I juletreguiden får du tips om hvordan du behandler treet slik at det holder seg friskt og uten nåledryss gjennom hele julefeiringen. Med riktig behandling er det fullt mulig at treet kan holde seg fint uten å drysse i flere uker. Sibrisk edelgran (Abies sibirica) kan faktisk holde på nålene i opptil 13 uker. Bildet er fra en juletresamling på Operataket for et par år siden. (Foto: Plantasjen)

Slik skaffer du det beste juletreet

Ingen jul uten juletre! Juletreguiden forteller deg hvordan treet holder seg fint lengst mulig, og alt du ellers ønsker å vite om juletrær og pyntegrønt.

Juletreet har en selvsagt plass i norske hjem, men det er ikke nødvendigvis slik at de fleste trærne kommer fra Norge. I fjor ble det importert rekordmange juletrær, hele 328 128 trær, mens eksporten av norske juletrær kun omfattet 1000 trær.

I Skog og landskaps juletreguide finner du utførlige tips om hvilke type juletrær som finnes på markedet, og ikke minst om hvordan du går frem for å bevare treet grønt og fint gjennom hele julen. Det er nemlig fullt mulig. Les Juletreguiden her.

Det er viktig å akklimatisere juletreet før man tar det inn i stuen. (Foto: Claus Dalby/Klematis forlag)

Husk akklimatisering
Akklimatisering er første bud dersom det er frost ute når treet skal bringes i hus. Et avskåret nåletre som har stått ute i vinterfrosten, må gradvis tilvennes inneklimaet før det settes inn i stuen.

Prøv først å sette treet i garasjen eller i kjelleren. Har du dårlig plass, kan du bruke entreen. Unngå å ta treet direkte inn fra kulden og inn i en varm stue. Da er man garantert dryssing!

Ikke glem hjemtransporten

Tenk på treet som en langstilket rose og behandle det deretter, råder Skog og landskap. (Foto: Claus Dalby/Klematisk forlag)

De fleste fester juletreet på taket av bilen og kjører avsted når de har handlet tre. Tenk på at treet blir veldig kuldeeksponert, med uttørking som følge. Den enkleste måten å forhindre dette på, er å dekke til treet under transport. Bruk en sort søppelsekk og sett treet oppi. Legg treet med foten fremover slik at sekkens åpning vender bakover.

Før treet settes på juletrefoten
Det må skjæres et nytt snitt ved roten ved at et par centimetre av stammen sages av. Ved første vannfylling bør vannet være svært varmt, gjerne 60-70 grader.Det varme vannet skal forhindre at treet utsondrer kvae. Når det fortsatt levende treet sages av ved roten, blir forsvarsmekanismene til treet øyeblikkelig aktivisert. Treet sender kvae ned mot såret for å forhindre uttørring, og dermed stenges porene. Det varme vannet avskjærer denne prosessen, og dermed kan treet drikke så mye det vil. 

Behandle treet som snittblomster
Tenk på treet som en vakker langstilket rose, og behandle juletreet omtrent som du ville gjort med vanlige snittblomster. Om det har noen særlig effekt med sitronbrus eller holdbarhetsmidler i vannet, er heller tvilsomt, men pass for all del på at juletreet har rikelig tilgang på friskt vann så lenge det står på juletrefot inne i stuen.

Bli inspirert av eksperten
Vil du ha inspirasjon til hvordan du kan dekorere juletreet og bruke pyntegrønt på en kreativ måte?  Se hvordan den danske hagemannen og forfatteren Claus Dalby gjør det i artikkelen:
Få juletreinspirasjon av Claus Dalby

Med kongler, pyntegrønt og lys kan du med enkle midler få en vakker juledekorasjon. Fra boken Claus Dalbys jul. (Foto: Klematis forlag)

Juletreets historie
Etter all sannsynlighet har juletreet hedenske røtter. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter er en gammel tradisjon. Det var ikke alltid nødvendig å bruke et helt tre. De første kjente beskrivelser av juletrær, som ligner juletreet slik vi kjenner det i dag, skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra begynnelsen av 1500-tallet. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet med kaker og frukt og stilt opp i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. Trærne sto til Helligtrekongersaften (5. januar). Da fikk laugsmedlemmenes barn lov å høste trærne.

Juletreskikken sprer seg
Juletreskikken spredde seg fra by til by og fra land til land fra 16- og 1700-tallet. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Den første skildring av et norsk, pyntet juletre skal stamme fra fengselsdirektør Richard Petersen i Oslo. Han har skrevet ned et barndomsminne fra året 1822.

Andre kjente skildringer av norske juletrær har vi fra Gustava Kielland, erindringer fra Lyngdal Prestegård i årene 1837-1854 og Jørgen Moes skildring av juletreet på Nes Jernverk, i et brev fra 1843.

Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Skikken ble først kjent gjennom juletrefester arrangert av unge lærere. Først ut på 1900-tallet var det pyntede juletreet blitt vanlig, i alle fall i de fleste hjem med barn. I dag er det vel de færreste som kan tenke seg en julefeiring uten juletre eller julegaver?

Juletrær fra norske byer
Etter andre verdenskrig er det blitt vanlig at byer gir store juletrær i gave til hverandre. Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. Treet settes opp på Trafalgar Square.

Trondheim kommune sender hvert år et juletre til Hamburg. Hvert år siden 1949 har Bergen kommune sendt et juletre til Newcastle.

I Bergen er det ordførerens jobb å felle treet. Dette har nå blitt en god gammel juletradisjon i byen.