Haslum Elvepark

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Haslum Elvepark ligger i et transformasjonsområde med nærhet til Avløs og Haslum t-banestasjoner langs Kolsåsbanen i Bærum. BoligProsjektet består av to eiendommer på hver sin side av Neslia på Haslum, hvor det tidligere var et industriområde med blandet bygningsmasse.

Haslum Elvepark har en variert boligmiks fordelt på 78 leiligheter i tre punkthus over tre og fire etasjer, samt 24 rekkehusleiligheter. I blokkene varierer boligene fra 40 til 124 kvadratmeter, mens rekkehusleilighetene er fra 86 til 118 kvadratmeter fordelt på to og tre plan.

De tre punkthusene har underliggende felles parkeringskjeller for alle boligene i prosjektet. Under bakken er det også bodanlegg og sykkelparkering

Byggherre er Neslia Utvikling AS. Selskapet er eiet av Vedal sammen med flere profesjonelle eiendomsinvestorer som Vedal har samarbeidet med i en årrekke. Vedal Utvikling har stått for konsept- og prosjektutviklingen, mens Vedal Entreprenør har vært ansvarlig for gjennomføring av totalentreprise i samarbeid med byggherre og Alliance Arkitekter.

Måtte nedskalere prosjektet

Christopher Huun i Vedal Utvikling opplyser at tomtene i Neslia 1 og Nesveien 11 ble ervervet i 2015/16. Tomtene er på cirka fem mål hver, og gaten Neslia danner et naturlig skille mellom eiendommene. Tidligere huset Neslia 1 et veveri, som senere ble omgjort til industri og lagervirksomhet, mens Nesveien 11 inneholdt et blikkenslagerverksted, kontorarealer og noen hybler.

– Vi vurderte Haslum som et potensielt fremtidig transformasjonsområde fra industri til bolig, med sentral plassering i forhold til offentlig infrastruktur og Kolsåsbanen. De skjemmende byningskroppene som sto der fra før sperret mot Øverlandselven, og her så vi en mulighet for gode fremtidige bokvaliteter. Vi ønsket å utforme et prosjekt som virkelig ga noe tilbake til omgivelsene, sier Huun om bakgrunnen for prosjektet.

Reguleringen gikk imidlertid ikke helt etter planen fra byggherres side.

– Vi opplevde reguleringen som litt krevende. Selv om vi nå er veldig fornøyd med prosjektets arkitektur og plangrep, hadde vi forventet en mer forutsigbar prosess i tråd med intensjonene i kommuneplanen og planprogrammet, sier Huun.

Opprinnelig var det planlagt kun for blokker med leiligheter, men her satte Bærum kommune foten ned og forlangte nedskalering av prosjektet. Ifølge Budstikka falt ikke blokker på seks etasjer i god jord hos politikerne da reguleringsforslaget ble lagt frem i planutvalget.

Utbygger fikk heller ikke tillatelse til å bygge takterrasser på de tre punkthusene, noe Huun mener var et stort tap for prosjektet.

– Utfordringen ble dermed å finne andre grep som kunne erstatte dette. Løsningen ble ekstra store balkonger til leilighetene som kompensasjon for tapte felles takterrasser, sier han.

Omfattende grunnarbeider

Grunnarbeidene kom i gang i august 2019 og pågikk i nærmere 12 måneder før man kunne starte på råbygget. Prosjektleder Synne Sveipe i Vedal Entreprenør forteller at det var en omfattende og tidkrevende prosess.

– Tomta ligger i en fjellskjæring, og det har vært den største utfordringen med grunnarbeidene. Vi har sprengt ut 22.000 faste kubikk, noe som har medført mye massetransport. Mesteparten er kjørt bort, men vi har også brukt masser på steder av tomten der det var noe lenger ned til fjell, sier hun.

Sveipe peker på at tomtas beskaffenhet var krevende også i forhold til naboene. Flere eneboliger ligger på toppen av åskammen/fjellskjæringen med direkte innsyn ned i byggegropa.

– Vi var nødt til å sømbore hele fjellskjæringen, noe som innebar mye pigging. Dette har medført mye støy og belastning for naboene, derfor jobbet vi mye med å optimalisere fremdriften i denne perioden. Vi etablerte også en egen nabokontakt, sier Sveipe.

Hun forteller at grunnarbeidene til boligblokkene og rekkehusleilighetene gikk parallelt, men at grunnforholdene var mindre omfattende på den delen av tomta hvor rekkehusene ligger.

