Hvor tar den norske økofrukten veien?

Hvor mye norsk økofrukt og -bær finnes det, og hvor tar den veien? Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har gransket dette i en spørreundersøkelse blant produsenter av Debio-godkjent frukt og bær.

Ett av målene med prosjektet har vært å komme med et estimat på den totale avlingen av økologisk frukt og bær i Norge, samt hvilke omsetningskanaler produsentene benytter seg av.

Epler dominerer
Det kommer blant annet fram at økologiske epler er totalt dominerende idet de står for 68 prosent av den totale avlingen økologisk frukt og bær, mens plommer bare står for 9 prosent.

Mange av produsentene er småprodusenter med mindre enn 5 dekar, dette gjelder for halvparten av fruktprodusentene og 67 prosent av bærprodusentene. Men en undersøkelse blant epleprodusentene viser at det er de med minst areal som produserer mest per dekar.

Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller i produktiviteten til de økologiske produsentene, og høye avlingstall per dekar for noen viser at det er et potensial for forbedring hos de med lave avlingstall.

Bærsalg fra gården
Når det gjelder omsetning, selges de fleste økologiske epler og plommer til fruktlager eller industri, mens det meste av bringebær, jordbær og blåbær selges direkte fra gård eller til butikker og mindre grossister. Det kommer også fram i undersøkelsen at mange som er registrert hos Debio med frukt- og bærareal ikke produserer for salg, men til eget bruk.

Økologisk matproduksjon
Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk.

Videre sier Regjeringserklæringen at Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne, og at regjeringen vil styrke dette området. Regjeringen ønsker at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder.