Budsjettforhandlinger i gang – SV vil kutte motorveiprosjekt

Mandag ettermiddag var det første forhandlingsmøtet i gang på Stortinget. Regjeringspartiene går til SV med mål om å få flertall for sitt budsjettforslag.

SV har varslet to hovedgrep for å få til endringene de ønsker seg: kutt i store veiprosjekter og endringer i formuesskatten.

Men å finne plass til skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett er ingen god løsning, mener Arbeiderpartiet.

– For regjeringspartiene er det viktig å si at vi har vedtatt budsjett for 2022 hvor en har gjort skattesystemet mer rettferdig og har økt noen skatter. Så store skatteendringer midt i året er ikke veldig aktuelt, sier finanspolitisk talsmann Eigil Knutsen (Ap) før forhandlingsmøtet startet.

Lite bekymret

I regjeringen har spesielt Senterpartiet vært ambivalent til økt formuesskatt. Men SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski påpeker at det ved tidligere anledninger har blitt kuttet i revidert statsbudsjett tidligere. Hun tar den avvisende holdningen fra regjeringspartiene med ro.

– Det er ikke overraskende. Det er som de har signalisert tidligere. Men nå møtes vi rundt forhandlingsbordet, så her må alle parter gi og ta for at vi skal klare å bli enige, sier hun til NTB.

Nøyaktig hvor mye formuesskatten skal økes, og hvordan dette skal skje, vil Kaski ikke gå i detalj om.

– Vi kommer til å være fleksible på hvordan det skal innrettes, sier hun.

Mandag klokken 14 var forhandlingene i gang mellom de tre partiene. Her overleverte SV sine krav til Ap og Sp. Det er ventet at regjeringspartiene vil bruke litt tid på sette seg inn i kravene før det blir videre møter. Partene har satt seg selv en frist til 3. juni med å bli enige, og det blir avgivelse i finanskomiteen 10. juni.

Vil se på motorveiprosjekter

Det andre hovedgrepet SV vil foreslå, er kutt i motorveiprosjekter. I stedet ønsker partiet å bruke mer penger på kollektivtilbud. Kaski har nevnt E18 og ferjefri E39 som eksempler.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har signalisert at det kan bli nedskaleringer på store veiprosjekter.

– Regjeringen er i gang med en gjennomgang av store prosjekter, og vil se på skaleringen av dem. Så kommer vi tilbake til dem senere, sier Knutsen.

I budsjettforslaget valgte regjeringen å se på noen større byggeprosjekter, men det er også varslet at man vil se på samferdsel, istemmer Senterpartiets finanspolitiske talsmann Geir Pollestad.

– Det er en prosess som pågår når det gjelder samferdselsprosjekter. Ikke for at det skal bli vanskeligere for næringslivet og folk å komme seg fram, men rett og slett å se på om vi bruker for mye penger og ha noen besparelser på det. Kanskje spare noen bompenger, sier han.

Vil ikke bruke mer oljepenger

I tillegg til satsing på kollektivtrafikk, ønsker SV seg økte bevilgninger til bistand, til klima- og naturtiltak som skogvern og restaurering av myr og til sosiale ordninger som bostøtte, sosialhjelp og barnetrygd.

Det skal gjøre budsjettet grønnere, mer rettferdig og mer solidarisk, oppsummerer Kaski. Hun mener at det vil la seg gjøre uten å bruke mer av oljefondet.

Den opprinnelige planen var at bruken av oljepenger skulle trappes betydelig ned i år, i takt med at koronatiltakene ble avviklet.

Så kom omikronbølgen, strømkrisen og krigen i Ukraina, og nye krisepakker førte til ekstrabevilgninger på nesten 60 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått at om lag halvparten av dette – 30 milliarder kroner – skal dekkes av oljepenger, slik at den totale oljepengebruken øker til 352 milliarder kroner. Det tilsvarer 10 prosent av den totale verdiskapningen i fastlandsøkonomien.

Samtidig kommer regjeringen med en klar advarsel mot å la oljepengebruken bli for høy.

Spiller ned advarsler

Den store frykten har vært at pengebruken skal føre til en overoppheting i norsk økonomi, med galopperende priser og nye renteøkninger som resultat.

Kaski mener likevel at frykten er overdrevet.

– Det går an å øke oljepengebruken uten at norsk økonomi tipper over. Det er mye retorikk fra regjeringens side og ikke minst fra Høyre i akkurat den diskusjonen.

Det revidert nasjonalbudsjett viser, fastholder Kaski, er at norsk økonomi ikke er så rødglødende som enkelte vil ha det til.

– Men det er ikke noe mål for oss å øke oljepengebruken, så vi kommer til å gå inn i forhandlingene med inndekningsforslag, sier hun.