– Med dagens tillitsbaserte løsning blir ordningen med sentral godkjenning etter mitt syn et innbilt kvalitetsstempel og en bløff, sier Johan Slåtsveen, tidligere saksbehandler i Direktoratet for byggekvalitet avdeling for sentral godkjenning.

Hevder sentral godkjenning er en bløff

Johan Slåtsveen, tidligere saksbehandler i Direktoratet for byggekvalitet, mener ordningen med sentral godkjenning blir et innbilt kvalitetsstempel så lenge man driver en tillitsbasert saksbehandling.

Skal gjøre det lettere å være seriøs

Johan Slåtsveen begynte som saksbehandler ved Direktoratet for byggekvalitet avdeling for sentral godkjenning i Gjøvik i mai 2012. Allerede første dagen ble han advart mot søknader med falske opplysninger, spesielt fra to frittstående konsulentselskaper som bistår foretak med å søke sentral godkjenning. Ifølge Slåtsveen var det å regne som vanlig at de fikk inn søknader med blant annet løgn om påstått ansvar i referanseprosjekter og feil utdannelse.

Sjokkert

Etter å ha fått kjennskap til at avdeling for sentral godkjenning hadde utfordringer knyttet til søknader med falske opplysninger, ble Slåtsveen meget overrasket over at det ikke ble stilt strengere krav til dokumentasjon for utdannelse og praksis.

– Det viste seg at det praktiseres en tillitsbasert saksbehandling hvor foretakene selv eller konsulentselskapene som bistår foretakene med søknaden, kun trenger å skrive ned hvilken utdannelse som finnes i foretaket og referanseprosjekter beskrives med egne ord sammen med anleggsadresse eller matrikkeladresse, opplyser Slåtsveen.

Han mener denne type praksis åpner for juks med søknadene og trekker blant annet frem et eksempel der et konsulentselskap brukte kommunale saksnummer fra barnehageopptak som saksnummer for referanseprosjekter.

– Når man praktiserer en tillitsbasert saksbehandling er det mye vanskeligere for saksbehandlerne å fange opp juks. Jeg er sikker på at det er mange som har fått godkjent ansvarsområder de ikke har rett på, sier Slåtsveen.

Får støtte

Johan Slåtsveen får støtte fra to tidligere kolleger som ikke lenger jobber i avdeling for sentral godkjenning.

– Jeg var borti søknader med falske opplysninger flere ganger og da vi tok direkte kontakt med foretakene og konfronterte de med opplysningene konsulentselskapene hadde oppgitt, skjønte de ofte lite. Det er selvsagt visse krav til dokumentasjon i søknadsprosessen, men generelt er det alt for enkelt å få sentral godkjenning, sier Slåtsveens eks-kollega.

– Utforingen er at det til tider er for mange søknader som skal behandles på relativt kort tid av få saksbehandlere. Noen ganger er det rett og slett ikke kapasitet til å etterprøve at alt av opplysninger i søknadene er riktig, fortsetter den tidligere medarbeideren i avdeling for sentral godkjenning på Gjøvik.

– Jeg kan bekrefte at vi fikk inn mange søknader med uriktige opplysninger, spesielt fra to av konsulentselskapene. Da jeg jobbet der var det helt sikkert firmaer som fikk sentral godkjenning basert på feilaktige opplysninger, sier en annen av Slåtsveens eks-kollegaer.

Kommer med krass kritikk

Johan Slåtsveen la aldri skjul på sitt syn på den tillitsbaserte saksbehandlingen i tiden han jobbet i avdeling for sentral godkjenning.

– Hele veien kjempet jeg for at utdannelse og praksis skulle dokumenters i form av obligatoriske vedlegg til alle søknader. Paragraf 11-1 i byggesaksforskriften er etter mitt syn veldig klar på dette området. Jeg mener den tillitsbaserte saksbehandlingen strider med lov og forskrift, sier han.

