Forsyningsbygg for Forsvaret

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Opprinnelig skulle Betonmast Trøndelag reise et bygg på 6.000 kvadratmeter for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) på Værnes, etter at det gamle militærlageret på Lade i Trondheim ble solgt. Men prosjektet skulle vokse kraftig. Vinteren 2020 ble det besluttet å samle både Cyberforsvaret og Forsvarsbyggs egen virksomhet i Trøndelag i samme bygg som FLO.

Resultatet ble et 13.000 kvadratmeter stort bygningskompleks. En lagerdel utgjør i underkant av 3.000 kvadratmeter og et bygg som kombinerer kontorer, verksted og lager står for cirka 10.000 kvadratmeter. Kontordelen er samlet i andre og tredje etasje i et treetasjes betongbygg.

God flyt

Ennå står det tomt, men når alle er flyttet inn, blir det arbeidsplassen for over 200 personer.

– Vi synes prosjektet har vært en suksess, sier prosjektleder Trond Eriksen i Forsvarsbygg Trøndelag.

– Samspillet har vært godt. Betonmast har hatt fin flyt hele veien, noe som gjorde at ferdigstillelsen kom to måneder før avtalt. Underveis har også brukerne hatt god medvirkning.

Streng sikkerhet

Anleggsleder Marius Skikstein hos entreprenøren Betonmast Trøndelag er også en fornøyd mann.

– Det har vært et ryddig og godt samarbeid hele veien, med mye byggherreinvolvering. Å bygge for Forsvaret er ikke helt som i det sivile. Blant annet stilles det krav til hvem som kan arbeide på prosjektet. Vi har også vært nøye med bare å gi informasjonen som den enkelte trenger.

Bygningskomplekset ligger inne på det inngjerdete og bevoktede militære området på Værnes. For å komme inn i det nye bygget kreves adgangskort, og det samme gjelder alle kontorer. De ansatte kan heller ikke bevege seg fritt mellom avdelingene. Kontrakter for adgangskontroll og en del sikringstiltak har kommet utenom Betonmasts totalentreprise.

– Et tog gjennom bygget

Betonmast har utviklet sitt eget system for arbeidsprosess som bygger på lean-prinsippene for å hindre sløsing av tid og ressurser. Under prosjekteringen ble det først laget en tredimensjonal modell av hele bygget, og bygget ble delt inn i soner. Underleverandørene fikk gjøre seg kjent med bygget på forhånd, og hadde verdifull støtte i modellen underveis.

– Fremdriften går som et tog som gjennom bygget. Hele tiden er det bare ett fag som opererer i en sone. På denne måten blir det en ryddig arbeidsplass med lite arbeidsfolk på samme sted. For oss og byggherren er det veldig enkelt å se hvordan man ligger an i forhold til tidsplanen, forklarer Marius Skikstein.

Han forteller at noen av underleverandørene ble involvert i planleggingen og lærte seg fort arbeidsmetodikken til Betonmast. Tilbakemeldingene i etterkant har vært gode. Prosjektleder Eriksen i Forsvarsbygg synes det har vært en nyttig og lærerik erfaring å bli kjent med Betonmasts arbeidsprosess.

Modell fra Ørlandet

I planleggingen av forsyningsbygget tok Forsvarsbygg utgangspunkt i et tilsvarende nybygg ved Ørlandet Hovedflystasjon, og gjorde tilpasninger. Bygget er bygd i henhold til Tek17. Ifølge Eriksen har man halvert avfallsmengden i forhold til normalt, og han påpeker at betongen kommer fra Contigas avdeling i Stjørdal, som ligger i nabolaget til garnisonen. Forsyningsbygget er også nabo til den sivile flyplassen, Trondheim Lufthavn.

Ikke sinket av korona

Til tross for at kontrakten med Betonmast ble inngått før pandemien kom til Norge, førte ikke det til forsinkelser.

– For å redusere smitterisikoen satte vi opp en brakkerigg som var dobbelt så stor som den vi hadde planlagt. Sammen med flere andre tiltak var vi heldige og slapp unna utbrudd som bremset oss, forteller Marius Skikstein.

Samlingspunkt og lysinnslipp

– Med så mange ansatte og tre ulike avdelinger ville vi ha et felles spiserom. Dette la vi til en glassgård midt i bygget. I tillegg til å være et samlingspunkt, bryter glassgården opp bygget og slipper inn mye lys, sier arkitekt Liv Hilde Lødøen hos Voll Arkitekter AS. Firmaet hadde ansvaret både for å tegne bygget og interiøret.

– Kontorene har modulbaserte systemvegger for å gjøre arealene mest mulige fleksible. Forsvaret ønsket et ryddig, robust og mest mulig vedlikeholdsfritt bygg. Derfor ble det valgt ubehandlet betong i kontordelen. Lager- og logistikkdelen er et standard sandwichbygg, kledd med korrugerte stålplater. Betongveggene demper støyen fra flyplassen, og fordelen med platekledningen på lagerdelen er at plater enkelt kan skiftes ut i tilfelle skader, forteller Liv Hilde Lødøen.

Forsvarsbygg gikk inn for arkitektenes forslag om å lage så store åpninger i lagerdelen at trailere kan kjøre inn med konteinere slik at godshåndteringen kan skje innomhus. Store deler av det første planet er et åpent og søylefritt rom med stor takhøyde, som knytter sammen de ulike lageravdelingene.

Datatrøbbel

Bygget ble overlevert 4. mars og innflyttingen var planlagt til august. På grunn av problemene med å få levert datautstyr vil dette trolig skje et par måneder etter planen, ifølge Forsvarsbyggs prosjektleder Trond Eriksen. Med Cyberforsvaret som fremtidig beboer er det god grunn til å tro at kravene til datautstyr og sikkerhet er temmelig høye.