BNL skriver til finansministeren

* BNL ber om at Husbankens låneramme økes med 2 milliarder kroner for 2002. * BNL ber om lærlingetilskuddet opprettholdes som før. * Tilskuddet til særskilt kostnadskrevende landslinjer bør opprettholdes som nå og justeres for pris og kostnadsvekst. Dersom ikke landslinjeordingen generelt kan opprettholdes, bør linjene for anleggsmaskinførere- og reparatører etableres som egne statsskoler. * BNL ber om at bilbeskatningsregelene revurderes. * BIT-programmet bør få en tilleggsbevilgning på 40 mill for 2002 I brevet til statsminister Kjell Magne Bondevik av 21. februar 2002, vedrørende statsbudsjettet for 2003, tok man opp følgende hovedsaker: - Avskrivningssatsene - Infrastrukturinvesteringene - Forskning og utvikling - Landslinjeordningen - I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002 vil vi bekrefte at dette er de saker som fortsatt har høyeste prioritet fra BNLs side. Det er imidlertid kommet til en del nye, viktige saker som vi vil peke på spesielt i forbindelse med revidert, skriver adm. dir. Sverre A. Larssen i BNL Boligsektoren Selv med en noe høyere boligbygging i fjor, er det fremdeles et boligunderskudd på rundt 50.000 boliger. I all hovedsak er dette lokalisert til pressområdene. Vi regner med at selv om det skulle bli igangsatt like mange boliger i år som i fjor, vil dette ikke redusere boligunderskuddet. Med økt arbeidskraftsinnvandring vil underskuddet derimot kunne øke. Prisstigningen på bruktboligmarkedet forventes derfor å fortsette, spesielt i pressområdene. Skal veksttakten for boligprisene dempes, må boligbyggingen øke. BNL er opptatt av at boligfinansieringen ikke må være en begrensende faktor. Husbanken har spilt og bør fortsatt spille en viktig rolle som et boligpolitisk virkemiddel, ikke minst for de førstegangsetablerende. Særlig i pressområdene er det viktig å tilpasse Husbankens betingelser, slik at boligbyggingen stimuleres. Med dagens pågang i Husbanken frykter BNL at midlene er slutt tidlig på høsten. Regjeringen signaliserte ved behandlingen av Statsbudsjettet at de ville komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med eventuelle påplussinger i Husbankens låneramme, dersom det skulle vise seg å være behov for det. BNL mener nå at markedssignalene viser at det er behov for å tilføre Husbanken ytterligere midler for 2002. Hvis det er for knappe rammer i Husbanken, viser all erfaring at mange velger å stå i kø, fremfor å gå til det ordinære bankvesen. Dette vil føre til redusert igangsetting, noe som igjen vil gå ut over sosialt svake gruppene i samfunnet. Konklusjon: BNL ber om at Husbankens låneramme økes med 2 milliarder kroner for 2002. Lærlingetilskuddet For å nå de mål som er satt bl.a. for boligbyggingen, er det i årene fremover behov for en årlig tilførsel av minst 10.000 årsverk til byggenæringen. Dette er den største utfordringen næringen står overfor. BNL ser på kuttet i lærlingetilskuddet som et særdeles uheldig signal i en situasjon hvor næringen ved stor innsats har lykkes i å øke søkerantallet til sine fag de to siste årene. Ved å kutte 15% i lærlingetilskuddet, mister bedriftene et viktig incitament til å drive aktiv rekruttering, men det uheldigste er at opplæringskontorene svekkes og flere kan bli nødt til å legge ned. Opplæringskontorene har hatt en dobbeltfunksjon, både i nyrekrutteringsarbeidet og i oppfølging og kvalitetssikring av opplæringen i VK II. Reform 94 la til grunn at opplæring på skole og i bedrift skulle økonomisk sett likestilles. Ved at det nå kuttes i læringetilskuddet, går man bort fra dette omforente prinsipp mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Det er også stikk imot de signaler som er gitt om å styrke fagopplæringen. Lavere lærlingtilskudd vil medføre en svikt i rekruttering av innenlandsk arbeidskraft, og skal dette kompenseres ved økt import, vil det bli behov for ytterligere økning i boligbyggingen. De totale samfunnskostnadene vil dermed langt overstige kuttet i lærlingtilskuddet. Konklusjon: BNL ber om lærlingetilskuddet opprettholdes som før. Tilskuddsordningen for landslinjer I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002, ba flertallet regjeringen om å komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i revidert nasjonalbudsjett. UFD satte derfor ned en arbeidsgruppe som i sin innstilling foreslår nedlegging av landslinjene som ordning gjennom en overføring til fylkene, men som landsdekkende linjer. Utdanningen av anleggsmaskinførere- og reparatør er kostbar, og nivået er av