Les Byggeindustrien digitalt
Norsk Pyntegrønt en landsdekkende organisasjon for produsenter av juletre og klippegrønt. De gir en rekke gode tips og råd om valg av juletre, kvalitetssjekk, stell, samt gir en oversikt over hvor i landet du kan hugge tre selv.
Hage.no deler her disse rådene med sine lesere:
Still krav til kvaliteten
Oppfatningen om hva som er et pent juletre, varierer fra person til person.
Om du vil ha det stort eller lite, bredt eller smalt, gran eller edelgran er ditt valg. Uavhengig av dette bør du se etter:
- At fargen er ensartet med tett og fyldig nålsetting.
- Det bør være et naturlig forhold mellom høyde og bredde. Bredden skal ikke være større enn høyden. Omkretsen skal være jevn, og det samme skal avsmalningen mot toppen være.
- Greinkransene skal være jevnt fordelt. Avstanden mellom greinkransene skal ikke være for stor, men slik at treet virker tett og fyldig.
- Treet skal ha en rett stamme og bare ett toppskudd.
- Treet skal være symmetrisk med jevn fordeling av greinene rundt hele treet. Det skal ikke forkomme knekte eller døde greiner.
Slik måles høyden
Juletreets høyde måles fra sagsnittet og til det punktet på toppskuddet hvor øverste greinkrans kan nå, når disse bøyes opp langs toppskuddet.
Edelgrana har tatt markedet
Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen. I dag kommer en økende andel av juletrærne fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser til ferdige juletrær.
En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt A/S i 1998 viste at hele 64 pst av Norges befolkning foretrekker vanlig gran som juletre, mens 10 pst bruker edelgran. 8 pst sverger til furu, mens 8 pst kan variere sitt treslagsvalg.
Av de siste 10 pst velger noen et juletre i plast, mens andre ikke har juletre i det hele tatt på grunn av at de er bortreist eller de feirer ikke jul.
Hele 86 pst sier at de helst foretrekker et norsk juletre, og ca. 2/3 av de spurte betaler gjerne litt mer for å få dette.
Og helst skal treet være over 1,5 meter. De siste årene ha selgere over hele lander rapportert om at edlegrana selger best. Mange torghandlere melder om 60 prosent andel edelgran.
Aktuelle treslag til juletre
Fjelledelgran: Fjelledelgran vokser naturlig over store områder i det vestlige Nord-Amerika. I juletresammenheng er fjelledelgran å regne som en norsk spesialitet. Den regnes for å være blandt de mest smaltvoksende treslagene. Svært aromatisk lukt, suveren nålefasthet og stor fargevariasjon er blandt egenskapene til fjelledelgranen.
Nordmannsedelgran: Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Tyngdepunktet for dyrking i Norge er Rogaland, Vestfold og Agder. Den er noe videre i formen enn fjelledelgran. Baret er svært fyldig, med blanke, mørkegrønne nåler. Greinvinkelen er svakt reisende som gir en dekorativ etasjering med god plass til hengende pynt mellom greinkransene. Holder godt på nålene i flere uker i stuetemperatur. Nordmannsedelgran har ingen aromatisk lukt.
Vanlig gran: For mange nordmenn er vanlig gran juletreet. Vanlig gran vokser over hele landet og er velegnet som juletre. Gode egenskaper som ofte trekkes fram er at den er smaltvoksende og har god lukt.
Furu: Bruk av furu til juletre har særlig tradisjon i områder med lite naturlig gran. Nålene sitter to og to sammen og kan variere i lengde fra 2 – til 6 cm. Furu har god holdbarhet som juletre.
Serbergran: Som navnet sier kommer den fra Serbia. Serbergran ligner på edelgran på grunn av nålene som gjør baret sølvglinsende og levende. Den har en slank vekstform og myke greiner. Den holder bedre på nålene enn vanlig gran.
Engelmannsgran: Engelsmannsgran vokser naturlig i Rocky Mountains i vestlige Nord-Amerika. Geinene er stive og nålene er vanligvis litt lengre enn hos vanlig gran. Fargen varierer fra nærmest grønn til ganske sterk blå. Den holder bedre på nålene enn vanlig gran.
Enkelte produsenter har også andre treslag å tilby som juletre. Som for eksempel blågran og sibirsk edelgran.
Hugge tre selv?
Dersom du vil dra til skogs og felle ditt eget juletre, er det muligheter for det flere steder. Her finner du oversikt over hvor du kan dra på selvhogst og gårdsbesøk i ditt fylke.
Kilde: Norsk Pyntegrønt