FRØSANKING: Du kan samle egne frø langs veikanten eller i naturen der du bor. Tommelfingerregelen er at du bør høste frø i ditt fylke eller region. Papirposer egner seg best til frøsanking. Foto: Honorata GajdaVILLBLOMSTER. En av de store hemmelighetene til å få til blomstereng er å bruke villblomster. De er tilpasset klima der man bor og overlever vinteren i Norge. Skogstorkenebb er en villblomst som vokser overalt i landet, og egner seg ypperlig til blomstereng. Foto: Honorata GajdaMATFAT. Blomsterenger er et viktig matfat for sommerfugler, humler og villbier. Her tar to bloddråpesvermere en velfortjent matpause på engblomsten rødknapp (Knautia arvensis). Foto: Honorata GajdaTradisjonelle slåttemarker er et sjeldent syn i dag. Med over 50 plantearter per kvadratmeter har slåttemarkene, som denne på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Akershus, vært et viktig matfat for humler og bier. Foto: Øystein RøsokTveskjeggveronika. Foto: Honorata GajdaRødknapp. Foto: Honorata GajdaLETTSTELT. - Blomsterenger er svært lettstelte. Det holder å slå dem en gang i året, en gang etter 10. juli, sier botaniker Honorata K. Gajda. Foto: Henrik F. HolmbergLAG BLOMSTERENG: Du som hageeier kan være med på en viktig redningsaksjon for villblomster, humler og villbier, ved å lage din helt egen blomstereng. Blåmunke (Jasione montana) trives godt langs kysten på Sørlandet. Foto: Honorata GajdaPrestekrager på en eng full av villblomster. Foto: Honorata GajdaSmørbukk (Hylotelephium maximum) tilhører bergknappfamilien. Foto: Honorata GajdaRød jonsokblom. Foto: Honorata GajdaRød jonsokblom. Foto: Honorata GajdaMarianøkleblom (Primula veris) er en av de ville primulaartene i Norge. Den blomstrer tidlig på våren og trives godt i åpne blomsterenger. Foto: Honorata GajdaBlåklokke (Campanula rotundifolia) er en flerårig plante i klokkefamilien. Planten blir 10-40 cm høy, og har en blå blomst formet som en bjelle (klokke), derav navnet. Blåklokken blomstrer fra juli til september. Foto: Honorata GajdaBlåklokke (Campanula rotundifolia) er en flerårig plante i klokkefamilien. Planten blir 10-40 cm høy, og har en blå blomst formet som en bjelle (klokke), derav navnet. Blåklokken blomstrer fra juli til september. Foto: Honorata GajdaEngtjæreblom. Foto: Honorata GajdaBalderbrå er en plante i kurvplantefamilien. Den har hvite kronblader og ligner på prestekrage. Foto: Honorata Gajda

Samle frø og lag din egen blomstereng

Blomsterenger er vakre, fargerike og ikke minst lettstelte. I tillegg er de en oase for sommerfugler, humler og hagefugler. Og frøene kan hentes i veikanten der du borhelt gratis.

Vil du ha en vakker hage og samtidig være med på en redningsaksjon for villblomster og pollinerende insekter? Da kan du sanke dine egne frø og lage din egen blomstereng. Norsk Botanisk Forening kommer her med våre tips til deg som vil anlegge din egen blomstereng.

Fem tips til en vakker blomstereng
1. Bruk villblomster - hent frø fra veikanten eller naboenga
2. Så frøene i bar jord
3. Vann godt
4. Ikke bruk gjødsel, jo mindre næring jo flere blomster
5. Slå en gang i året (etter 10. juli)

Prestekrager på en eng full av villblomster. Foto: Honorata Gajda

Hvorfor er blomsterenger viktige?
Før i tiden fantes det blomsterenger overalt i landet. Hvert gårdsbruk hadde en slåtteeng, det var til og med slåtteenger midt i Oslo sentrum, men nå er disse omgjort til parker og gressplener. Over 80 prosent av blomsterengene er forvunnet fra Norge, og dette har hatt konsekvenser for mange av våre ville planter og pollinerende insekter som humler og villbier.

-«Du som hageeier kan være med på viktig redningsaksjon for villblomster, humler og villbier, ved å lage din helt egen blomstereng i et hjørne av hagen, eller i veikanten utenfor der du bor».

