Trær er en kilde til mange konflikter i norske nabolag. (Illustrasjonsfoto)

Høysesong for nabokrangler om trær

Når trærne begynner å spire, spretter naboer ut for å krangle om trær som skygger for sol og utsikt, gir allergier eller for mye løvnedfall på naboens eiendom.

Noen har da blitt fristet til å ordne opp i dette selv, og har funnet frem både øks og motorsag. Det er ikke så lurt, ifølge en pressemelding fra Huseiernes landsforbund.

I en dom fra Høyesterett i 2015 måtte naboen betale 40.000 kroner i erstatning til den naboen som eide de ulovlig felte trærne. I tillegg måtte han betale flere hundre tusen i saksomkostninger.

- Man bør ikke la seg friste til å løse tvisten ved å hugge ned trær selv. Vi har sett flere eksempler på at urettmessig hugst av naboens trær har medført erstatningsansvar på flere hundretusen kroner. Erstatningen blir fort stor blant annet fordi store trær må gjenskaffes i utlandet og kjøres med trailer til Norge, og man trenger bistand til planting og ettersyn av trærne. I tillegg til dette kan man bli idømt saksomkostninger for retten. Når trærne er borte er det også vanskelig å bevise at trærne har vært til sjenanse. Det beste utgangspunktet for en god løsning er å ta en prat med naboen over gjerdet. Lar det seg ikke gjøre å bli enig, bør man rådføre seg med advokat, slik at man er sikker på at man har forstått regelverket riktig. I verste fall må partene til domstolene for å få løst tvisten. Det skjer heldigvis ikke så ofte, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Naboloven § 3 har bestemmelser om når trær er ulovlige:
Treet må være til skade eller særlig ulempe. Skaden må være påviselig, for eksempel at skyggen fra treet gjør at planter vokser dårlig eller dør, eller at treet er skadet og kan falle ned over hus og mennesker. Særlig ulempe betyr at ulempen klart må overstige bagatellnivået. For øvrig kan ulempen bestå i nærmest hva som helst, fra skygge for sol og hinder for utsikt til forverrede allergiplager. Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.

Er det nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så skal det stå. Kravet er ikke veldig strengt, men man må kunne dokumentere en nytteverdi av treet. Det må for eksempel gi ly for vær og vind, eller skjerme for innsyn. Det kan også være estetiske eller affeksjonsmessige årsaker til at det skal bli stående

Omfattes ikke de omstridte trærne av § 3, må den generelle regel i nabolovens § 2 brukes. Den omfatter all slags aktivitet på egen eiendom, også trær.

- Veldig kort går den ut på at man ikke må foreta seg noe på egen eiendom, inkludert å ha trær, som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen, påpeker advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.