Gjemt i 40 år - nå er det berømte krigsminnet gjenåpnet

Det gjorde forsvarsministeren sammen med sjef for Forsvarets spesialstyrker generalmajor Joar Eidheim.

Til stede under åpningen blant flere hundre inviterte gjester var pårørende og etterkommere av sabotørene, en rekke Stortingsrepresentanter, politikere fra Tinn kommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, representanter for Forsvaret, den britiske ambassadøren Richard Wood og formannen i Special Forces Club John Andrews.

Gjemt i 40 år

Det viktige krigsminnet og industriarven har ligget godt gjemt under bakken i 40 år etter at hydrogenfabrikken ble revet i 1977.

Da tungtvannskjelleren ble gravd frem under en av landets første industriarkeologiske utgravninger i 2017, fikk jakten både nasjonal og internasjonal medieoppmerksomhet.

Gjennom skriftlige kilder visste arkeologene omtrent hvor kjelleren lå, men ingen visste hvilken forfatning den var i.

– Det man forventet å finne var et gulv og en bakvegg. Det overrasket nok de fleste at hele tungtvannskjelleren nærmest lå der helt intakt, sa  Halvor Sælebakke fra byggherren Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) da Byggeindustrien besøkte byggeplassen på slutten av fjoråret.

Skoleeksempel

Tungtvannskjelleren er åstedet for en av verdens mest berømte sabotasjeaksjoner.

– Vi har hørt at sabotasjeaksjonen mot Tungtvannskjelleren på Vemork i 1943 er et skoleeksempel på hvordan spesialoperasjoner skal gjennomføres. Historien er anerkjent internasjonalt og den er pensum ved militære utdanningssteder. Læremestrene er gått bort, men fortsatt lærer unge menn og kvinner av dem, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram da han foretok den offisielle åpningen av Tungtvannskjelleren.

Det var ikke et tradisjonelt snorklippingsoppdrag som ventet Gram på Vemork. I stedet fikk han klippe av en kjetting med avbitertangen som sabotørene brukte for å åpne porten inn til Vemork da de snek seg inn i kjelleren natt til 28. februar 1943.

Venter mye besøk

Museumsdirektør Anna Hereid ved Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) gleder seg til mye besøk i løpet av sommeren.

Hun reflekterte i sin tale over vannkraften som grunnlaget for velferdsnasjonen Norge, Hydrogenfabrikken som kritisk viktig for en av verdenshistoriens fremste og mest livreddende oppfinnelser; kunstgjødsel, og Tungtvannskjelleren som et av den moderne tids viktigste krigshistoriske steder:

– Nå kan vi aldri glemme det som skjedde her og valgene og egenskapene til de som stod i sentrum av alle disse begivenhetene, sa Hereid ifølge pressemeldingen fra NIA.

Det er den lokale telemarksentreprenøren A til Å Entreprenør som har hatt ansvaret for å bygge det nye museumsbygget rundt Tungtvannskjelleren.

Om Tungtvannskjelleren

• Hydrogenfabrikken på Vemork på Rjukan startet produksjonen i 1929.

• Hydrogenproduksjon krever store mengder elektrisitet. Derfor ble fabrikken reist like ved vannkraftverket på Vemork.

• Produksjon av Hydrogen var en del av Hydros teknologiskifte, da den tyske Haber-Bosch-prosessen ble introdusert i 1928-29.

• Hydrogen er involvert i produksjonen av ammoniakk (NH3) som brukes til produksjon av gjødsel.

• Tungtvann var et bi-produkt av hydrogenproduksjonen.

• Under andre verdenskrig var fire militære operasjoner rettet mot tungtvannsproduksjonen på Vemork og Rjukan. Operation Freshman (1942), Operation Gunnerside (1943), amerikansk bombing av Vemork og Rjukan (1943) og forliset av Tinnsjøfergen DS «Hydro» (1944).

• Rjukan-Notodden industriarv ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste i 2015.

• Tungtvannskjelleren på Vemork er en del av Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) og åpner offisielt 18. juni 2022.

(Kilde: Norsk Industriarbeidermuseum)