Sa opp jobben

I juni valgte Slåtsveen å si opp jobben i avdeling for sentral godkjenning. Han jobber nå som kommunal byggesaksbehandler i Søndre land kommune i Oppland.

– Med dagens tillitsbaserte løsning blir ordningen med sentral godkjenning etter mitt syn et innbilt kvalitetsstempel og en bløff. De aller fleste firmaene er seriøse og fortjener sin sentrale godkjenning, men hvordan skal vi stole på en ordning som baserer seg på tillitt. Jeg kan ikke stå for en slik ordning, sier Slåtsveen.

Steinar Fretheim, avdelingsdirektør for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet (t.v) og direktør Morten Lie, mener den tillitsbaserte saksbehandlingen er nødvendig for at ordningen skal fungere.

– Må være tillitsbasert

– Vi behandler opp mot 9000 søknader om sentral godkjenning i året og da må deler av saksbehandlingen være tillitsbasert, sier Steinar Fretheim, avdelingsdirektør for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet.

– Når vi får inn en søknad der referanseprosjekter er fylt ut med gårds- og bruksnummer, pluss byggesaksnummer og søknaden ellers ser ok ut, må vi ta stilling til om vi skal sjekke med kommune om informasjonen er riktig, eller om vi skal si at søknaden ser greit ut. Modellen er bygd opp på tillitt og man kan selvsagt diskutere hvor langt vi skal dra dette, men hvis vi alltid skal hente inn dokumentasjon på at alt er riktig har vi en kjempeutfordring, fortsetter han.

Avdelingsdirektøren vet det finnes eksempler på søknader med uriktig informasjon og han liker det svært dårlig, men Fretheim gjentar at det vil være svært krevende å få ordningen til å fungere hvis saksbehandlerne ikke har tillit til at informasjonen som blir sendt inn er korrekt.

Krevende balanse

Direktør Morten Lie i Direktoratet for byggekvalitet beskriver en virkelighet med opp mot 9000 søknader i året, der direktoratet ved cirka 1/3 av søknadene ber om tilleggsinformasjon fordi søknaden ikke er dokumentert godt nok eller saksbehandleren får mistanke om at noe er galt.

– Ordningen med sentral godkjenning har en slags balanse som er krevende. Det er en frivillig ordning som skal være rimelig, effektiv og ubyråkratisk. Ordningen er i dag selvfinansierende, og dersom vi skal ha en mer omfattende saksbehandling av søknader vil dette føre til et høyere årsgebyr enn vi har i dag. Vi må derfor hele tiden vurdere hvor mye dokumentasjon vi skal be om og hvor mye ressurser vi skal bruke på hver søknad, sier Lie.

Ønsker digitalisering

Både Morten Lie og Steinar Fretheim mener det nå skjer mye spennende utviklingsarbeid rundt ordningen med sentral godkjenning. De er blant annet positive til forslagene som BNL-utvalget nylig presenterte på vegne av en samlet byggenæring.

– Det er blant annet foreslått at vi skal få tilgang til de digitale utdanningsregistrene og dette tror jeg er en riktig vei å gå. Når ordningen skal videreutvikles må vi gå bort ifra papirdokumentasjon og heller se på muligheter for å hente inn mer informasjon digitalt. Utviklingsarbeid handler om å gjøre ting enklere for både oss og for de som skal søke om sentral godkjenning, sier Lie.

Han tilføyer at det dessverre ikke finnes noe enkel måte å hente opp referanseprosjekter digitalt hos de ulike kommunene, men han håper de også på dette området vil finne bedre måter å jobbe på i årene som kommer.

– Vi støtter BNL sitt forsalg om at deler av saksbehandlingen skal bli helautomatisert. Vi erkjenner at dagens ordning kan utvikles og forbedres, men samtidig er ordningen så bra at BNL ønsker å ta dette videre og bygge morgendagens ordning på dagens modell, poengterer Steinar Fretheim.

Du kan lese hele denne saken i nummer 14. av Byggeindustrien.