Euro-kontrakter kan gi kostnadssmell for Follobanen

Flere av Follobanens milliardkontrakter er delvis inngått i euro, og høyere kurs kan gjøre prosjektet over en halv milliard kroner dyrere enn forutsatt.

Tre av de fire største kontraktene – de såkalte EPC-kontraktene – i Follobanen-prosjektet er delvis inngått i euro.

  • Jernbaneverket signerte den desidert største kontrakten om drivingen av Follobanetunnelen med joint venture-selskapet Acciona Infraestructuras S.A. og Ghella S.p.A. rett før påske 2015, og 76 prosent av kontraktssummen er i euro. Da TBM-kontrakten ble signert, var euro-kursen 8,69 norske kroner. Med dagens euro-kurs på 9,44 (24.06.2016), vil denne kontrakten koste nærmere 9,3 milliarder kroner i stedet for 8,7 milliarder.

Også andre kontrakter på Follobanen-utbyggingen er delvis inngått i euro, men ikke alle.

  • Totalentreprisen som JBV signerte med spanske Obrascòn Huarte S.A. den 10. august i 2015, har ifølge prosjektdirektør Erik Smith en fordeling mellom euro og norske kroner på omtrent 50/50. Obrascòn Huarte-kontrakten på 2,3 milliarder kroner ble inngått da euro-kursen var på 9,06 – også det lavere enn dagens 9,44. Dermed er kontraktssummen på denne kontrakten i skrivende stund 48 millioner kroner høyere enn da den ble inngått.

Men valutapendelen på Follobane-kontrakten svinger også i favør av staten.

  • Totalentreprisen som ble signert med Condotte den 21. desember 2015, har en fordeling mellom euro og kroner på 70/30. Kontrakten hadde en verdi på drøyt to milliarder kroner. Da den ble inngått var eurokursen på 9,53, altså noe høyere enn dagens kurs på 9,44. Det utgjør en besparelse på rundt 13,2 millioner kroner.

Den fjerde EPC-kontrakten (Condotte) er på 1,2 milliarder milliarder, og er utelukkende i norske kroner.

  • Det betyr at totalkostnaden for tre av de fire EPC-kontraktene i skrivende stund er drøyt 600 millioner kroner høyere enn ved inngåelse.

– Lite relevant

Assisterende jernbanedirektør Gunnar G. Løvås opplyser til Byggeindustrien at Jernbaneverket har bokført en merkostnad på 147 millioner kroner for Follobanen – en beskjeden sum sammenlignet med hva prosjektet koster etter dagens euro-kurs.

Assisterende jernbanedirektør Gunnar Løvås.

– For den norske staten er dette imidlertid lite relevant, ettersom økning i euro-kursen trolig har gitt staten store ekstrainntekter fra andre kilder, skriver Gunnar G. Løvås i en e-post til Byggeindustrien.

Løvås ønsker ikke å spekulere i hva valutasvingningene vil utgjøre i sluttsum.

– Dette er hypotetisk og uinteressant for den norske staten, som har valgt å ikke kjøpe valutasikring fordi det ut fra en totalvurdering er best for norsk økonomi. Vi ville ha benyttet samme fremgangsmåte i dag, og akseptert bud i euro. Vi har fått klare føringer om at Jernbaneverket skal akseptere bud i utenlandsk valuta for å redusere den forventede kostnaden for staten, skriver Løvås i e-posten.

Han utdyper at tilbyderne hadde frihet til å velge en fordeling mellom norske kroner og euro på tilbudstidspunktet.

– Betydelige deler av euro-kostnaden knytter seg til kjøp av TBM-maskinene og mannskap som trengs for å operere denne, samt kjøp av øvrige innsatsfaktorer fra utlandet, skriver Løvås i e-posten.

Ifølge den assisterende jernbanedirektøren er tilbudene fra de ulike budgiverne blitt sammenlignet på basis av valutakursen den dagen tilbudene ble mottatt.

– Dette for å sikre rettferdig og forutsigbar behandling av de ulike tilbyderne, uavhengig av deres valutamiks, opplyser Løvås.

– Kan se stygt ut

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Tore Nilssen, hevder at Jernbaneverket (JBV) kan ha gått med på en risikabel kontrakt, og tror ledelsen i etaten ikke hadde sett for seg den betydelige valutastigningen.

– Det kan være at de fikk en billigere avtale med Acciona og Ghella dersom de betalte det meste i euro, og at de dermed var villige til å gamble med euro-kursen. Men jeg mener at det er en stor risiko for at euro-kursen ikke kommer til å synke vesentlig i årene som kommer. Det kan komme til å se stygt ut for Follobanen denne gangen, sier Nilssen til Byggeindustrien.

– Regner med prisavslag

Staten er selvassurandør for prosjektene sine, og UiO-professoren understreker at Jernbaneverket ikke kan klandres for Follobane-kontrakten.

– Jeg regner med at JBV fikk avslag på prisen ved at kontrakten hovedsakelig ble signert i euro. Noen ganger vil en risikotaking gå statens disfavør, men i det lange løp vil det gå begge veier, sier Nilssen.

Byggeindustrien har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uten å lykkes.


– Staten tjener på å ikke forsikre seg

Avdelingsdirektør Peder Berg i finansavdelingen i Finansdepartementet, sier at staten ikke vil betale for valutasikring.

– Selskapene, både norske og utenlandske, må stå fritt til å gi tilbud i den valutaen de ønsker, og staten valutasikrer seg ikke mot at selskap vil ha betaling i sin egen valuta. Staten har finansielle muligheter til å dekke et hvert tap, og har et selvassuranseprinsipp. Staten vil i det lange løp tjene på at man ikke forsikrer seg. Dette gjelder også for valutasikring, sier Berg til Byggeindustrien.