Arbeidet med å sikre og rydde rasområdet på E18 ved Bommestad i Larvik fortsetter. Foto: Alexander Vestrum / NTB scanpix

Geolog: – Tydelig at noen har undervurdert eller oversett markerte sprekker i berget

Hvordan kan et så stort ras skje på nybygde E18 ved Bommestad i Larvik? NTNU-geolog mener forundersøkelsene må ha vært utilstrekkelige, eller at noe må ha gått galt under utførelses- og kontrollfasen da veien ble bygd.

Fredag kveld kom alarmen om det massive steinraset på E18 ved Bommestad i Larvik, som åpnet for trafikk for bare to år siden.

Hvordan et stort ras kan skje på en nybygget hovedvei er ennå uvisst. Vegvesenets Vestfold-sjef Tore Kaurin sier at førsteprioritet er å få ryddet og sikret veien, og at de deretter vil granske årsaken til raset.

Professor Bjørn Nilsen ved institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU har undersøkt lignende ras tidligere. Han sier at forundersøkelsene må ha vært utilstrekkelige, eller at noe må ha gått galt under utførelses- og kontrollfasen da veien ble bygd.

– Det er tydelig at noen har undervurdert eller oversett markerte sprekker eller slepper i bakkant av skjæringen på veistrekningen. Jeg har kun sett bilder og hørt om raset i mediene. Det er derfor vanskelig å slå noe fast, men mest sannsynlig har det skjedd en utglidning langs sprekker eller slepper i berget, sier Nilsen til Byggeindustrien.

– Sikringen har vært for dårlig

Han påpeker at det noen ganger kan være vanskelig å oppdage slike sprekker i berget.

– Det er lett å være etterpåklok og påpeke åpenbare feil etter et ras. Slike ting kan imidlertid være vanskelig å oppdage og lett å overse for de som jobber med å undersøke skjæringer og anvise sikring i forkant, sier Nilsen.

Ras er dessverre ikke uvanlig på norske veier. Ifølge NAF er det over 2.300 skred og ras hvert år, men Nilsen påpeker at så store ras «skal ikke skje». Han sier det er et lykketreff at hendelsen ikke skjedde i rushtrafikken.

– Det ser ikke bra ut på bildene. Det er åpenbart at sikringen har vært for dårlig. Hendelsen viser hvor viktig det er å legge ekstra stor vekt på kartlegging og kontroll i anleggsfasen, og følge opp med riktig sikring. Det må ikke tas lett på, sier han.

Minner om steinraset i Løsberga

Nilsen var blant annet med i referansegruppen som gransket det store og mye omtalte steinraset på E6 i Løsberga ved Steinkjer i 2008.

Han sier raset på E18 i Larvik minner om hendelsen i Steinkjer.

– En vesentlig forskjell er at raset i Løsberga skjedde i anleggsperioden, mens dette på E18 ved Bommestad skjedde et par år etter at vegstrekningen sto ferdig. Begge hendelsene har det fellestrekk at de skjedde brått og tilsynelatende uten forvarsel, sier han og legger til:

– Raset i Løsberga skapte mye diskusjon, som igjen førte til at regelverket og retningslinjene for kartlegging og sikring ble skjerpet. Det kan se ut som de nye rutinene kanskje ikke har vært helt på plass under arbeidene ved rasområdet i Larvik, sier han.

Skal sette ned utvalg

Det er Statens vegvesen som var byggherre for strekningen.

– Jeg vil ikke kommentere spekulasjoner. Vi kommer til å sette ned et utvalg som skal gå gjennom hva som kan ha skjedd. Vi skal snu alle steiner, og komme tungt og åpent tilbake til dette, sier Vegvesenets Vestfold-sjef Tore Kaurin til Byggeindustrien.

Han sier de nå jobber med å rydde veien. En gjenstående fjellblokk på rundt 300 kubikkmeter skal blant annet sprenges.

– Oppryddingsarbeidet går som planlagt så langt. Samtidig sjekker vi om det må sikres ytterligere bortover skjæringen på strekningen. Når dette arbeidet er ferdig skal vi se nærmere på hvorfor raset skjedde. Det skal være en åpen og objektiv prosess med riktig ekspertise, sier Kaurin.