Frøya helse- og omsorgsboliger

Foto: Ruta EntreprenørFra venstre: Svein Ronny Skjønhals, driftsleder Frøya kommune, Markus Viggen, prosjektleder Ruta Entreprenør og Torny Sjølie, prosjektleder Frøya kommune.Foto: Ruta EntreprenørFoto: Ruta Entreprenør
Rutalogo

Rutalogo

LinkArkitektur

LinkArkitektur

XPRO

XPRO

Swecologo

Swecologo

EFClogo

EFClogo

Woodconlogo

Woodconlogo

Modulvegger

Modulvegger

Flow

Flow

RosenborgMalerteam

RosenborgMalerteam

Otretek

Otretek

Hfasader

Hfasader

Parkettgruppen

Parkettgruppen

Nordan

Nordan

Optimeralogo

Optimeralogo

Frøya kommune har fått nye helse- og omsorgsboliger, og det første som de besøkende oppdager er fravær av det institusjonspreget som ofte preget slike bygg.

Fakta

Sted: Sistranda, Frøya

Prosjekttype: Helse- og omsorgsboliger

Bruttoareal: 8.800 kvadratmeter

Byggherre: Frøya kommune

Hovedentreprenør: Ruta Entreprenør

Prosjektkostnad: 390 millioner kroner

Arkitekt/landskapsarkitekt: Link Arkitektur

Byggeledelse: XPRO

Rådgivere: PGL: Ruta Entreprenør l RIB, RIE, RIBfy, RIAku, RIVA, ITB-koordinator: Sweco l Ri Veg: AFRY l RIV, RIBr: COWI

Underentreprenører og leverandører: Ventilasjon og rørlegger: Flow Trøndelag VVS l Elektriker: El-konsult l Automasjon: Omicron l Maling og gulvbelegg: Rosenborg malerteam l Tømrer: EFC Norge l Massivtre og limtre: Woodcon l Prefab: Contiga l Grunnarbeider og utomhus: Anlegg og entreprenørservice l Smed: DSL Stål l Glass/Alu: H-fasader l Modulvegger og himling: Modulvegger l Kjøkken og innredning: Optimera l Innvendig kledning: Otretek lTaktekker: Norgestak l Parkett: Parkettgruppen l Dører og branngardiner: Norsafe l Boder: Troax l Baderomskabiner: Probad l Porter: Windsor l Avfallssug: Envac l Velferdsteknologi: Hepro l Lås og beslag: Dormakaba l Materialer: Byggmakker og XL-bygg l Elementer til utvendige hus/boder: Talgø MøreRoyal l Blikkenslager: Mesterblikk l Solskjerming: Vental l Solceller: Fusen l Takheis: Etac l Heis: Heis1 l Terrazzo: StoCretec l Vinduer: NorDan l Blåseisolasjon: Isoteks l Fukt-, akustikk- og luftmålinger: Omega Energi l Oppmåling: Mjøsplan l Byggvask: Ifix l Dekton: Heimdal Naturstein l Betongarbeider: Ruta Entreprenør l Stillas: Aktiv stillas l Rigg: Cramo l Branntetting: SEAC Brannsikring l Takstoler: Støren treindustri l Taktil merking: Plenum l Datagulv: Olaris l Innredning: Senab Eikeland l Storkjøkken: Trøndelag Storkjøkken

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I stedet møter man bygninger som heller gir assosiasjoner om en bryggerekke og naustrekke, og det har også vært tanken bak prosjektet: Å skape noe som har preg av å være et hjem, samtidig som man også i stor grad har klart å ta med kystkulturen og Frøya i utformingen.

– Dessuten er det blitt bygg med friske farger, noe som også bryter med det tradisjonelle, og som helt klart har vært hensikten, sier Torny Sørlie, som har vært Frøya kommunes prosjektleder. Vi møter henne dagen etter at kommunen har overtatt bygget fra Ruta Entreprenør, sammen med entreprenørens prosjektleder Markus Viggen og Svein Ronny Skjønhals som skal ha oppgaven som driftsleder.

– Naturligvis er det kanskje noen delte meninger, men gjennomgående har byggene fått en god mottakelse, sier Sjølie.

Måtte bygge nytt

Hun forteller videre at bakgrunnen for at kommunen ville bygge nytt var at man innså at dagens sykehjem, tatt i bruk i 1984, begynte å bli gammelt og nedslitt.

– Vi så også behovet for flere heldagsplasser, og dessuten ønsket vi å dreie tjenestene bort fra tradisjonell pleie og omsorg over til en mer aktiv omsorg, sier hun. Etter noen runder om lokalisering havnet man på stedet som lokalt kalles Bakken, og etter en arkitektkonkurranse valgte man å gå videre med forslaget fra Link Arkitektur.

Gunnar Næss, som leder Links team i Trondheim, viser til forskning som konkluderer med at det er en del faktorer som er gunstig for pasienter og beboere.

– Blant annet er det gunstig å forme bygg som «hus», ikke institusjonsbygg med avdelinger. Det må gi en følelse av hjem, for eksempel gjennom gjenkjennbarhet som selve huset, middagslukt, hvilebenk. Utendørs må det være muligheter for å bevege seg i miljø som skaper normalitet, man må kjenne på vær og vind.

Det er også viktig å knytte stedet til lokalmiljøet og også skape liv og røre. Det gjøres blant annet ved å utvikle et gatetun mellom og omkring de to bygningene, og en turvei som går gjennom gatetunet vil være med på dette. Ikke minst siden den ender mot en barnehage like ved. Gatetunet kan bli et aktivt sted med fine møteplasser. Her kan en sitte alene og drikke kaffe, prate og ha fellesskap, få veiledet trening, eller sitte i ro og se på livet utenfor. Med godt utsyn til omgivelsene vil en se barna fra barnehagen gå forbi og vinke til dem. Gatetunet blir et naturlig møtested for beboerne, pasienter, besøkende, ansatte og nærmiljøet, ifølge Link og Gunnar Næss.

