Arkivfoto: Vidar Knai / SCANPIX

- Follobanen bør og kan brukes også til godstrafikk

Daglig leder Jørg Westermann i Norsk Bane AS, mener samferdselsdepartement bør gå dypere inn i realitetene rundt både Follobanens funksjonalitet og byggingen av en egen godslinje parallelt med banen.

Daglig leder Jørg Westermann i Norsk Bane. Foto: Tormod E. Eitrheim

I et brev fra Samferdselsdepartementet til Norsk Bane AS den 18. mars i år, skriver departementet blant annet «at det ikke foreligger noen formell konseptutvalgutredning med påfølgende ekstern kvalitetssikring for en bane for godstrafikk mellom Alnabru i Oslo og Kråkstad utenfor Ski. Planene for en slik eventuell strekning er på et veldig tidig stadium, og det er ikke er fattet noen vedtak om bygging av en slik strekning».

– Muligheten finnes nå

– Vi er helt enig i at en slik bane ikke skal bygges, men at man skal utnytte de mulighetene som finnes akkurat nå – ikke om et år – til å øke funksjonaliteten til Follobanen gjennom forbindelser både til Alnabru og utenom Ski stasjon, sier Westermann til Byggeindustrien.

Han hevder det nå finnes rom for å realisere avgreninger både nær Ski stasjon, og mot Alnabru uten å forsinke åpningen av Follobanen ytterligere.

– Dersom opplysningene fra Bane Nor på pressekonferansen deres den 24. januar i år er korrekte og fullstendige, går byggearbeidet på Follobanen på store deler av strekningen som planlagt. I enkelte delområder er arbeidet imidlertid forsinket. Disse delområdene ligger til alt hell langt fra de stedene der det vil være behov for avgreninger på Follobanetunnelen. Man vil da kunne løse de alvorlige funksjonsmanglene til Follobaneprosjektet til en brøkdel av kostnadene til andre alternativer, hevder Westermann, som påpeker at handlingsrommet er begrenset til en svært kort periode.

– Må snarest bygges

– De første om lag 300 meter av de avgreinende sporene må snarest bygges, slik at man senere vil kunne fullføre byggearbeidet uten å komme i konflikt med tog på Follobanen. Skulle man utvide de to parallelle tunnelene til Follobanen etter at banen er kommet i drift, vil man måtte stenge den nyåpnede banen i flere måneder og investere langt større summer enn nå. Det vil være lite tilrådelig, sier Westermann.

Han mener at godstog kan trafikkere Follobanen nattestid når det ikke er persontrafikk gjennom Follobanetunnelen, og at dette vil være viktig for å unngå støybelastningen for boligområdene langs Østfoldbanen.

Kan unngå bratt tunnel

– Også i tidsrom etter klokken 21, da persontogtrafikken er redusert, kan noen godstog kjøres gjennom tunnelen. Det er ikke snakk om å kjøre godstrafikken på hele Follobanestrekningen, fordi en avgrening fra Alnabru tidligst kan komme inn i Follobanetunnelen på høyde med Hauketo. Poenget med en slik forbindelse, er også at man unngår den bratte Brynsbakken, som har dobbelt så bratt stigning som er anbefalt av internasjonale jernbaneorganisasjoner og av Bane Nor, sier Westermann, og understreker at Norsk Bane AS er opptatt av å finne løsninger som øker funksjonaliteten til Follobaneprosjektet, og som unngår en ny bane parallelt med Follobanen.

– Disse spørsmålene må også ses i sammenheng med gjentatt Stortingsvedtak om at «fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høyhastighetsnett». Vi håper og ønsker at Samferdselsdepartementet går dypere inn i realitetene, sier Jørg Westermann.