- De har ikke bare latt det bli med praten om å samarbeide, sier BI-professor Ragnhild Kvålshaugen til Vegnett. Foto: BI.

BI-professor roser samarbeid mellom Vegvesenet og Skanska

BI-professor Ragnhild Kvålshaugen er imponert over hvordan Statens vegvesen og Skanska har samarbeidet ved prosjektet E16 Bagn-Bjørgo i Valdres.

Det skriver Statens vegvesens egen nyhetskanal Vegnett.

– Vegvesenet og Skanska har lykkes med å løse praktiske utfordringer i planleggingen av veiprosjektet sammen. De har ikke bare latt det bli med praten om å samarbeide, sier BI-professor Ragnhild Kvålshaugen til Vegnett.

Forskningsprosjekt

Siden mars 2017 har Kvålshaugen og Anna Swärd ved BI- Senter for byggenæringen, undersøkt samarbeidsklimaet ved utbyggingsprosjektet i Valdres. To masterstudenter er også med på pilotprosjektet i anleggsbransjen. Arbeidet er finansiert av BAE-programmet til Prosjekt Norge.

BI tok kontakt med Vegvesenet for et år tilbake for å prøve ut et nytt system for måling av samhandlingskvalitet, kalt Relasjonell koordinering. E16-prosjektet ble valgt fordi prosjektet var i tidlig fase og samarbeidet godt. Samtidig er det et relativt komplekst prosjekt med tunnel, bruer og veg i dag, hvor trafikken skal flyte som før, skriver Vegnett.

BI-miljøet har gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer med 40 ansatte hos byggherre, entreprenører og underentreprenører. Det har studert samhandlingskvalitet, tillit og kontroll.

Eksemplarisk

Kvålshaugen mener prosjektet har jobbet eksemplarisk i samhandlingsfasen før byggestart. Hun legger vekt på at Skanska var godt forberedt og stilte med de folkene som faktisk skulle gjøre jobben sammen med ledelsen, skriver Vegnett.

– Det var viktig at fagfolkene konkret diskuterte hvordan de skulle bygge tunnelen, bruene og veien. Slike faglige diskusjoner bør innføres i alle samhandlingsfaser, sier Kvålshaugen.

Samarbeidsklimaet i prosjektet har blant annet ført til at åpningen av den 11,1 kilometer lange veistrekningen er framskyndet 10 måneder fra sommeren 2020 til høsten 2019.

– Skanska kunne satt ned foten

Det er særlig arbeidet med den 142 meter lange Bagn bru som er undersøkt. Framdriften i bruarbeidet stod i fare for å kjøre i grøfta grunnet svært mangelfulle planer. Sammen tok Skanska og Vegvesenet grep. Brumiljøet i Statens vegvesen, Region Vest ble koblet på. Satt på spissen er det blitt produsert detaljplaner dag for dag samtidig som brua har blitt støpt fase for fase, skriver Vegnett.

– Dette hadde ikke vært mulig uten to svært løsningsorienterte parter. Skanska kunne godt ha satt foten ned og utsatt brubyggingen, sier Kvålshaugen.

Gikk for to-konvolutt system

Statens vegvesen valgte det såkalte to-konvolutt systemet i konkurransen om Bagn-Bjørgo prosjektet. Bi-professoren mener det er viktig for det gode samarbeidet i prosjektet.

Prosjektleder Anne Brit Moen i Statens vegvesen, Prosjekt Vestoppland synes det er svært positivt at Vegvesenet velger kontraktsformer som vektlegger flere kriterier enn pris.

– Samtidig har vi også i nye større kontrakter planlagt å gi mulighet for tettere dialog med entreprenørene før de leverer et tilbud på et veiprosjekt, sier hun til Vegnett.

– Fin blanding

Ragnhild Kvålshaugen er også imponert over hvordan partene evner å løse utfordringer sammen underveis.

– Det en fin blanding av erfarne folk og yngre medarbeidere i prosjektet. Det gir god dynamikk. Det skader heller ikke at enkelte av personene fra Statens vegvesen og underentreprenøren Brødrene Dokken har arbeidet sammen før på E16 Fønhus – Bagn, sier hun.

10-15 veiprosjekter havner i retten

Statens vegvesen håndterer hvert år om lag 700 kontrakter til en verdi av 40 milliarder kroner. Ifølge Vegnett møter Vegvesenet entreprenører i retten i 10-15 veiprosjekter hvert år.

Avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen, sier de fleste konflikter i vegprosjekter handler om økonomi. Hun mener det er viktig med gode mellommenneskelige relasjoner. Samtidig arbeider Vegvesenet for å finne ut av hvilke kontraktsformer som kan gi best resultater.

– Konflikter mellom byggherre og entreprenører er ofte økonomisk motivert. Spørsmål om hva som er riktig pris for et tilleggsarbeid, hva skal konsekvensene av feil og uklarheter være, og hvem som har ansvar for forsinkelser, er spørsmål som går igjen. I tradisjonelle kontrakter er det et sluttoppgjør hvor uenighet er samlet opp, sier Sandvin til Vegnett.

Presenteres i mars

Forskningsarbeidet skal presenteres på et eget sluttseminar på BI i mars 2018. Planen er også produsere vitenskapelige artikler og kronikker. En masteroppgave er allerede skrevet om prosjektet, skriver Vegnett.