Byggevarekanoner fyrte av

Blir også det nordiske byggevaremarkedet en slagmark herjet av globale aktører? Her strides to av de nordiske kjedegeneralene. Simo Manner fra Rautakesko ser for seg en tøff internasjonalisering med kapitalen som drivkraft, mens Dansk Trælast-sjefen Steen Weiersøe tror på en mer fredfull utvikling.

Dette er ett av hovedinntrykkene fra Byggevaredagen som gikk av stabelen for første gang med Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon og Byggevareindustriens Forening som arrangører. Arrangementet samlet omlag 260 deltakere fra byggevareleverandører, byggevarehandelen samt andre firmaer og organisasjoner i byggenæringen. Rask utvikling Viseadm. direktør Simo Manner i den Kesko-eide finsk/svenske kjeden Rautakesko konstaterte at det foregår en sterk konsentrasjon i byggevaremarkedet hvor de store blir større og produktene mer internasjonale. Han henviste til Finland hvor det på produsentsiden de ti siste årene har foregått en internasjonalisering hvor bare trelast fortsatt kan karakteriseres som typisk finsk. Og utviklingen går fort, sa Manner som også er president i innkjøpsorganisasjonen Euro-Mat som dekker 10 prosent av totalomsetningen i Europa. Drivkraften i denne utviklingen er avkastningskrav i de børsnoterte selskapene som må vokse fordi markedet ikke vokser fort nok, fortsatte Manner som også påpekte nødvendigheten av å oppnå såkalt kritisk masse for å få organisert bedriften maksimalt når det gjelder innkjøpsmakt, logistikk, import og informasjonssystemer. Dette bare skjer, og ingen kan stoppe utviklingen, forkynte Manner som også så klare tendenser til at byggevareproduksjon flyttes til Øst-Europa på grunn av lavere kostnadsnivå. Kunder velger stort Kundene velger de store aktørene og går til de store utsalgene. Etterpå kan de angre seg når det lokale utsalget forsvinner. Da sier de at de savner nærbutikken, opplyste Manner. Rautakesko-direktøren konstaterte at tradisjonelle byggevareprodusenter blir aktører på handelsleddet ofte med sterke markedsandeler, og her trakk han frem St Gobin. Han så klare tendenser til at omløpshastigheten på toppledere var i ferd med å økes sterkt på grunn av tøffere økonomiske krav som drar med seg omstilling og omorganisering av virksomheten. Storspillerne kommer Simo Manner var overbevist om at de globale storaktørene som Home Depot snart ville komme til Europa med egne konsepter og ved å opprette egne utsalg. Men han var ikke like sikker på at Norden ville være interessant i første omgang. I dag er omsetningen på det polske markedet like stor som på det Skandinaviske, mens det russiske er noe større. Men vekstpotensialet er størst i Øst. Derfor vil nok de store spillerne først se østover fremfor mot et modent nordisk marked, mente Manner som dermed dempet inntrykket av at turbokapitalismen skulle herje også i nordisk byggevarehandel. Egne produkter og kulturer Konsernsjef Steen Weiersøe i Nordens største kjedeaktør Dansk Trælast så for seg en roligere utvikling i selskapets markedsområde som er Norden og Østersjø-landene. Regionen har egne produkter og kulturer, og innenfor de ulike landene i regionen er det store forskjeller i byggeskikk og materialbruk som gir små synergieffekter når det gjelder produktsamordning over grensene, sa han og opplyste at innenfor Silvan-kjeden var bare halvparten av varesalget felles i henholdsvis Danmark og Sverige. Så får vi lære best practice av hverandre, fortsatte han. Dansk Trælast-sjefen gjorde seg derfor til talsmann for forretninger tilpasset marked og kundegrupper og trodde ikke på vidtfavnende virksomheter som dekket alt innen forbruker- og proffsalg. Effektiv vareflyt Vi har en altfor spesialisert distribusjon i dag, fortsatte Weiersøe som ville effektivisere vareflyten gjennom samdistribusjon for alle profesjonelle kunder som opererer på en byggeplass. Steen Weiersøe tok også et oppgjør med byggebransjens innkjøpsmønster. I Danmark er halvparten av proffordrene innen byggevarehandel på under 1 500 kroner, og situasjonen er sikkert ikke mye annerledes i Norge. Slik småhandel må vi øke avansen på for å kunne dekke inn våre kostander, sa han. Vanskelig frivillighet Dansk Trælast-sjefen hadde også klare synspunkter på stridspunktet frivillige kjeder kontra kapitalkjeder. Jeg tror ikke hovedpoenget til frivillige kjeder, nemlig innkjøpsstyrke, skaper særlig verdier, sa Weiersøe og trakk frem en rekke ulemper som dobbeltarbeid, samordningsproblemer, manglende kapitaleffektivitet, problem med markedsdeling samt vansker med å drive igjennom viktige beslutninger. Frivillige kjeder har en komplisert driftsform, konkluderte han.