Høyre om Raymond Johansens boligsatsing: - Et gufs fra 1970-tallet

– Dette fremstår som et gufs fra 1970-tallet, sier bystyrerepresentant Pia Farstad von Hall (H).

Hun tror ikke på alle virkemidlene byrådsleder Raymond Johansen (Ap) presenterte på mandag. Unntaket er forslaget om å satse på leie til eie-boliger.

– Vi hadde subsidierte kommunale boliger på 1960 og -70-tallet, men det var en politikk som endte opp med lav kvalitet og sosiale problemer. Det ble til slutt et mål for alle å avvikle denne politikken på 1980-tallet, sier hun til Byggeindustrien.

Mener Stortinget bør regulere

Farstad von Hall fremholder at Høyre mener det er viktigere å holde fast på selveierdemokratiet og regulere boligmarkedet med skatteregler vedtatt av Stortinget.

– Boliglånsforskriften har fungert positivt og har stagget prisutviklingen i Norge. Resultatet er at flere kan kjøpe sin egen bolig, sier hun.

Hun poengtere at det ikke er noen politisk uenighet om leie til eieordninger.

– Denne ordningen foreslo Høyre i fjor, men da ville ikke Arbeiderpartiet støtte oss. Nå kommer de med forslaget selv, fastslår hun.

Farstad von Hall mener at Husbanken kan brukes som et verktøy for blant annet å etablere leie til eieordninger.

– Fungerer Husbankens rolle i Oslo når man ser den galopperende utviklingen som har vært i boligprisene de siste årene?

- Ja. Husbanken sørger for at det kommer tilbud av boliger som ellers ikke hadde kommet ut i markedet, sier hun.

Bekymret for lav reguleringstakt i Oslo

Farstad von Hall mener at det viktigste Oslo kommune kan gjøre for å bidra til flere boliger og et lavere prispress, er å regulere flere boligprosjekter. Nå er hun derimot svært bekymret for den lave reguleringstakten i hovedstaden.

– I 2018 fikk bystyret 810 boliger inn til behandling, så langt i år er det kun regulert 204 boliger. Det er langt unna behovet for å opprettholde boligreserven i Oslo, sier hun.

– Hvor er flaksehalsen slik du opplever det?

– Høyre observerer at byrådet har stoppet mange saker i påvente av områdereguleringer. Samtidig tar saksbehandlingen i Plan- og bygningsetaten tid. Men vi stiller et spørsmål ved hvorfor det tar så lang tid som det gjør med enkelte reguleringsplaner, sier hun.

– Feil å rote med en vellykket boligpolitikk

– Hvorfor mener du byrådet bommer med forslaget. Det ligger vel gode intensjoner bak?

– Byrådet tar tak i viktige problemstillinger, også Høyre er opptatt av å finne løsninger som gir et boligmarked for alle. Det må bygges flere boliger, da blir det også enklere for folk å kjøpe sin egen bolig, men da må det reguleres mer. Samtidig har Stortinget virkemidler de kan bruke gjennom skattesystemet og boliglånsforskrifter. Det vet vi virker positivt, sier hun.

– Oslo har helt klart sine sosiale utfordringer. Kan ikke forslagene bidra til mindre segregering?

– Den norske boligmodellen har vært en stor suksess når det gjelder sosial mobilitet og integrering. Folk som eier boligen sin tar også vare på den. Andre land er misunnelige på vår vellykkede boligpolitikk. Derfor mener Høyre at det blir feil å begynne å rote med den, fastslår bystyrerepresentanten.

– I dag har en enslig sykepleier i praksis nesten ikke mulighet til å kjøpe en egen bolig i Oslo. Er det en vellykket boligpolitikk?

– Det er her jeg mener Husbanken kan bidra til å legge til rette for boligprosjekter som fungerer for denne kjøpegruppen. Vi vet at private utbyggere jobber med ulike konsepter blant annet med boligkollektiv der de kombinerer mindre boliger med fellesareal. Det bidrar til at terskelen for å komme inn på boligmarkedet senkes, sier hun.