sikkerhetsgrunner regulert gjennom annen lov og forskrift. Det er ikke økonomisk gunstig å etablere slik utdannelse i alle fylker, og søkerne må derfor tas inn på tvers av fylkesgrensene. De fylker som tar ansvar for slike felles nasjonale kostnadskrevende tilbud må derfor gis kostnadsdekning. Vår erfaring er at fylkeskommunen som organisatorisk enhet er lite egnet til ivareta de nasjonale interesser for slike kostbare og ressurskrevende skoletilbud. Ordninger der det skal kreves refusjon for elever fra fremmede fylker, medfører at de fylkeskommuner som skal betale bevisst ikke vil gjøre dette. Konklusjon: Tilskuddet til særskilt kostnadskrevende landslinjer bør opprettholdes som nå og justeres for pris og kostnadsvekst. Dersom ikke landslinjeordingen generelt kan opprettholdes, bør linjene for anleggsmaskinførere- og reparatører etableres som egne statsskoler. Bilbeskatningen Håndverksbedriftene innen BNL rammes hardt av de nye reglene om beskatning av deler av kilometergodtgjørelse ved bruk av privat bil i yrkeskjøring. En stor del av håndverksbedriftene baserer sin drift på at ansatte benytter privat bil i arbeidsgiverens tjeneste og bringer med verktøy og utstyr. De fleste av håndverksbedriftene i BNL har en slik ordning med sine ansatte. Til nå har denne fungert tilfredsstillende for begge parter. BNL ser det som uheldig at statens satser for kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil reduseres, og at grensen for hvor mye en kan kjøre før km-godtgjørelsen blir skattelagt reduseres til 4.000 kilometer. Det har lenge vært akseptert at godtgjørelse etter statens satser kun er en dekning av faktiske utgifter ved bruk av egen bil, og det blir uforståelig at dette nå skal betraktes som overskudd og fordelsbeskattes. Konsekvensen er at den enkelte arbeidstaker ikke lenger er interessert i å stille sin private bil til disposisjon mot kilometergodtgjørelse, med mindre arbeidsgiver kompenserer for de økte utgiftene. Alternativet for bedriften er å investere i egne firmabiler. Konsekvensene av å binde kapital i bil er svært stor, og vil i en nedgangsperiode med svak ordretilgang være kunne nok til å knekke en liten bedrift. En håndverksbedrift med 10 ansatte, som er avhengige av bil vil i beste fall måtte gjøre investeringer for 1,5 millioner kroner. Alternativt kan man gå inn på en leasingavtale der ca. 450.000,- av egenkapitalen bindes opp samtidig som månedlige leieutgifter belaster driften unødvendig sterkt. De nye reglene slår også urimelig ut for de ansatte i håndverksbedrifter som har fått anledning til å benytte firmabilen privat. Firmabiler med firmalogo, verktøy og utstyr er uegnet for privat kjøring, og økningen fra 10.000 km til 13.000 km gjenspeiler ikke den reelle private bruk. Konklusjon: BNL ber om at bilbeskatningsregelene revurderes. SND´s BIT-program I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble rammene til BIT-programmet sterkt redusert. Dette programmet har vært svært viktig og gitt gode resultater for vår næring. Konklusjon BIT-programmet bør få en tilleggsbevilgning på 40 mill for 2002 Når det gjelder de øvrige saker som ble tatt opp i vårt brev til statsministeren vedrørende statsbudsjett 2003, vil vi kommentere spesielt viktigheten av to saker: Infrastruktur Det er fortsatt behov for økte infrastrukturinvesteringer, spesielt på veisektoren. Det er som i 2001 ledighet blant anleggsarbeidere, og denne ubrukte kapasiteten burde vært brukt til forsering av viktige veistrekninger. Det vil ikke medføre økt press i økonomien. Avskrivningssatsene Når det gjelder avskrivningssatsene, viser den siste tids utvikling av den norske kronekursen viktigheten av at disse satsene snarest blir på linje med de som er i våre konkurrentland. Dette er et stort problem for hele den konkurranseutsatte industrien i Norge. En bransje som er spesielt utsatt er bedrifter innen trelastindustrien som har svenske bedrifter som sine hovedkonkurrenter. Trelastbedrifter er nøkkelbedrifter i mange distrikter. Økt fokus på miljøutfordringene i næringsbygg, gjør at de tekniske installasjonene må langt oftere enn tidligere må skiftes ut og/eller forbedres. Kombinert med hyppigere skifte av leietakere og nye krav til funksjonalitet, betyr at slike investeringer får kortere levetid. Erfaringen tilsier at disse tekniske investeringene m.h.t. levetid blir å sammenligne med maskiner, og de bør derfor ha samme avskrivningsats som disse. Vi håper at disse synspunkter blir hensyntatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002, skriver Larssen.