet. Avtalen ble signert i slutten av oktober 2018, og arbeidene på tomten startet i mars 2020.

Meierikvartalet består av flere byggetrinn på til sammen cirka 90.000 BTA, med felles gårdsrom. Det skal bygges rundt 350 leiligheter fordelt på tårnhus og lavere byhus. I tillegg til boliger blir det næring i 1. og 2. etasje med kafeer, restauranter og butikker. Det skal også inngå et næringsbygg i utbyggingen. Prosjektet er tegnet av DARK Arkitekter.

– Spennende

– Dette er et uhyre spennende prosjekt, med mange utfordrende elementer. Høyden er en ting, men det mest utfordrende er nok den sentrale beliggenheten med viktig infrastruktur på alle kanter. Tett inntil tomten ligger Gardermobanen, og på de øvrige sidene har vi sentrale veier i Lillestrøm, sier prosjektsjef Ole Christian Antonsen i BundeBygg til Byggeindustrien.

Totalt skal det bygges seks boligblokker og to rene næringsbygg på tomten, som er på rundt 13,5 mål. Foruten de tre tårnhusene på 63, 57 og 51 meters høyde, skal det bygges flere lavere bygg. Under bygningsmassen er det også en underjordisk parkeringskjeller på én etasje. De ulike byggene blir ferdigstilt suksessivt fra sommeren 2022.

Artikkelen fortsetter under bildet

Meierikvartalet består av flere byggetrinn på til sammen cirka 90.000 BTA, med felles gårdsrom. Det skal bygges rundt 350 leiligheter fordelt på tårnhus og lavere byhus. Ill. Dark Arkitekter

– Entreprisen vil totalt komme på rundt to milliarder kroner. Det er dermed en omfattende utbygging som stiller store krav til alle parter, legger Antonsen til.

Boligblokken på 19 etasjer blir det høyeste bygget på Lillestrøm og den høyeste boligblokken på Romerike.

I god rute

Han sier de ligger godt i rute i utbyggingen så langt.

– Vi har jobbet sammen om prosjektet med Stor-Oslo Eiendom i flere år, der vi har utarbeidet prosjektet i fellesskap. Det gjør at vi i har tatt mange avklaringer og beslutninger i forkant, og vi jobber tett sammen på alle måter. Det har vært en spennende reise så langt, sier Antonsen.

Arbeidet på tomten startet allerede i januar. Det skulle rives flere næringsbygg på tomten.

– Deretter har vi spuntet rundt og gravd ut tomten, samt utført et omfattende pelearbeid. Vi har benyttet stålkjernepeler som er 80 meter lange, og det skal totalt benyttes 44.000 løpemeter med peler. Som på Romerike ellers består grunnen for det meste av leire og bløte masser, og det er langt ned til fjell, sier anleggsleder Aksel Ruden i BundeBygg.

Deretter startet man arbeidet med å støpe heis- og trappesjaktene til de tre tårnhusene, og de er nå snart i mål med disse to oppgavene. Snart starter man arbeidet med å montere betongelementer for å få på plass råbygget.

– Alt har gått etter planen så langt, og vi har heldigvis heller ikke blitt rammet av koronaproblemer, legger Ruden til.

– Samhandling og godt samspill er viktige stikkord å ha med seg i denne typen oppgaver. Vi bruker i all hovedsak underentreprenører og eksterne leverandører i oppgavene som skal gjennomføres. Vi har flere faste samarbeidspartnere, men også mange vi samarbeider med for første gang gjennom denne utbyggingen. Her er vi helt avhengige av å få på plass gode rutiner og et tett samarbeid for å komme i mål på en god måte, sier Antonsen. Med en såpass stor utbygging vil dette innebære en rekke store underentrepriser, og han peker på at det vil signeres flere store avtaler i månedene som kommer.

Antonsen forteller at det har vært bra salg av boliger i prosjektet, som varierer fra ettroms leiligheter fra rundt tre millioner kroner til fireroms leiligheter på rundt 14-15 millioner kroner på toppen av tårnbyggene.

– Det har vært stor interesse rundt utbyggingen og prosjektet, og det er liten tvil om a t det er flott utsikt fra tårnhusene, mener Antonsen.

Valgte hydraulisk klatring for heis- og trappesjaktene

BundeBygg valgte å inngå et samarbeid med Doka for å etablere et klatresystem for støping av de høye heis- og trappesjaktene til de tre tårnene i utbyggingen på Lillestrøm.

Teknisk sjef Thore Haugen i Doka Norge forklarer hvordan klatre­systemet fungerer.

Prosjektsjef Ole Christian Antonsen i BundeBygg er godt fornøyd med hvordan denne løsningen har fungert.

– Sammen med Doka fant vi frem til en god løsning med hydraulisk klatring for støpearbeidet. Jobben har gått raskere enn forventet, og på en vanlig uke har vi klart å støpe tre etasjer, sier Antonsen. De løfter så fort betongfastheten er på det nivået de ønsker.

Doka har levert klatresystemet SKE50+ og veggformen Framax Xlife plus som er staget fra en side. Turboconstroi har stått for arbeidene og Skedsmo Betong har levert betongen mens Celsa har levert armeringen.

– Så langt har dette fungert helt etter planen, og vi har ikke støtt på noen særlige utfordringer og de som oppstod, løste vi sammen, sier teknisk sjef Thore Haugen i Doka Norge.

Han sier dette konseptet ikke er veldig vanlig å benytte i Norge, men at det brukes regelmessig på denne type konstruksjoner.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Dette prosjektet har en helt passe størrelse for dette systemet. En av hovedfordelene er at man slipper å bruke kran for å flytte forskalingen oppover, og at man kan jobbe mer sammenhengende med tanke på sikkerhetsarbeidet rundt prosessen, legger Haugen til.

Sjaktene klatres hydraulisk på utsiden og en kran klatres med sjaktplattformer på innsiden, i dette prosjektet.

– Systemet kan løfte 20 sylindere samtidig men på disse sjaktene er det kun 14 sylindere. Maks løftekapasitet er fem tonn per parallell løfteenhet, påpeker Haugen.

Både Antonsen og Haugen trekker også frem at selve støpearbeidet går raskt, ikke minst om man bruker aktører som har benyttet løsningen før.

– Det ser vi på denne jobben der alle aktører har benyttet seg av systemet tidligere. Jeg tror ikke det er mulig å jobbe veldig mye raskene enn hva vi har sett frem til nå, legger Antonsen til.

Turboconstroi jobber seks dager i uken og fremdriften skal være på nesten ti meter i uken.

– Dette er sammenlignbart med glidestøp, forteller Haugen.

Antonsen peker på at en av årsakene til at man har fått til dette er bruk av tidlig involvering, også av underleverandører.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Vi ønsker et tett og godt samarbeid med leverandørene våre, og da er tidlig involvering og planlegging sammen viktige stikkord. Det fikk vi til her, og klatrekonseptet er noe vi kom frem til i fellesskap, sier Antonsen.

Hver at de tre heis- og trappesjaktene har et stort volum, og har alle to heiser og to trapper hver.

– Det er en stor og komplisert sjakt. Det gikk med cirka 660 kubikkmeter betong i den største sjakta, sier Antonsen som peker på at de er i ferd med å fullføre tårn nummer to før de skal i gang med det tredje og siste tårnet om kort tid.

– Vi jobber nå sammen med leverandørene for å se på hvordan vi kan forbedre oss enda mer, selv om vi ikke tror det kan jobbes særlig raskere enn vi har gjort frem til nå, påpeker Antonsen.