Private åpnet hagene for alle

– Hage er avslapping, hage er demokratisk, hage er nytte, hage er glede og inspirasjon, hage er livet! Dette var noen av publikums beskrivelser da hage.no besøkte en privat villahage i Oslo i forbindelse med ”1000 åpne hager”. (Bildekarusell)

Det norske Hageselskaps landsdekkende arrangement lokket bortimot 500 hageeiere over hele landet til å vise frem små og store hager for vanlige folk denne august-søndagen. En av dem var Anne og Hjalmar Austbø, som velvillig åpnet opp hageporten til sin frodige hage på Montebello i Oslo.

Et femtialls voksne og mange barn hadde lagt søndagsturen til denne familievennlige brukshagen, som har t-banen som nærmeste nabo.

Hage.no ble tatt imot av en kunnskapsrik og entusiastisk hageeier Hjalmar Austbø. Han guidet oss rundt og viste frem de uttallige vekstene – antagelig flere hundre i tallet. Pynteepler, klematis, ferskentrær, bjørnebær, stokkroser, eiketrær… og en rekke andre arter i skjønn forening.

T-banen tok en del av hagen
Austbø måtte gi avkallpå en del av hagen for noen år siden da t-banen (Kolsåsbanen) skulle oppgraderes.

– Deler av hagen ble ramponert, og mye måtte derfor plantes på nytt for tre år siden, sier han. Det ble også bygd støyskjerm, hvor mange av de nye plantene danner en frodig vegg.

I hagen er det også bygget en ny hagestue, i tillegg til huske og lekehus, som vitner om at yngre generasjoner er ivrige hagebrukere. – Her kan barnebarna løpe fritt omkring i trygge omgivelser, sier Austbø.

Aktivt hagelag
– Mange er redde for at hagen ikke er fin nok til å ta imot publikum. Men det skal de ikke være. Hensikten med arrangementet er å skape blest om hage og dele hagegleden , sier Line Sørensen, leder i Røa hagelag.

Det lokale hagelaget med sine 270 medlemmer har vært en aktiv medspiller på ”1000 åpne hager”, og var godt representert i hagen til ekteparet Austbø. Publikum fikk informasjon om hagelagets arbeid, aktiviteter m.m, og kunne også tegne medlemskap. Hagelaget stilte dessuten med vafler og kaffe, som for anledningen ble servert fra den trivelige hagestuen.

– Vi ønsker å skape mer blest om hage og hagearbeid. Det er ikke slik at man må være ekspert eller ha en flott hage for å melde seg inn i hagelaget, sier Sørensen.

Hagemennesker er hyggelige folk
Styremedlem Therese Sjøvoll er hjertens enig: – Jeg meldte meg inn i hagelaget fordi jeg var helt fersk i gamet. Det er en misoppfatning at man må ha masse hagekunnskap for å være med her. Poenget er at det er rom for alle, både eksperter og ferskinger, sier Sjøvoll.

– På hagelagsmøter bytter vi blant annet planter, og vi deler kunnskap med hverandre. Dessuten er hagemennesker hyggelige folk, sier Sjøvoll.

Hage er demokratisk
Hun påpeker at det er en sterkt økende hageinteresse i samfunnet, og ikke minst blant småbarnsfamilier.

– Barnefamilier har hendene fulle med jobb, barn og fritidsaktiviteter. Men hagen blir gjerne et fristed for lek og rekreasjon. Også ellers ser vi at hageinteressen blomstrer på flere fronter, se bare på alle tv-programmer, magasiner og blogger som handler om hage, sier Sjøvoll entusiastisk og fortsetter.

– Hage er demokratisk! Det er noe for alle lag i folket. Det er like sjarmerende med en blomstrende balkongkasse, som en flott villahage, mener Sjøvoll og bruker britene som eksempel: – England er et klassedelt samfunn, men der har interessen for hage vært gjennomgående i alle samfunnslag – fra arbeiderklassen med sine cottage gardens og til overklassens enorme parkhager.

Begeistret for fersken
Nina Woxholt bor i nærområdet og var en av mange som la søndagsturen innom Montebello.

– Dette er et kjempetiltak! Selv har jeg en ”dum” hage som gror litt vilt, sier Woxholt lattermildt. Hun er hageeier på fjerde året, og innrømmer at det har blitt litt prøving og feiling.

– Jeg er her først og fremst for få inspirasjon, og det har jeg fått i massevis, sier hun. Hun beskriver besøkshagen som levende og frodig, og at det er en brukshage hvor både barn og voksne kan boltre seg.

Hun er også imponert over kombinasjonen mellom gamle og nye vekster, samt det store mangfoldet.

Av alle vekstene i hagen, lot Woxholt seg mest begeistre av en bugnende fersken-vegg.

– Det er helt utrolig at det går an å dyrke fersken utendørs her i Norge, sier hun og undersøker de ”semskede” fruktene, som fortsatt trenger litt tid før de blir fullmodne.

Les også reportasje fra Kari Stølans byhage i Kristiansund her.