Konstruktivt og problemfritt

Markus Viggen fra Ruta forteller at entreprenøren kom inn i prosjektet sent i 2018, og den første tiden gikk med til en samspillsfase frem til april 2019. Deretter startet selve arbeidet frem til overlevering i oktober i år. Riktignok står det tilbake noe arbeid både for byggherren som skal fylle husene med innhold og utstyr, og noe arbeid for entreprenøren, også utendørs.

– Det dukker nesten alltid opp noe som ikke var planlagt. Det gjelder blant annet et pumpehus som måtte bygges får å imøtekomme kravene til sprinkleranlegget. For å tilfredsstille dette har Frøya kommune lagt om en vannledning, og i tilknytning til dette bygger vi et pumpehus med to pumper.

Viggen sier også at det hele veien har vært et konstruktivt og problemfritt samarbeid, der både byggherre og entreprenør hele tiden har vært løsningsorienterte.

Torny Sørlie er enig i dette, og legger vekt på at det hele veien har vært en åpen dialog, og om det har dukket opp utfordringer har begge parter vært innstilt på å løse disse. Hun sier også at selv om kommunen nå har overtatt bygget, er det såpass mye som nå skal på plass at man har gått bort fra de opprinnelige planene om innflytting før jul. I stedet tar man sikte på at det skal være på plass i midten av januar.

Senteret er fordelt på to bygninger, omsorgsboliger i den ene og helsehuset i det andre.

Omsorgsboligene er organisert som et bofellesskap, med 48 boenheter som allerede har fått leietakere, Det er lagt stor vekt at det skal fungere som et fellesskap, beboerne har sine egne rom, men det det er felles stuer og kjøkken. I og med at det er beboernes egne leiligheter, er denne delen ikke definert som institusjon.

Helsehuset har 28 sengerom, dagsenter, kantine, arealer for personale og administrasjon, samt et storkjøkken. Det er også lagt til rette for de som måtte ha behov for skjerming, for eksempel på grunn av adferd. Det er også lagt til rette for å ta imot pasienter som kommer fra sykehus sammen med noen korttidsrom for pasienter som trenger akuttplass for eksempel for observasjon.

Videre er det en dialysestasjon fra St. Olavs hospital med mottak faste dager i uka. I helsehuset er det også kommet på plass et storkjøkken, som er knyttet til en kafé som også skal kunne brukes av nærmiljøet og andre som måtte ha behov for et godt måltid.

– Dette er viktig for at vi skal klare å knytte oss til lokalmiljøet, sier Sørlie. Hun viser også til at storkjøkkenet har god kapasitet, som lett kan utvides.

– Dermed kan gi et tilbud til for eksempel hjemmeboende, med middagsombringing og så videre. Med moderne utstyr blir maten nå laget på en helt annen måte enn tidligere, for eksempel når det gjelder bevaring av næringsstoff. Det er viktig når man tenker at dette er mat til eldregruppen og ernæringsbehov, sier hun.

Utfordrende jobb

Markus Viggen sier det har vært en spennende og noe utfordrende jobb rent bygningsmessig.

– Vi har et bygg i massivtre og et bygg i stål og prefab, det er satt på takstoler for å få til det utseende vi ønsket, og det var mye arbeid for å få byggene til å se ut slik de gjør nå. Byggene er i to etasjer med kjeller under og med en kulvert mellom byggene i tillegg til brua som forbinder dem. I kjelleren er det tekniske rom, boder og så videre, sier han. Det er også loft på byggene, hvor ventilasjonsaggregatene står.

Omsorgsboligene har bæresystem i massivtre, bærende vegger og bærende dekker i massivtre, med takstoler på toppen. Det er hovedsakelig kaldtloft, med varmtloft for tekniske rom og tekket tak. Ellers er det et ganske tradisjonelt bygg med bindingsverk og utvendig gips og panel. Innvendig er det brukt gipstypen Habito, som tar imot både støt, er brannsikkert har bedre evne til å motstå brann, bedre akustikkegenskaper og godt egnet til å henge opp ting i. Den tåler mer enn vanlig gips. Beboerrommene her og også på helsehuset har fått baderomskabiner.

Helsehuset er i stål og prefab, med hulldekker, ellers er byggemåten omtrent den samme. Ventilasjonsløsningene er gode, spesielt på beboerrommene. Det er ingen ventiler på rommene, men luft angår gjennom takplatene, dert gir en bedre luftsirkulasjon og bedre inneklima.

Svein Ronny Skjønhals, som blir den som skal lede den tekniske driften, er godt fornøyd med at man har valgt bærekraftige energiløsninger.

– Energiforbruket dekkes delvis gjennom at det er boret energibrønner, ved siden av at det er solceller på taket. Gjennom dette regner vi med å halvere energiforbruket sammenlignet med et referansebygg, sier han.

Helsehus og brukshus

Fra arkitektens side blir det pekt på at ledetråden i arbeidet med løsningene har vært oversikt, tilhørighet og nærhet for at bygget skal være både helsehus, brukshus, og en møteplass for nærmiljøet. Det er lagt vekt på bruk av robuste materialer av varig kvalitet, sammen med tilpasning for universell tilgjengelighet. Det er valgt løsninger som gir lave LCC-kostnader, være optimale for driften og være arealøkonomisk samt at man ikke skal ha kostnadsdrivende tekniske løsninger, blant annet.