– I Vedal har vi ikke bygget rekkehus før. Det var derfor viktig å knytte til seg en partner med høy kompetanse på slike bygg. Moment Bolig ble valgt, og i samarbeid med dem har vi skreddersydd boligene og gitt dem høy kvalitet. På den måten har de bidratt til å løfte hele prosjektet og gitt et godt og variert bomiljø, sier Sveipe.

Vedal Entreprenør utførte grunn-, betong- og utomhusarbeider selv, mens Norgeshus/Moment Bolig satte opp rekkehusleilighetene i en totalentreprise.

Sveipe forteller at man heller ikke på dette prosjektet kom utenom pandemien.

– Vi fikk smitte på byggeplassen i vinter, men var raske på labben og stengte ned på eget initiativ og påla folk å teste seg. Det var et godt grep, og resultatet er at vi har kommet oss gjennom pandemien uten konsekvenser for hverken helse, fremdrift eller økonomi, sier hun.

Konstruksjon, tak og fasader

Punkthusene er fundamentert på fjell og utført med bærekonstruksjon i stål og betong. Under de tre blokkene er det bygget en stor plassbygd parkeringskjeller som er felles for både blokkleiligheter og rekkehus. Oppover i råbygget er det brukt plattendekker og skallvegger.

De tre punkthusene er forblendet med tegl i tre ulike fargenyanser. Alle leilighetene har romslige balkonger med rekkverk i stål, og på taket er det lagt sedum. Hver av blokkene er delt inn i i tre mindre volumer for å skape varierte fasader og uterom.

Rekkehusleilighetene danner fire rader med et gatetun i midten og er nøye plassert i terrenget med noe forskyvning av husene slik at inngangspartiene blir mer private. Boligene har trekledning, og alle har balkonger og/eller terrasser. Av de totalt 24 leilighetene har 13 henvendelse både mot tunet, mot grøntdraget og Øverlandselva. Fem av rekkehusleilighetne går over to etasjer, de resterende har tre etasjer. På de største enhetene er den tredje etasjen trukket inn.

Påkostede utomhusområder

Utbygger har lagt mye ressurser i utomhusarealene, hvor det er plantet rikelig med stauder, busker og trær. Det er også flere lekeplasser og møteplasser med benker på området.

Sveipe opplyser at kommunen har lagt stor vekt på at prosjektet skal harmonere med omkringliggende natur og turområder. Hele området knyttes sammen med stier og adkomstveier som fører ut til elvefaret.

– Det er regulert inn en tursti som går gjennom hele bebyggelsen og forbinder Øverlandselva med prosjektet, noe som også var et krav fra kommunen, sier Sveipe.

Hun forteller at både entreprenør og byggherre i samarbeid med arkitekt har brukt mye tid på kna prosjektet for at det skal bli et best mulig bomiljø.

– Det kan ofte være en balansegang mellom arkitektur og bomiljø. Her synes jeg man har fått til et godt forhold mellom gode boliger og et pent arkitektonisk uttrykk, sier prosjektlederen og ønsker samtidig å understreke det gode samarbeidsklimaet i prosjektet.

– Det har vært et veldig respektfullt samarbeid i alle ledd, både internt på brakka, i prosjekt- organisasjonen, med byggherre, rådgivere og underentreprenører på byggeplassen. Det har vært gode prosesser som har ført til et sluttresultat vi er veldig godt fornøyd med. Det gjenspeiles også i at det var null feil på overlevering, avslutter Sveipe.

Arkitektur

Prosjektet er tegnet av Alliance Arkitekter, og ifølge deres beskrivelse åpner prosjektet opp og forsterker tilknytningen til Øverlandselva med et nytt grøntdrag fra øst til vest gjennom området. Romslige og varierte uteoppholdsarealer mellom husene gir lys og luft og tilrettelegger for mangfoldig lek og liv.

Arkitekten peker også på at punkthusene underordner seg høydedraget i vest og rammer inn Neslia og en ny gangsti gjennom området. Husene varierer fra to til fire etasjer og trapper seg ned mot nabolaget. Hvert punkthus er underdelt i tre mindre volumer for å skape varierte fasader og uterom. Organiseringen på tomten gir plass til utearealer for lek og variert beplantning.

Når det gjelder fasadene i murt tegl, finner de sin referanse i vognhallene ved Avløs stasjon like i nærheten. Det er valgt varme og lyse farger. Alle boligene har rikelig med vinduer og romslige balkonger eller terrasse. Planløsningene er varierte og arealeffektive for å kunne huse forskjellige mennesker i ulike livsfaser, og i prosjektet er det valgt varige, robuste og miljøvennlige løsninger, ifølge arkitekten.