Mjøstårnet har reist seg. Det har også materialdiskusjonen. Foto: Jørn Hindklev

Byggutengrenser mener Moelven driver useriøst

– Moelven driver useriøs markedsføring når de hevder at bruk av tre i bærende konstruksjoner kan redusere utslippene til materialproduksjon med 85 prosent, mener Vetle Houg i Byggutengrenser.

I en pressemelding kritiserer Byggutengrenser Moelven for å drive useriøs markedsføring når tregiganten i flere artikler og filmer tilknyttet oppføringen av Mjøstårnet hevder at klimagassutslipp kan reduseres med opptil 85 prosent ved å bruke tre framfor andre materialer i bæresystemer.

Byggutengrenser forventer høyere grad av seriøsitet

Daglig leder Vetle Houg i Byggutengrenser reagerer også på at tallet skal være hentet fra en masteroppgave.

– Å bruke en masteroppgave som faktagrunnlag for å markedsføre bruk av tre i høyhus er useriøst. Oppgaven er gjennomført med bruk av ulike metoder og varierende antakelser om systemgrenser og andre viktige parametere, uttaler Houg i pressemeldingen.

Daglig leder Vetle Houg i Byggutengrenser.

– Moelven er landets største byggevareprodusent, og jeg forventer høyere grad av seriøsitet fra deres side. Dette er ikke et konstruktivt bidrag til den kunnskapen vi trenger i materialdiskusjoner, påpeker Houg og viser til at det for Mjøstårnets del er det ikke engang utarbeidet et klimaregnskap.

Moelven reagerer på nivået i debatten

Kommunikasjonssjef Magne Vikøren skriver til Byggeindustrien at Moelven registrerer at Byggutengrenser, hvis formål ifølge pressemeldingen er å «informere og inspirere om de endeløse mulighetene ved bygging i mur eller betong», har kommet med et utspill om en av Moelvens filmer om Mjøstårnet.

Kommunikasjonssjef Magne Vikøren i Moelven.

– Måten de har gått ut på legger opp til et nivå i debatten som Moelven ikke kommer til å bruke tid på. Moelven er opptatt av finne bærekraftige løsninger for framtiden, naturligvis med tre. Vi ser ikke noe poeng i å delta i en polarisert diskusjon om den ene materialformen eller den andre, skriver han.

Vikøren poengterer at Moelven tror at ulike materialer vil bli brukt side ved side i mange år framover, og at alle har et ansvar for å gjøre klimautslippene så lave som mulig.

– Det ønsker vi å bidra med ved å synliggjøre teknologien og løsningene som muliggjør mer bruk av tre i høye hus, slik Mjøstårnet er et eksempel på, melder kommunikasjonssjefen.

Anerkjenner NTNUs forskning

Moelven skriver til Byggeindustrien at det er i selskapets femte film om Mjøstårnet at miljørådgiver og sivilarkitekt Bård S. Solem sier at bruk av tre i bærende konstruksjoner kan redusere utslippene ved produksjon av materialer mellom 35-85 prosent.

– Referansen for denne påstanden er ikke en masteroppgave, men en forskningsartikkel som er publisert og omtalt flere steder, skriver Vikøren.

Han mener det er feil å påstå at Moelven kun baserer seg på en masteroppgave.

– Vi anerkjenner NTNU sin forskning som meget seriøs, og mener vi har grunnlag for å viderebringe de resultater som de løfter frem, mener Vikøren.

Det er ikke laget et klimaregnskap for Mjøstårnet, men Moelven mener selskapet viser til forskning som peker på mulighetsrommet for redusert klimautslipp ved bruk av tre i bærende konstruksjoner.

– Mjøstårnet er ikke fasiten, men en bidragsyter til videre bærekraftig utvikling, avslutter Vikøren.

Mener det er mulig med lave karbonavtrykk med betong

Houg i Byggutengrenser mener det er ulike forutsetninger og muligheter i alle bygg.

– Med god prosjektering og riktig bruk av betong vil du også oppnå lave karbonavtrykk. I tillegg har betong svært lang levetid, lavt vedlikeholdsbehov og trygghet mot brann og råte. Det er jo et vesentlig poeng at bygget skal kunne brukes problemfritt i år etter år, uttaler han i pressemeldingen.

Byggutengrenser viser til at Østfoldforskning har gått gjennom faktagrunnlaget i fem studier, rapporter og oppgaver som ofte har blitt trukket fram i diskusjoner om tre og betong, og som alle er av nyere dato. Houg mener gjennomgangen viser for eksempel at det blir benyttet svært ulike verdier for ulike materialer samt at konstruksjonene bare er optimalisert for ett materiale.

– Det er krevende å gjøre gode livsløpsvurderinger av bygg, du er avhengig av høy kompetanse og solid metodikk. Nå er det lansert en ny standard for klimagassberegninger i bygg, og jeg håper dette vil bidra til større grad av seriøsitet på dette området, fastslår Houg i Byggutengrenser.