Farstad von Hall mener også at OBOS sin Bostart ordning er positiv.

Mener leilighetnormen har utspilt sin rolle

– Mange små og trange leiligheter øker vel ikke bokvaliteten i Oslo?

– De minste leilighetene man kan bygge er 30 til 35 kvadratmeter. Jeg mener det kan være en god bolig, særlig hvis den i tillegg har et fellesareal. Høyre er også for å fjerne leilighetsnormen. Den har utspilt sin rolle. Så får man heller vurdere fra prosjekt til prosjekt hvilken type leiligheter og størrelser som er fornuftig, men dette er et felt hvor eiendomsutviklerne selv har mye kompetanse, sier hun.

Marcussen: – Kan ikke fortsette med de samme løsningene

Hanna E. Marcussen (MDG), byråd for byutvikling i Oslo skriver til Byggeindustrien at boligprisene har steget med 200 prosent de siste femten årene.

– Det har blitt så dyrt å kjøpe bolig at selv folk med middels god råd ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Om denne utviklingen fortsetter risikerer vi at byen vår bare blir for de som har god råd, mens de med dårlig til middels god råd rett og slett må flytte ut av byen for å få seg bolig. Det må vi som politikere ta på alvor, og da kan vi ikke bare fortsette å satse på de samme løsningene vi har prøvd i tiår etter tiår, er hennes kommentar til Høyres uttalelse om at byrådets forslag er et gufs fra 1970-tallet.

Skal ikke kreve stor grad av kommunal subsidiering

Marcussen fastslår at hovedmålet for den nye boligpolitikken er at flere skal kunne eie og leie bolig billigere.

– Vi har brukt mye tid på å se på erfaringer fra andre kommuner og land for å finne ut hvilke løsninger som kan være aktuell for Oslo. Det første steget nå er å teste ut forskjellige løsninger, og så skal erfaringene gi grunnlag for å finne ut hvilke løsninger vi skal satse på. Et av de viktigste kriteriene er at løsningene vi satser på ikke skal kreve en stor grad av kommunal subsidiering, skriver hun.

Hun forklarer at det blir en forsiktig start, men at prinsippene er banebrytende.

– For første gang siden 1980-tallet tenkes det nytt rundt boligpolitikk i Oslo. Målet vårt er at boligpolitikken skal bli et av de viktigste verktøyene for å bevare mangfoldet og redusere forskjellene i byen vår, skriver hun.

– Må også rette opp feilene i boligmarkedet

Hun poengterer at den del avløsningen er å bygge flere boliger.

– Det gjør vi. Dette byrådet bygger flere boliger nå enn befolkningsveksten tilsier at vi trenger, og tallene viser at vi samlet sett både bygger mer og regulerer mer enn det forrige byråd gjorde. Men vi kan ikke bare bygge oss ut av dette. Om vi skal rette opp igjen feilene i boligmarkedet må vi våge å tenke nytt, vi må satse på rimelige boliger for den store gruppen som ikke kommer seg inn på boligmarkedet.

– Hvorfor tar det så lang tid med reguleringsplanene i Oslo? Er det for lite kapasitet til saksbehandling i kommunen, eller er det andre faktorer som spiller inn?

– Antallet nye reguleringer vil svinge fra år til år, men reguleringsreserven vår er rekordhøy fordi vi har prioritert høyt å regulere nye boliger, så her er det nok av muligheter å gå i gang med for utbyggerne. Det er forøvrig planer for flere nye områder på gang og hvor det blir mulighet for tusenvis av nye boliger; Filipstad, Skøyen, Rødtvet og Skullerud, fastslår Marcussen.

Byråden tror ikke eiendomsprisene vil gå opp ved at det nå testes noen nye veier inn i boligmarkedet og at private aktører gjør det samme.

– Formålet er jo å gjøre det lettere å etablere seg. Vi som kommune skal gjøre vår del av jobben, og så er vi veldig opptatt av å legge til rette for private aktører som vil bidra til å gjøre det lettere for folk å få sin egen bolig, skriver hun.