Dælenenggata 36

Dælenenggata 36

Sted: Oslo

Prosjekttype: Nybygg leiligheter

BTA: 1730 kvm

Byggherre: Infill

Prosjektledelse:
Infill/Eide Entreprenør

Totalentreprenør: Eide Entreprenør

Kontraktssum inkl. mva:
36 millioner kroner

Arkitekt og kunstfasade:
Element Arkitekter

LARK: Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter

Interiørarkitekt: Annett Sturk

Rådgivere: RIB og RIBR: Sweco - RIG: Løvlien Georåd - RIV Rør: ÅF-Consult - RIE og utførende: Gardermoen Elektro - RIV Vent og utførende: GK Norge - Rystelsesmålinger: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: VVS: A. Halvorsen & Sønn - Graving/ spunt/peling: Smefa - Stål: Åkrene Mek. Verksted - Kjøkken og garderobe: HTH Prosjektavdeling - Fasadeglass: Modum Glassindustri - Heis: Elevator - Rekkverk og div. stålarbeider: Midthaug - Dører: Sentrum Bygg - Vinduer og balkongdører: Skallevold - Montering vinduer i næringsdel og kunstfasade: Uppe Ltd. - Taktekking: Nortekk - Prefab betong: Buskerud Betongvarefabrikk - Trapper: Nor Element - Parkett: Parkettpartner - Brannsikring: Brann- og sikkerhetsforum - Flisarbeider: Leif Runars - Flis: FagFlis

Mens de store boligprosjektene popper opp på ofte vel tilrettelagte tomter, smyger Infill-prosjektene seg inn på de trange og «håpløse» tomtene. Strategien er å tette igjen noen av hullene med god bokvalitet og en arkitektur som ikke gjør skam på omgivelsene.

– Ser vi på helheten i Oslo er byen fragmentert og enkelte steder lite tett. Vi mener det er et stort potensial for slike fortettingsprosjekter. Dette er byreparasjon i praksis, sier Bjørnar Johnsen, utviklingsleder i det Aspelin Ramm-eide utbyggingsselskapet Infill AS. – Ved rett og slett å sykle rundt i byen har vi identifisert 400 potensielle eiendommer, som kan gi byen opptil 5.000 leiligheter. For ti år siden fikk vi kjøpt noen eiendommer av kommunen til et pilotprosjekt. Prosessen har tatt tid, blant annet ved at vi valgte å omregulere denne eiendommen. Gjeldende regulering sa fem, men vi måtte ha seks etasjer for å få det til å gå rundt økonomisk, forteller han.

Liten tomt
Eide Entreprenør fra Årnes har i en totalentreprise, verdt 36 mill. kroner eks. mva., oppført Dælenenggata 36 på i underkant av ett år. Firmaet har i egenregi utført alle tømrer- og betong-
arbeider. Med stor egenkompetanse valgte Eide Entreprenør å plasstøpe betongkonstruksjonen selv. Utvilsomt en fordel med tanke på mulighetene for å legge mye av føringene, også sprinkleranlegget, inn i konstruksjonen. Med Tallhall for Meteorologisk Institutt på referanselisten, er ikke Eide Entreprenør ukjent med prosjekter der design og løsninger er ekstraordinære. Dette er imidlertid første gang at firmaet bygger for Infill. Daglig leder Ola Holter påpeker utfordringene det gir å bygge på en liten tomt som slike urbane byggeprosjekter nødvendigvis medfører.

– Selve bygget har en grunnflate som kun er 9,8 x 24 meter. 21 leiligheter fordelt over seks etasjer, blir små leiligheter og mange mindre rom. Det blir en fremdrift med krevende logistikk, som rett og slett tar mer tid, påpeker Holter.

I et grøntdrag
Inkludert et mindre areal som prosjektet har fått bruksrett på, er ikke tomta på mer enn 317 kvm. Den ligger i et grøntdrag mellom Torshovdalen i nord og Sofienbergparken i sør, men er opprinnelig regulert til boligformål. Dælenenggata 36 er en forlengelse av det eksisterende kvartalet, og avslutter bebyggelsen rundt hjørnet. Der en heller lite pirrende grå gavlvegg tidligere ikke tiltrakk seg positiv oppmerksomhet, får nå nybyggets glassfasade og design forbipasserende til å stoppe opp.

Kunstfasade
Arkitekt er Element Arkitekter, som også i sitt bidrag i Smykkeskrinet – Lærernes Hus – fra 2009, brukte kunst som en integrert del av fasaden.

