Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sammen med finanskomiteens leder Henrik Asheim (H) i forkant av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i vår. Bak står Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad (Frp) og partiets rådgiver Magnus Birkelund. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Budsjettfrister ryker trolig nok en gang

Straks KrF har lagt fram sitt alternative budsjett, starter de fire ikke-sosialistiske partiene forhandlinger om 2019-budsjettet. Mye tyder på at fristen ryker.

Finanskomiteen skal diskutere budsjettprosessen på et møte tirsdag.

– Vi ser for oss å ha det første forhandlingsmøtet mellom de fire partiene torsdag eller fredag, så snart det alternative budsjettet til KrF er klart, sier finanskomiteens leder Henrik Asheim (H) til NTB.

– Så vil vi jobbe på så fort vi kan. Landet må ha et budsjett, og fristene kommer som perler på en snor, legger han til.

Finanskomiteen har frist på seg til 20. november med å avgi innstilling om neste års statsbudsjett, med finansdebatt 27. november.

Men etter det NTB forstår, er det langt fra usannsynlig at fristen skyves med en uke. I så fall må komiteen avgi sin innstilling 27. november, og finansdebatten blir 3. desember.

Alternative budsjetter

KrF kommer trolig til å legge fram sitt alternative budsjett, med partiets hovedprioriteringer, torsdag eller fredag. Deretter kan budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og KrF på den andre starte.

Siden KrF nettopp har foretatt sitt mye omtalte veivalg, må partiet forhandle om 2019-budsjettet og innlede sonderinger om regjeringsdeltakelse nærmest parallelt.

– En del av KrFs klargjøringer har handlet om krav i en regjeringsplattform, ting som det vil ta flere år å gjennomføre. Sånn sett blir det interessant å se hvordan KrF ser sammenhengen mellom det og budsjettet for neste år, sier Asheim.

SV legger for øvrig fram sitt alternative budsjett onsdag 7. november, mens Arbeiderpartiet venter til over helgen. Senterpartiet presenterer sitt alternative budsjett mandag 12. november.

Mange krav

KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad trakk da budsjettforslaget ble lagt fram 8. oktober, fram at regjeringen senker formuesskatten på arbeidende kapital, som traktorer og maskiner, etter KrFs modell. Han skrøt også av satsing på bistand, samferdsel, jernbane og forsvar.

Samtidig mente Ropstad regjeringen burde gjort noe med momsfritaket på import til under 350 kroner på nett. Han likte heller ikke økningen på makspris i barnehagene, reduksjon på ressurskrevende tjenester og kutt i regionale utviklingsmidler. Også regjeringens grep med å senke taket for eiendomsskatt, var KrF kritisk til.

Ropstad mente også at det må gjøres mer på klima, og at regjeringen kunne gjort enda mer for barnefamiliene.

Barnetrygd

Siden den gang har KrF krevd 10 milliarder kroner i økte skatter for å heve barnetrygden fra dagens 12.000 kroner til 20.000 kroner i løpet av de neste tre årene.

– Barnetrygden har stått stille under vekslene regjeringer. Grunnen til det, er at man har prioritert kontantstøtte og billigere barnehage, sier Asheim.

Både Frp og Høyre vil trolig ha store problemer med å svelge KrFs barnetrygdmodell, som er finansiert ved hjelp av økt skatt.

Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja er spent på å høre hva KrF vil kreve.

– Vi fire partiene har landet ti budsjettforlik, og jeg har derfor også stor tro på at vi vil klare å komme til enighet denne ellevte gangen. Det er stor tillit mellom partiene, sier han til NTB.