Rødknapp. Foto: Honorata Gajda

Villblomster egner seg best
Bruk villblomster - ingen planter er bedre tilpasset hagen din enn de ville plantene som vokser naturlig i nabolaget ditt. Villblomster har over lang tid tilpasset seg norske forhold. Mange frøblandinger som selges på hagesentre inneholder frø fra planter fra sydlige strøk og vil derfor ikke trives godt. Dersom du ønsker å kjøpe en ferdig engblanding bør du gå for norske frøblandinger, da er sjansen for at plantene overlever vinteren mye større.

LETTSTELT. - Blomsterenger er svært lettstelte. Det holder å slå dem en gang i året, en gang etter 10. juli, sier botaniker Honorata K. Gajda. Foto: Henrik F. Holmberg

Finn frø i naturen
Det billigste og beste er å finne frøene selv. Tommelfingerregelen er at du bør høste frø i ditt fylke eller region. Gå på oppdagelsestur i nabolaget, se hva som blomstrer i veikanten eller naboenga. Er det noen planter du synes er spesielt fine, noter deg hvor de står og kom tilbake i august for å samle frø. Putt frøene i en papirpose, poser til champignon fungerer bra. Du kan enten så ut frøene med en gang, eller lagre dem over vinteren. Hvis de skal lagres bør de ligge mørkt, kjølig og tørt.

Slåttemark – en frøgave til hageeieren
Vet du om en slåttemark ikke langt unna der du bor, spør om du kan få med deg høyet etter slåtten. Slåttehøy er fullt av frø og det beste er å legge det utover der du ønsker å anlegge en blomstereng.

Gode engblomster

Det finnes over hundre villblomster i naturen som egner seg godt til blomstereng. Her er et utvalg villblomster som er enkle å oppformere:

Marianøkleblom
Engtjæreblom
Karve
Rød jonsokblom
Prestekrage og balderbrå
Rødknapp og blåknapp
Skogstorkenebb
Blåklokke
Bergmynte
Kransmynte
Smørbukk
Engknoppurt
Tveskjegg- og legeveronika
Prikkperikum
Engnellik

Så frøene i bar jord og husk å vanne
Frøene kan sås gjennom hele sesongen. Du kan så frøene i åpen jord, ved å løsne jorden med en rive og rake så forsiktig over. Du kan også så i etablert grasmark, ved å flekkvis fjerne gresstuster og så frøene på de bare jordflekkene. Dersom du sår frø uten å fjerne eksisterende vegetasjon, vil sjansen for at de når ned til jordlaget og spirer senkes betraktelig. Husk å vanne jevnlig det første året.

Velg en karrig del av hagen
Den beste plasseringen for din nye blomstereng er en karrig del av hagen, et sted med sand, stein eller grus der det ikke har vært gjødslet tidligere. Dersom du har en plen som du ønsker å gjøre om til en blomstereng, bør du fjerne opp til 20-40 cm av det øverste jordlaget, for å komme til mineraljorden. Årsaken til dette er at de fleste gressplener har blitt gjødslet jevnlig, og jorden er derfor svært næringsrik. Ikke fyll på torv, kompost eller matjord, da tilfører du bare mer næring. Jordlaget du har fjernet egner seg godt til kjøkkenhagen din eller blomsterbedet.

Gjødsel er unødvendig
Det beste rådet for å få til en blomstereng er å ikke bruke gjødsel. Selv om det kan være vanskelig å tro, så er det faktisk slik at jo mer skrinn og næringsfattig jord du har, jo mer blomsterrik vil blomsterenga bli. Jo mer gjødsel du bruker, desto større sannsynlighet for at enga gror igjen med gress, brennesle eller bringebær. Gjødsel favoriserer konkurransesterke arter som utkonkurrerer og overskygger blomstrende planter.

Lettstelt – slå en gang i året
Blomsterenger er svært lettstelte. Du trenger hverken å gjødsle eller klippe blomsterenga slik som man må med gressplenen. Det holder å slå blomsterenga en gang i året, helst på sensommeren når blomstringen er over og frøene er modne. Da sikrer du at engblomstene får frødd seg og at du får rikere blomstring i årene som kommer. Fjern alltid alt høyet etter slåtten, da hindrer du næringstilførsel til blomsterenga, og sikrer på den måten mange blomstrende arter.

Lære mer om ville planter?
Norsk Botanisk Forening er foreningen for alle som ønsker å lære mer om ville planter i naturen. Foreningen arrangerer mange turer og kurs, som er åpne for alle. Les mer: www.botaniskforening.no