En normal hverdag?

Med et vedvarende lavt smittetall har samfunnet gradvis kunne åpne opp igjen, og de fleste steder i landet kan nå vise til bedre utviklingstendenser enn på lenge. Dette gjør at man også har kunnet åpent landet for koronastengte funksjoner, og regjeringen følger åpningsplanen som forutsatt. Det betyr at vi i stadig større grad kan vende tilbake til en mer normalisert situasjon innen ulike fronter.

Dette skjer også i jobbsammenheng, og selv om veldig mange fortsatt må sitte på hjemmekontor og de store treffpunktene og møteplassen uteblir, er det endringer på gang. Vi treffer folk noe mer enn før, og de tidligere digitale gjennomføringene blir stadig mer fysiske. Fortsetter tempoet i vaksineringen som planlagt, og at vi ikke får en oppblomstring av smittetrenden i løpet av sommerukene, er det å håpe at vi kan møte høsten med en tilnærmet normal hverdag. Dette innebærer at vi på nytt kan planlegge for en rekke konferanser og eventer der vi kan treffes igjen. Byggenæringen er kjent for å være en næring som har en rekke arrangementer, konferanser og seminarer hver eneste uke, og for mange har det vært en spesiell situasjon når dette har uteblitt eller er blitt gjennomført digitalt.

Spørsmålet er selvsagt hva som blir normalen fremover. Blir det som tidligere, eller vil fremtiden bli en tid der vi i større grad vil lene oss på kombinasjonsløsninger. For selv om mye vil gå tilbake til hvordan det var tidligere, vil kriser som dette gjøre noe med oss og måten vi arbeider på. Sannsynligvis vil ikke alt bli som før, og ordtaket om at alt var bedre før stemmer ikke. Vi utvikler oss hele tiden, og koronapandemien vil helt klart kunne fungere som en akselerator innen visse felter. E

Dette gjelder først og fremst hvordan vi skal digitalisere måten å arbeide på. Nettopp digitaliseringen av byggenæringen har vært mye diskutert de senere årene, og nå vil dette tvinge seg frem. Kanskje ikke slik vi hadde ventet, for tidligere har digitaliseringen mest omhandlet selve planleggingen og gjennomføringsprosessen i prosjektene som skal realiseres. Dette arbeidet vil selvsagt fortsette og få en ny vitamininnsprøytning nå, men koronatiden har fremfor alt lært oss hvordan vi bedre skal samhandle og gjennomføre ulike treffpunkt i digitale former. Dette vil kunne medføre noen endringer rundt hvordan vi arbeider og planlegger vår hverdag. Bruk av hjemmekontor vil bli mer vanlig enn før. Ikke for alle – men for mange. Dette vil presse seg frem, uansett hva arbeidsgiver vil måtte mene eller ønske. Nå viser erfaringene at dette vil fungere for mange, og da vil det etter hvert åpnes for mer av dette. Denne situasjonen gjør at vi også vil kunne se endringer i hvordan vi samhandler med hverandre, for eksempel inne møter og kursvirksomheten.

Dette vil også på noe sikt endre hvordan vi bygger for å bo og arbeide. Behovene til våre kontorer vil endre seg, og det samme vil på sikt også boligene. Å ha et eget fast kontor vil kanskje bli et permanent element i alle boligprosjekter. Nye rom og funksjoner vil også kunne komme innen vår næringsutbygging. Det er ikke sikkert behovet for antall kvadratmeter totalt sett vil endre seg – men hva vi bygger, for hvem og hvordan, vil kunne stå foran endringer. Hvor store endringene vi faktisk får vil bare fremtiden vise. Men alt vil ikke bli som før, og det er bra. Vi må hele tiden utvikle oss og tenke nytt. Ingen vet heller hva som venter rundt neste sving. Det kan gå 100 år før vi ser den neste store pandemien, men det kan også ligge like rundt neste sving.

Det er heller ikke gitt at gjenåpningen går helt som planlagt. Ved at det nå stadig åpnes videre opp kan selvsagt risikoen være at smitten sprer seg, og det nye deltaviruset kan ha skumle hensikter. Men dette er noe som også er kalkulert inn, slik at vi forhåpentligvis får en høst som blir mer lik 2019 enn 2020. Det er noe vi alle trenger, også i byggenæringen. Aktiveten innen denne sektoren har holdt seg god, men mange aktører trenger også mer påfyll i ordrebøkene for tiden fremover.