Ramsalt hagelykke i havgapet

Det er slett ikke umulig å få en blomstrende hage selv om man bor på et nes ytterst i havgapet. (Bildekarusell)

I fiskeværet Bud på Romsdalskysten har Åse Sæterøy dyrket frem noe helt spesielt. Det har tatt nærmere 30 år å bygge denne hagen, og fortsatt er den i stadig utvikling. Her er arter som tåler både salt og hardt vær pent samlet. For gjør man de riktige grepene, er det utrolig hva vekstene kan tåle, har eieren erfart.

- Når det blåser skikkelig, så ligger jo blomstene flate bortover marka her. Men de reiser seg igjen! Det er utrolig hvordan de klarer seg. Eller så snur de seg med ryggen til vinden. Se på de liljesøstrene der; de snudde klokkene sist det var uvær, sier Åse Sæterøy og peker mot noen høyreiste, blå i klynge ved gresskanten.

Vi står i det som må være en av landets vakreste kysthager. Her ute, ikke langt fra Atlanterhavsveien og Hustadvika, er hage kanskje ikke den interessen flest innbyggere dyrker. Men her har Sæterøy dyrket frem og funnet de planteartene som tåler de tøffe forholdene best.

Med vår- og høstsesonger som bringer mye av både kuling og storm, er det bare hardhausene som trives. Men det blir ikke mindre vakkert av den grunn.

Fant formelen.
Åse Sæterøy og mannen hennes kjøpte huset i Bud i Fræna kommune i 1983. I det gamle fiskeværet på Romsdalskysten, startet hun forsiktig med et lite blomsterbed. Og så vokste hagen og interessen gradvis.

-Jeg har prøvet og feilet en hel masse. Jeg har nå plantet tett, men passet på at høye planter ikke skal stjele sollys fra de mindre. Slik gir plantene ly til hverandre, sier Åse.

Hun har gitt opp vekster med høy, tynn stilk. Og hun har funnet ut at å plante kraftige busker innimellom, er et godt tips for å gi ly.

-Furua er fenomenal til akkurat det, men den må holdes i orden. Jeg pinserer, altså kniper alle skuddene i to, hver vår, sier hageeieren. Hun har ikke tall på hvor mange timer hun legger i hagestell, det går av seg selv. Interessen har bare vokst med åra.

Nå er Sæterøy aktiv i hagelag, hun bruker internett for å leite opp arter og frø hun vil prøve, og hun dyrker frem mange av plantene sine selv.

Sydfrukter
-Se på denne fikenen! I fjor spiste jeg fullmoden fiken, og den smakte godt, sier Sæterøy, og viser frem en av vekstene i drivhuset. Under et bredbremmet fikenblad lurer et stort antall kart som godgjør seg i varmen. Om vinteren får krukkevekstene bo her inne.

Nå i sommerhalvåret er det dyrking av både tomater, basilikum og altså fiken. Jordbæråkeren og krydderhagen brer seg ut bak drivhuset, mens området nærmest verandaen rommer prydvekster, steinbed, dam med fontene, og en liten brygge.

-Dette er Persfossen, oppkalt etter mannen min. Og så er det Aker brygge, sier Sæterøy spøkefullt, og peker på den vesle treplatten ved dammen.