– Idéen vår med glassfasaden er at hele huset skal fremstå som et symbolsk tre, hvor den inntrukne første etasjen skal symbolisere trestammen og de øvrige etasjene trekronen, forklarer daglig leder og partner i Element Arkitekter, Cathrine Vigander.

På initiativ fra Element Arkitekter ble glassfasaden designet i et tett samarbeid mellom dem og produsenten Modum Glassindustri, og er den første i sitt slag i Norge.

– Over en indre grønn aluminiumshud, som beskytter vindsperren, ligger flere lag med glass. Det er benyttet klart glass med keramisk print, hvor fargen er herdet ned i glasset. Det gjør den bestandig for vær, vind og ytre påvirkninger som forurensning, opplyser daglig leder Henning Austad i Modum Glassindustri.

– Vi har fått til et meget priseffektivt fasadesystem, hvor det kun er brukt ett format på alt glass og én farge. Vi har jobbet digitalt hele veien i tett samarbeid med Element Arkitekter, hvor hele teamet har vært med på å utvikle systemet, og med montasjebedriften Uppe Ltd. Resultatet er en unik fasade til en fornuftig pris, sier Austad. Han forteller at hele fasaden består av ca. 800 glassfelt og utgjør om lag 750 kvadratmeter.

Alle vinduer er dører
Leilighetene spenner i areal fra 30 til 82 kvm. Det smale bygget krever effektive løsninger med tanke på plassutnyttelse; integrerte og plassbygde skap over sengene, og soverom med «Laila-løsning», skyve-dører på hver side av dobbeltsenga. For å oppnå at flesteparten av rommene får utsyn, er leilighetene lagt i lengderetningen av blokka. Både Aspelin Ramm og Infill kjører av prinsipp alle leiligheter med en netto takhøyde på 2,70 meter, første etasje har 3 meter. Alle boenhetene har markterrasse eller inntrukne balkonger. For å få inn mye dagslys, går alle vinduer i alle leiligheter fra gulv til tak – som kan åpnes innover.

– Enkelte leiligheter har opptil fem slike franske balkonger. Slik fasaden var hengt opp på, ville vi kunne bruke den også som rekkverk på alle balkongene. En smart innovasjon; utgiftene vi unngikk med rekkverk, kunne vi heller legge i fasaden. De mange trærne som ligger rundt og inntil huset, bidrar ytterligere til skjerming. Huset tåler derfor de mange franske balkongene når det gjelder innsyn, sier Johnsen.

Utearealet på taket
Infill-prosjektene har så små tomter, at selve byggeriet må være på bakken. – Vi har flyttet det grønne fotavtrykket opp på taket og laget takhage. Vi måtte overbevise Plan- og bygningsetaten om at taket er et like bra sted å oppholde seg, som på bakken, sier Johnsen. I Dælenenggata 36 har man også tatt et dristig valg ved å lage fellesarealer kombinert med ti separate hageparseller på 7,5 kvm, som skal selges ut hver for seg.

– Vi har sett fra andre prosjekter at store, felles takterrasser ofte ikke blir brukt. Derfor har vi delt inn takhagen i ulike soner, slik at mange kan være der samtidig, sier Johnsen. Parselleierne kan bruke de private minihagene som de ønsker, enten de vil sette opp en solseng, dyrke grønnsaker eller bare ha en grønn flekk for seg selv. Det er lagt på 50 cm jord, som gjør at man faktisk kan dyrke poteter hvis man ønsker. Ventilasjonsanlegget er lagt i kjelleren for ikke å ta av det dyrebare arealet på taket.

– Takhager er en kjempekvalitet midt i byen, som beboerne kan ha glede av halve året, sier Johnsen, som har vært på studietur til New York for å se på nært hold hvor- dan de løser takhager der. Det har også resultert i en Husbank-støttet rapport.

«Selvplaging»
Aspelin Ramm og Infill har i sine strategiplaner flere klart definerte punkter når det gjelder utviklingsprosjekter. Prosjektene skal blant annet gi noe tilbake til byen, den skal få tilført god arkitektur. Et annet viktig moment er at de ikke vil bygge noe som de ikke ville bodd i selv.

– Det betyr mye for hvordan vi tenker når vi tegner og designer disse små husene. Den overordnede strategien – som er en del av merkevarebyggingen vår – er å levere god arkitektur. Økonomien er den store utfordringen, Infill-prosjekter har en krevende brutto/netto-faktor. Grunn-flaten er for liten til at vi får nok areal til å spre fellesarealene på. Folk syntes vi var rare da vi startet opp med disse selvplagingsprosjektene for ti år siden. Men vi har lykkes. Dette er det andre Infill-prosjektet vårt, og vi går straks i gang med det tredje, avslutter Johnsen.


Foto: Trond Joelson