Les Byggeindustrien digitalt
De siste 20 årene har skogen i Troms økt med 4,7 millioner m3. Det er mest lauvtrær, men også grana er i ferd med å vokse seg stor og over større arealer. Fotosyntesen i skogen i Troms fylke binder hvert år 400.000 - 500.000 tonn CO2.
- I Troms er ni av ti trær lauvtrær - de fleste bjørketrær. Bare ett av ti trær er bartrær som gran og furu. Det er litt mer furu enn gran, forklarer Steinar Alm, rådgiver ved Skog og landskaps regionkontor i Tromsø og mangeårig feltarbeider for Landsskogtakseringen.
Skogen i Troms har blitt kartlagt i perioden 2005-2009, og stikkord fra den ferske rapporten "Statistikk over skogforhold og skogressurser i Troms", er karbonbinding, vedhogst og en aldrende skog, men først og fremst at grana blir stadig mer vanlig.
- Nå begynner granplantingen å gi store utslag. Det har vært en seksdobling i tømmervolumet av gran i Troms fylke de siste 20 årene, forteller Alm. I følge Landsskogtakseringen har granvolumet i Troms økt fra 0,2 til 1,2 millioner m3 de siste 20 årene. Det har også vært en voldsom økning i mengden lauvtrær.
- Ja, det har vært en voldsom økning i mengden lauvtrær. I dag er det om lag tre ganger så mye lauvtrær som det var i 1930. Imidlertid har den årlige tilveksten gått noe ned de siste årene, noe som kan skyldes både aldersfordelingen hos bjørkeskogen og gjentatte angrep av bjørkemåler, sier Alm.
I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er salgsavvirkningen i fylket på rundt 5.000 m3 per år, men mesteparten av lauvtrærne hogges til ved og kommer i tillegg til dette.
- Det er en nokså stor avsetning på lauvtre til ved. Oversikter over innmålt virke rapportert til SSB viser at det er relativt lite industrivirke fra skogen i Troms, men at mye av uttaket går til eget bruk, forteller Alm.
- Om skogen i Troms blir stående alt for lenge øker den naturlige avgangen. Det er lite planting, skogen eldes og det er lite hogstmoden granskog. Det er annerledes i Nordland sør for Saltfjellet, der det er naturlige granbestand, forklarer Alm.
Mer skog klar for hogst
I følge Alm er det mer skog tilgjengelig for hogst enn det som tas ut i dag. - Om det er vilje til avvirkning, så er det mer kvantum tilgjengelig, påpeker han. - Grana vil dreie hogstsortimentet om noen tiår, og om 50-60 år vil grana virkelig bli noe å snakke om. Alm forklarer at det i dag ikke er noe påtrykk for å plante til med gran, men at det kanskje blir mer aktuelt igjen i framtiden, nå som det er et økt fokus på klima og karbonbinding.
Å, nå telte han deg også
Det er Landsskogtakseringen ved Skog og landskap som står bak kartleggingen av skogen i Nordland, Troms og Finnmark.
De første skogtakseringene i Norge startet i 1919, og de første oversiktene over skogressursene i Nord-Norge ble utarbeidet allerede for 80-90 år siden. I begynnelsen var det bare fylkesvise skogtakster. Fra 1986 startet et mer ensartet opplegg med ca. 13 000 permanente prøveflater over hele landet i tillegg til såkalte temporære (engangs)-flater i hvert fylke. De sistnevnte velges ut med tanke på å gi større nøyaktighet for det enkelte fylke.
I alt er det rundt 2 400 prøveflater i skog og tresatt mark i Troms fylke, hvorav ca. 870 permanente. Hver av de permanente prøveflatene blir oppsøkt og nytaksert av en ansatt fra Skog og landskap hvert femte år.
- På denne måten rulleres skogtakseringen og vi kan gå ut med nye tall fortløpende, forklarer Alm.
Til lands, til vanns og fra luften
Skog og landskap har også planer om å benytte fjernanalyse for taksering av skog i Nord-Norge - Ja, ved hjelp av flyfoto eller laserskanning fra fly kan vi også få en oversikt over skogarealene. Det er ikke alltid like lett å skille de ulike artene fra hverandre på bilder, og vi må nok ty til verifisering av feltarbeidere som faktisk beveger seg ute i terrenget i feltsesongen, men slik fjernanalyse vil i framtida kunne være til uvurderlig hjelp i kartleggingen, påpeker Alm. Skogarealet i Finnmark er også kartlagt og vil bli presentert i løpet av høsten.