Les Byggeindustrien digitalt
Nyt sommerblomstene, staudene og buskene i hagen. Det er nå de er her!
Opplysningskontoret for blomster og planter gir gode om hvordan du best kan stelle sommerblomstene:
Hvis du ikke har lagt langtidsvirkende gjødsel i jorden i krukkene, kan du istedet blande inn flytende gjødsel i vannet når du vanner. Gi slik gjødsel en gang i uken. De fleste sommerblomster blir finere om du kniper av visne blomster; det ser penere ut, og det vil fortere dannes nye knopper.
Like viktig som at plantene får vann, er det at de ikke drukner. Hvis jorden er konstant dryppende våt, vil planten vokse dårlig og røttene vil etterhvert råtne. Hvis plantene ikke står under tak, må det være hull i bunnen av krukken! de aller fleste sommerblomster takler regn bra, men Petunia og Pelargonium vil helst stå skjermet fra de verste regnet. Fuksia tåler regn og liker seg best på et sted uten stekende sol.
Hva kommer opp i blomsterbedet?
Nå vokser plantene raskt, både de du vil ha og ugresset. Bruk greip eller en liten grafse når du luker, så får du med deg røttene på ugresset også.
Se opp for 2-åringene: Flere stauder er toårige, det vil si at de danner bare en bladrosett det første året, og blomstrer først året etter. Dette gjelder blant annet for de nydelige revebjellene (Digitalis), kongslys (Verbascum), og stokkroser (Alcea).
Valmuesøster (Meconopsis) og orientvalmue (Papaver) får også ofte sideskudd som ikke blomstrer det første året. Mange liljer frøsår seg også. For å være sikker på at du ikke luker opp slike nye småplanter, er det lurt å sjekke i en bok eller på nettet hvordan de ser ut. Bladlilje (Hosta) er ikke toårig, men kommer opp seint og kan lett oversees under luking.
Nå kan du beskjære tidligblomstrende busker og trær
Når Praktgullbusk, Syrin og Brudespirea har blomstret ferdig ut i juni, kan du stimulere dem til å danne flere nye skudd ved å skjære vekk noen av de eldste greinene. Ta bort ca 1/4 av de eldste (tykkeste) greinene, pluss de som er syke eller skadet.
Skadedyr i hagen
Oppdag skadedyr på plantene: Det er ikke bare vi som synes at planter er fristende. Lus, larver og sopp kommer vi ikke bort fra; hagen rommer både planter og dyr og slik skal det være. Lus og soppen meldugg kommer gjerne på planter som står solrikt til og har fått for lite vann.
Meldugg ser ut som noen har strødd et tynt lag mel på bladene. Denne soppen er ofte artsspesifikk, det vil si at det finnes mange typer meldugg og at en type går bare en bestemt plante. Om du har fått meldugg på rosene, vil den ikke smitte over på andre planter som står ved siden av. Annen sopp smitter lett, og blader som er angrepet av sopp bør kastes i søpla i stedet for på komposthaugen.
Har du liljer i hagen, vil du snart få bekjentskap med liljebillen. Denne lakkrøde storspiseren av en bille kan ribbe liljene helt for blader. Du ser dem lett på grunn av rødfargen, men når de merker at du er nær dem, slipper de seg ned på bakken med ryggen ned, og blir nesten usynlige. Hold venstrehånden under bladet billen sitter på, mens du nærmer deg med høyrehånden over. Så fort du tar på billen vil den slippe seg ned, og havner i venstrehånden. Ha en stein i nærheten som du gjør kort prosess med billen med.
Sett ut de grønne stueplantene
La stueplantene få ferie. Både blomstrende og grønne planter kan nå settes utendørs.
Forskjellige bregner, Dracaena, Cordyline, Zamioculcas og andre vil trives med å få frisk luft om sommeren. Stueplanter får ofte ny giv etter å ha stått ute noen uker. Noen blomstrende planter, for eksempel Engelsk pelargonium (stuepelargonium, Pelargonium domesticum) får impulser til å danne blomsterknopper av den vekslende temperaturen ute. Den første dagen du setter de ut bør det være overskyet, slik at bladene ikke svis. Det bør også være skygge deler av dagen på stedet. En vestvendt eller østvendt plassering er bedre enn mot sør. Planter med lodne blader, som Saintpaulia, bør få stå igjen inne. De får ofte stygge flekker på bladene av vannsøl, og de svis lett i sola.