Bygg- og anleggsanalyse: Venter strøm av konkurser i 2021

I sin bygg- og anleggsanalyse for 2020 skriver BDO at bygg- og anleggsbransjen hadde god aktivitet i pågående prosjekter og tilfredsstillende ordrereserve frem til høsten 2020. Det skulle normalt tilsi at bransjen vil komme godt ut av inneværende år, men BDO fastslår at mange aktører allerede høsten 2020 begynner å få en slank ordrebok.

Varsler sterk økning i antall konkurser

«I dag er vi i en situasjon der vi må forvente å få en sterk økning i antall konkurser i bygg- og anleggsbransjen det neste året. På grunn av offentlige hjelpetiltak falt antall konkurser i Norge i andre kvartal. Det som er mest avgjørende for markedet fremover er hvor raskt økonomien vil gå tilbake til normalen, og at det bevilges nok over statsbudsjettet til å holde hjulene i gang og skape forutsigbarhet for bransjen», står det i bygg- og anleggsanalysen for 2020.

– BDO varsler en strøm av konkurser i bygg og anlegg i 2021. Det tegnes et dystert bilde?

– Konkursstatistikken så lang i 2020 viser at det er få konkurser. Koronatiltakene holder en del selskaper kunstig i live, men vi ser av den siste konkursstatistikken at den er økende. Dette gjelder ikke kun bygg- og anleggsbransjen, men denne bransjen har normalt høyest antall konkurser, sier Henning Dalsegg, partner revisjon i BDO.

Tror de useriøse forsvinner først

Dalsegg fastslår at noe av årsaken til dette er de lave oppstartsbarrierer i bygg og anlegg. Det er enkelt å opprette selskaper, også for useriøse aktører.

– Er det de useriøse som forsvinner først?

– Jeg tror det, men det er et spennende bilde rundt oppstartmengde og volum i markedet fremover. Det er store regionale forskjeller og forskjeller mellom små og mellomstore selskaper. De største selskapene innen anlegg gir uttrykk for at de har en god ordrereserve innen anlegg, men de er usikre på byggaktiviteten fremover, opplyser han.

Usikkerhet

Dalsegg fastslår at det er likevel er en usikkerhet rundt store infrastrukturprosjekter.

– Det kommer omkamper og en oppdatert NTP. Det kombinert med den rekordstore aktiviteten i bygg- og anleggssektoren de siste tre-fire årene, der bransjen har bygd opp en stor kapasitet som trenger mat for å opprettholde aktivitetsnivået, skaper usikkerhet. Hvis det butter litt, vil det skape et høyere konkurransepress og konkursrisikoen vil øke, sier han.

MEF med dystre forventninger

Også MEF-direktør Julie Brodtkorb er bekymret for at det kan gå mot konkurser i anleggsbransjen. VEd veiåpningen av siste del av E6 Arnkvern-Moelv i forrige uke uttalte hun at den ledige kapasiteten i anleggsbransjen nå er større enn noen gang.

– For første gang siden 2015 viser forventningsindeksen negativitet. MEF har gjennomført jevnlige medlemsundersøkelser, og det går dessverre feil vei. Det betyr at mange vil regne på prosjektene som nå er ute, og hvis vi ikke får flere prosjekter raskt ut fra både kommuner og fylkeskommuner og ikke får presset på statsbudsjettet og får en ordentlig satsing på veiutbygging i årene fremover, er jeg redd det går mot konkurser i vår bransje, uttalte Brodtkorb.

Spiraleffekt

– Hvordan mener BDO at et konkursras i byggenæringen vil påvirke det norske samfunnet i 2021?

– Hvis man får et scenario med mange konkurser, og der permitterte blir arbeidsledige, vil redusere kjøpekraften og investeringslysten til blant annet i bolig og oppussing. Det blir en spiraleffekt og stopp i markedet. Det er arbeidsledighet sammen med rente- og befolkningsutviklingen som er den største drivkraften til bygg- og anleggsbransjen, sier Dalsegg.

– Vil ikke denne utviklingen nå skje uansett. Det er andre bransjer i Norge som er mer ille ute?

– Jeg tror reiselivet vil kommer raskt opp igjen hvis andre deler av økonomien holder seg gående gjennom pandemien. Prosjekter i byggenæringen har en levetid på 6-18 måneder. Da korona kom i mars hadde mange en god ordrereserve, det er først nå de merker at nye prosjekter ikke kommer ut, fastslår han.

Ønsker motkonjunkturpolitikk som under finanskrisen

BDO peker på at det er motkonjunkturpolitikk fra det offentlige som nå kan snu bildet.

– Det fungerte bra under finanskrisen, men midlene må komme, sier Dalsegg.

– Regjeringen har jo kommet mange tiltak, er ikke dette tilstrekkelig motkonjunkturpolitikk?

– Det er her vi ser det skorter litt. Gryteklare prosjekter stopper litt og det er usikkerhet i spesielt kommunal- og fylkeskommunal sektor. De er usikre på hvilken økonomi de har å forholde seg til. Alle er klar over at bygg- og anleggsbransjen er det godt sted å begynne motkonjunkturpolitikken, sier senior manager Olav Kvaalen i BDO.

Sliter med å løfte marginene

2019 ble året da omsetningsveksten i bygg- og anlegg bremset opp. BDO viser til at veksten falt fra 10,7 prosent i 2018 til 6 prosent i 2019.

«Dette var forventet siden bransjen over mange år har opplevd sterk vekst, og flere aktører har prioritert å øke lønnsomheten framfor ytterligere vekst. Til tross for dette sliter de større aktørene med å løfte marginene sine. Kundene deres blir større, prosjektene blir større og det blir stadig flere store entreprenører som konkurrerer om de samme prosjektene. Denne spissede konkurransesituasjonen legger ytterligere press på marginene. Verdikjeden viser til en marginal forbedring i driftsmargin fra 4,1 prosent i 2018 til 4,4 prosent i 2020», melder BDO i analysen.

– Det lønner seg å være stor

– Er bildet at de store entreprenørene vil forbli store og solide?

– Analysen viser at for aktører med omsetning mellom 250 millioner og en milliard kroner, har veksten stoppet brutalt opp, og veksten er lavere enn i fjor. De store med omsetning over en milliard kroner, kan vise til god vekst og økte marginer. Det tegner seg et bilde av at det lønner seg å være stor. Det ser vi også gjennom konsolideringer i markedet, sier Kvaalen.

Blir ikke effektiv motkonjunturpolitikk med utenlandske aktører

Debatten rundt maksprisen og at norske aktører har trukket seg fra konkurransen i enkelte store veiprosjekter, er også noe BDO fått med seg.

Kvaalen fastslår at hvis myndighetene skal drive vellykket motkonjunkturpolitikk, er de avhengige av å få med seg norske aktører i prosjektene.

– Et argument mot høyere makspris er at hvis denne utviklingen fortsetter en stund til, vil aktører bli mer desperate etter oppdrag og villige til å gå lavere i pris. Men hvis flere selskaper går konkurs, vil det bli færre aktører å konkurrere med. Det vil presse prisene opp igjen, sier han.