Grønne takleggere i Bjørvika

I Barcode-utbyggingen i Oslos nye bydel Bjørvika skal minst halvparten av takflatene dekkes med grønne tak. Hage.no tok turen opp i høyden for å studere takhagene på nært hold. (Bildekarusell)

Vital Vekst fra Larvik har fått prestisjeoppdraget med å legge grønne tak på flere av bygningene i det nye bolig- og kontorkomplekset, som har fått det klingende navnet Operakvarteret.

Alle byggene her er tegnet etter Barcode-prinsippet, som innebærer høye og slanke bygg med siktlinjer. Bygningene vil romme opp mot 10.000 arbeidsplasser og rundt 500 boliger. Den første bygningen (PWC) ble ferdigstilt i 2007, den siste er planlagt ferdig i 2014.

Krav om minst 50 prosent grønne tak
I reguleringsplanen for Barcode vedtok Oslo kommune i 2007 at minst halvparten av takene skal være grønne, i form av sedummatter og/eller gress, samt innslag av busker og trær. En viktig årsak er håndtering av regnvann.

− Det er første gang i Norge at bruk av grønne tak som tiltak for lokal overvannshåndtering ble nedfelt i en reguleringsplan, opplyser arkitekt og seniorkonsulent David Vernon Brasfield i Bymiljøetaten.

Dermed kom Vital Vekst inn i Barcode-prosjektet med sine sedumløsninger, etter at de vant anbudet for levering av grønne tak, utlyst av utbyggeren Vedal Prosjekt.

Vestfold-firmaet ble startet i 2005 og har spesialisert seg på sedum til tak, hager og trafikale anlegg i Norge. De har hovedsakelig entreprenører og utbyggere som kunder, men samarbeider også med anleggsgartnere.

Prestisjeprosjekt
− Barcode-prosjektet er et stort og prestisjefylt oppdrag, og samtidig et viktig utstillingsvindu for oss, sier daglig leder og gartner Jostein Sundby. Han har 30 års fartstid fra grønn sektor og har i mange år jobbet ved Gjennestad gartnerskole.

Han driver firmaet sammen med ingeniør Øyvind Dyrvik, som i sin tid var med og startet bransjeforeningen Norske Torvtakkonsulenters Forening (NTKF).

Vital Vekst har levert ca 3000 kvadratmeter takhager og sedumtak på KLP- og Vismabygget i Bjørvika. Til neste år står DNB-byggene for tur, når bankgiganten flytter inn i sitt nye hovedkvarter.

DNB bygger også en boligblokk med 40 leiligheter, som skal ha betydelige innslag av grønne tak. Tilsammen er det snakk om ca 3.000 kvadratmeter grønt takanlegg på disse tre byggene.

Hage.no ble med Vital Vekst til topps på KLP-bygget en grå og vindfull høstdag tidlig i november. Fra niende og nittende etasje fikk vi se hvordan de grønne takmiljøene preger hovedstadens største og nyeste byutviklingsprosjekt.

250 tonn sedum i kran
− Det er stor forskjell på forholdene fra et anlegg på bakkeplan, til sedum eller takhager i 20 etasje, sier Sundby. Han påpeker at logistikken kan være svært utfordrende i slike høyder: – I dette bygget ble det kranet opp mer enn 250 tonn med sedum, jord og substrat, forteller han.

Værhardt på toppen
Også værforholdene i høyden kan være en utfordring. – Opprinnelig skulle vi ha jord og planter i flere av plantekassene på takene i KLP-bygget. Men på grunn av sterk vind måtte vi legge sedum i stedet. Jorden blåste rett og slett bort, sier Sundby.

Klimaet, og særlig vinden, i høyden gir plantene røff behandling. Sundby forteller at de plantene som ikke blir revet i stykker, vokser mye senere. Innimellom står noen av plantene som takler klimaet.

– Det vil bli plantet inn flere arter slik at vi får en fjellflora. Andre elementer som stein og røtter med og uten mose vil også bli lagt ut for å få variasjon i plantekassene, sier Sundby.

Vedlikehold
Sedumdekke krever mindre vedlikehold enn mange andre planter på grunn av hardførheten og evnen til å holde på vann. Man må likevel sørge for vann og gjødsel med jevne mellomrom. Vital Vekst sørger for vedlikehold og skjøtsel i ett år etter ferdigstillelse.

– Ingen planter er vedlikeholdsfrie, så jevnlig stell er nødvendig, sier Sundby. Han mener at kunnskapen om sedum på matter fortsatt er begrenset i Norge, og at det er nødvendig med opplæring for å kunne skjøtte et slikt anlegg dersom ikke fagfolk skal gjøre det.

Tar unna vann
Utover at grønne tak er et reguleringskrav i Operakvarteret, forteller sivilarkitekt Gina Marie Nilsen i SJ Arkitekter at det er flere andre årsaker til valg av grønt dekke.

− Under prosjekteringen var det hele tiden en bevissthet om at takene er et viktig område for opphold i det som er et av landets mest urbane strøk. Beliggenheten med den fantastiske utsikten var også et potensial som måtte utnyttes, sier hun.

Nilsen påpeker også fordrøyningseffekten i grønne tak: – Ved store nedbørsmengder vil vegetasjonen absorbere vann slik at det går mindre vann til overvannsnettet enn på harde takflater. Dessuten har grønne tak en klimatisk fordel ved at de demper oppvarmingen av takflaten i sommerhalvåret og på den måten kan bidra til å dempe kjølebehovet i bygningene, sier hun. Om vinteren har takene en tilsvarende isolerende effekt.

Tyngde på taket
Det ble tidlig i prosjekteringen tatt høyde for vekt knyttet til takhagene. Det viste seg at det var klare begrensninger, og vi har brukt tid på å finne riktig plassering av plantekassene og varierende jorddybder, sier Nilsen. Hun forteller at jorden ble spedd ut med løs Leca for å redusere vekten.

På vei inn
− I Norge har vi, sammenlignet med mange andre land, mye grønt i våre urbane omgivelser. Likevel er mitt inntrykk at grønne tak, og etter hvert grønne vegger, kommer for fullt også her til lands, sier Nilsen.

Hun påpeker at dette er et område myndighetene har fokus på i sin byplanlegging, på linje med London og andre store byer.

Artikkelen er tidligere publisert i Byggeindustrien nr 16-2011.