<p></p><p>SOLID GJENBRUK: Vinduene i hagestuen er fra en gammel fabrikk og nærmer seg 100 år. Takvinduene er fra Trolla Brug, mens grunnmuren er bygget av teglstein er fra et gammelt fjøs. Reisverk og takstein er nytt. Foto: Madeleine Bergheim</p>Selv om hagehuset kun er 12 kvadratmeter, rommer det mye. Foto: Madeleine BergheimOVERLYS: Takvindu fra gamle Trolla Brug, som opprinnelig var et støperi som produserte ovner, vinduer, feiedører og pipehatter før det ble skipsverft. Foto: Madeleine BergheimPetunia i rustikke krukker passer godt inn i hagestuen på grunnmuren av gammel tegl. Foto: Madeleine BergheimNostalgisk interiør hvor gjenbruk er satt i system. Foto: Madeleine BergheimDe stolte hagehus-byggerne har installert en solid vedovn slik at de kan bruke huset også på kjølige dager. Foto: Madeleine BergheimDetaljer fra taket, som har gamle takvinduer fra Trolla Brug. Foto: Madeleine BergheimOVERLYS: Takvindu fra gamle Trolla Brug, som opprinnelig var et støperi som produserte ovner, vinduer, feiedører og pipehatter før det ble skipsverft. Foto: Madeleine Bergheim– Hagehuset er i bruk året rundt og er godt å ha i en kjølig trøndersommer, sier den stolte eier og "utbygger" Ellen Øiahals, her med barnebarnet Vanessa. Foto: Madeleine BergheimFra byggeperioden. Foto: Ellen ØiahalsEgenbygd hagestue på Fannrem i Orkdal. Foto: Madeleine BergheimHøststemning. Foto: Madeleine BergheimHagehuset brukes hele året. Her er det Amalie med beagelen Frans som slapper av i gjenbrukssofaen. Foto: Madeleine BergheimFEIRER JUL: Også i julen er hagehuset i bruk. Foto: Ellen Øiahals

Bygde særpreget hagehus med gamle materialer

På Fannrem i Orkdal har Ellen Øiahals og Jørund Slungård laget et hagehus av teglstein fra et gammelt fjøs og vinduer fra en nedlagt fabrikk.

Resultatet er blitt en helt unik og solid hagestue som ingen har maken til. Med mannen Jørund som byggmester har Ellen Øiahals planlagt og ferdigstilt et byggeprosjekt som oser trivsel og hygge, og som brukes hele året – både sommer og vinter.

Lite, men rommer mye

Hagehuset er slett ikke stort med sine tolv kvadratmeter, men likevel romslig nok til å huse mange trivelige lag året rundt.

Alt av møbler og inventar i hagehuset er gjenbruk. Foto: Madeleine Bergheim

– Huset er veldig godt å ha i en trøndersommer. Vi har satt inn en stor vedovn som varmer veldig bra, selv når det er vinter og mange minusgrader ute. Vi bruker det også i hverdagene – som det jo er flest av. Det er ikke alltid det passer å reise bort i helgene, og da koser vi oss i hagestuen, sier Ellen Øiahals til hage.no.

Materialer fra fjøs og fabrikk

Hagehuset sto ferdig sommeren 2017, etter en byggeperiode på ca ett år. Øiahals forteller at huset stort sett er bygget av brukte, men solide og gode materialer. Grunnmuren er teglstein fra et gammel fjøs, som ble anskaffet for over 20 år siden.

– Teglsteinen har vært brukt i mange hage- og lekeprosjekter opp gjennom årene. Våre fire barn og deres venner har bygget uttallige fine borger og festningsverk av steinen – sikkert ikke helt innenfor HMS-standard, men mange artige prosjekter har det blitt, sier Ellen Øiahals.

Steinen ble etterhvert lagt ned som dekke og mur i en liten fin rosehage midt i hagen, frodig og fin helt til beagelen Frans kom. – Bikkja la området øde og vi avsluttet rosehagen, men nå er steinen blitt en solid dobbelmurt mur til hagehuset, forklarer Ellen.

Øiahals forteller videre at de store vinduene er hentet fra en gammel fabrikk på Ler utenfor Trondheim.

– Vinduene nærmer seg 100 år, men var i svært god stand. De er nykittet og malt og varer nok 100 år til. Takvinduene er gamle støpejernsvinduer fra Trolla Brug, et ærverdig gammelt trondheimsfirma. Det er nytt tegltak og reisverk i huset, ellers er det brukte materialer og møbler, sier hun.

Høststemning. Foto: Madeleine Bergheim

Bruker hagen hele året

Øiahals og Slungård er utemennesker og bruker hagen hele året. Nå dyrker de grønnsaker og poteter, og har et lite drivhus for tomater og andre varmekjære vekster.

– Hagen vår har alltid vært full av aktivitet, med lekende barn og mye liv og røre. Nå prøver vi å lokke nye gjester med frø og andre godsaker. Drømmen hadde vært å få en piggsvinfamilie i kvisthaugen, men foreløpig er det ingen i sikte, avslutter Ellen Øiahals.