125 år lang innsats markeres

Et titalls fagpersoner fra ulike områder bidro til å presisere viktigheten av organisasjonens funksjon gjennom foredrag.

Oslo omtales gjerne som den blågrønne byen på bakgrunn av omgivelsene med hav og skog. I tråd med dette øker den politiske oppmerksomheten overfor Norges grønne lunger, der blant annet mudring av havnebasseng for forbedret vannkvalitet samt omgjøring av matrester til biogass som drivstoff til busser, eksemplifiserer miljøprioriteringen.

- Politikk er prioritering, og vi må huske på at handlingene vil gi konsekvenser for fremtiden, konstaterer ordfører i Oslo, Fabian Stang under sin gratulasjonshilsen.

Blomster, planter og omgivelser kan ha mange effekter, der blant annet duftene benyttes som språklige bilder ved romantiske utsagn, mens utallige fargenyanser kan, med litt godvilje, oppfattes som et bevis på at "fargerike fellesskap" kan fungere.

- Naturen er som damer; Pene å se på, velduftende og samtidig nyttige, sier Gjennestad Gartnerskoles pensjonerte parksjef, Dag Arneson.

Mangfoldige muligheter og gevinster
Nyttigheten settes i sammenheng med både fysiske og psykiske gevinster for mennesker i alle aldre. For barn kan hagen bli et fristed med åpning for utvikling, lek og følelsesmessige utløp. Spirer, nye vekster og død kan gjerne assosieres til det virkelige liv, men underliggende foreligger det faktum at alt er i bevegelse. Når noe dør oppstår noe nytt, og samtidig kan noe som ser dødt ut med ett spire igjen. På dette grunnlag har Marianne Thorzen Gonzalez, som er doktorgradskandidat i UMB, høgskolelektor og psykiatrisk sykepleier, iverksatt et prosjekt omhandlende terapeutisk hagebruk.

- Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i å plassere mennesker med klinisk depresjon i landlige omgivelser to timer daglig. Hensikten er å se om naturen kan bidra til å gjenopplive undertrykte følelser og inspirasjon samt stimulere sansene for økt velvære, harmoni og livslyst, sier Gonzalez.

Så langt har naturen hatt sin virkning, og prosjektet gitt gode resultater! Også ergoterapeuten, Yvonne Westerberg, har sett muligheten i å benytte landskap til bruk for økt livskvalitet. Hun brukte seks år på å få tillatelse og økonomisk støtte til utvikling av Sinnernas Tregård i Sverige, før hun arbeidet ytterligere seks år med driften. Dette gjenspeiler Hageselskapets hensikter om å fremme blomster og hages nytteverdi, samt beviser virkningen.

- Blomster indikerer liv, sier Westerberg, og eksemplifiserer dette ved en personlig historie der hun selv har bearbeidet sorgen over tapet av en gammel venn gjennom en plante vedkommende hadde gitt henne, ved å assosiere blomstens gjenoppstandelse og død hver vår og høst som hilsninger fra personen hun har mistet.

I likhet med Gonzalez, er Westerberg involvert i et prosjekt hvor blomster og planter benyttes til behandling av depresjoner. Det ettårige programmet bygger på sanselig inspirasjon og ulike aktiviteter ved opphold i et drivhus, der resultater peker mot at 74 prosent returnerer til arbeidslivet med fornyet livsglede etter å ha fullført programmet.

Trender i utvikling
- Menneskene rydder vekk naturen for bebygging, men når menneskene forsvinner, returnerer naturen, sier Erling Dokk Holm, som er forsker ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo.

Han peker videre på effekten av økende urbanisering der stadig mer miljøvennlige bygg tilpasses landskapet, og mener menneskeheten omsider går i riktig retning.

- Befolkningen går mot en "bonde i byen"-trend, der vi kjører land rover med firehjulstrekk på Majorstuen, og har tomatplanter på minimale balkonger, sier Finn Schjøll. Etter hans mening vil vi overkomme finanskrisen, men møte langt større utfordringer ved å tilpasse oss en nødvendig miljøvennlig og "landlig" kultur.

Som en avslutning på foredragene, som på hver sin måte i løpet av dagen presenterte et underliggende budskap om at Hageselskapets arbeid er viktig for både fremtiden og menneskenes livskvalitet og helse, ble bursdagen markert ved marsipankake og musserende.
Underveis ble Plantearven-prisen, i regi av Genressursutvalget, tildelt Styrkar Foss og Knut Langeland for deres innsats for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetisk mangfold og variasjon.

Hageselskapet er en landsomfattende og frittstående kultur- og miljøorganisasjon etablert i 1884, med fremheving og tilpasning av hageglede, hagekultur, landskapspleie og nærmiljøsaker for enkeltmennesker, familier og samfunnet som formål. Hageselskapet finansieres av de rundt 30 000 medlemmene fordelt over 400 lokallag under 19 fylkesavdelinger, samt ved salg av relevante produkter og offentlige tilskudd. Da organisasjonen ble etablert het det Selskapets Havedyrkningens Venner, før det skiftet til det norske hageselskapet i 1939.