Bakås skole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Elevene på Bakås skole i Oslo kan til skolestart 22. august ta i bruk splitter nye undervisningslokaler. Den over 42 år gamle skolen på 2.200 kvadratmeter er rehabilitert og det er bygd et tilbygg på 2.750 kvadratmeter. Det er Seby AS som er totalentreprenør, og har bygd ut skolen for Oslobygg KF.

– Skolen er blitt litt over dobbel så stor, og utvidet fra 1-parallell til 2-parallell barneskole. Som en del av rehabiliteringen har vi også oppgradert utomhusanlegget betydelig med alt fra lekeapparater og ballbinge til sykkelboder og bålplass, sier prosjektleder Kristian Englund i Seby.

Stort løft

Den nye skolen er formet som en hestesko, med den nye delen på en side og den gamle på andre siden. Det gamle bygget er i to etasjer, mens nybygget er i tre etasjer. Som en del av tilbygget har de også bygd det de kaller et «mellombygg», som kobler den gamle og den nye delen sammen. Der er hovedinngangen til skolen og flere fellesrom som blant annet auditorium og bibliotek.

– I nybygget er det hovedsakelig undervisningsrom i de to øverste etasjene, mens det i underetasjen er teknisk rom, renholdsentral og naturfagrom. I det gamle bygget er det administrasjon i underetasjen, mens det er undervisningsrom, AKS, gymsal, sløyd og kunst- og håndverk i første etasje. Lærerplassene er fordelt over hele bygget, sier han og legger til:

Anleggsleder Andreas Nøkke-vangen i Seby sier at skolen har fått et stort løft.

– Det er god standard og dyre løsninger, med stort fokus på robusthet. Luftkvalitet, lysinnslipp og lydisolering i den gamle delen er også blitt betydelig oppgradert. De kvalitetene har vært viktig for skolen. Undervisningslokalene har også fått mye lysere overflater innvendig. Det var ganske mørkt før, så det vil nok både elever og lærere merke godt, sier han.

Plusshus

Englund forteller at de har hatt høye miljøambisjoner i prosjektet.

– Nybygget har bæresystem av massivtre, og er et plusshus i henhold til kriteriene i Futurebuilt. Det er passivhus, energiklasse A og vi har installert solcelleanlegg på hele taket og den ene ytterveggen. Det er også solceller på deler av taket på det gamle bygget, og til sammen har de en beregnet årsproduksjon på 115.000 kilowattimer. Dermed produserer solcellene mer energi enn nybygget krever, sier han.

I tillegg er det boret energibrønner, som brukes til både kjøling og oppvarming av skolen, og installert CO2-varmepumpe.

– I det gamle bygget har miljøfokuset vært på gjenbruk. Hele takkonstruksjonen er beholdt, men forsterket. Vi har også etterisolert med ekstra isolasjon, ny tetting og lufting. Alle fasadene er bevart, men klimaveggene er rehabilitert på innsiden, tilføyer Nøkkevangen.

Englund legger til at de under byggeprosessen har benyttet et mobilt knuseverk, for å redusere transporten til og fra byggeplassen.

– Det har vært en del sprenging i forbindelse med grunnarbeidene til nybygget. Steinen fra sprengingen har vi knust opp her på byggeplass, og brukt om igjen, sier han.

Stort behov

Rektor Thomas Jensen på Bakås skole sier det var et stort behov for å oppgradere skolen, både på grunn av standarden på det gamle bygget og plassmangel.

– Det var ikke plass til alle elevene som skulle gå her, så det måtte gjøres noe. Nå har vi doblet kapasiteten, sier Jensen.

Han sier de er svært godt fornøyde med resultatet.

– Det er helt strålende. Prosjektet ble forsinket på grunn av korona, men de har faktisk vært mindre enn det man skulle trodd. De har jobbet hardt, og både undervisningslokalene og byggene har blitt veldig flotte. Det er også et fremtidsrettet bygg, som er plusshus og produserer mer energi enn det bruker. Det er vi stolte av, og det er stor interesse rundt bygget. Under åpningen kommer både ordføreren og flere byråder, så det er litt blest rundt dette, sier Jensen.

Koronautfordringer

Seby inngikk kontrakt med Oslobygg i juni 2020, og grunnarbeidene startet opp i september. Deretter har byggearbeidene på det nye bygget og rehabiliteringen av det gamle pågått parallelt.

– Nybygget var tett rundt påske 2021, og så var det påfølgende innvendige arbeider. Deretter var det mekanisk ferdigstillelse i februar 2022 og innregulering i tre måneder før overlevering i juni, sier han.

Englund sier det i utgangspunktet var satt av fornuftig byggetid, men koronasituasjonen førte til forsinkelser.

– Da vi skrev kontrakten i juni var den første bølgen ferdig. De fleste var positive, men så ble det verre i slutten av 2020 og begynnelsen av 2021. Utenlandske arbeider kom seg ikke inn i landet, noe som førte til store utfordringer for både oss og underentreprenørene. I januar 2022, under Omikronbølgen, hadde vi også rundt 130 dagsverk fravær på en måned, sier han.

Nøkkevangen sier koronatiltak har krevd tid og ressurser, men at mangel på mannskap og materialer har vært den største utfordringen.

– Store fabrikker i Europa ble satt på pause. Det førte til ekstremt lang leveringstid på alt fra gulvbelegg og tekstiler til tekniske komponenter, sier han.

– I tillegg var det et barkebilleangrep i Nord-Amerika som påvirket etterspørselen på trevirke i Europa på den tiden. Det førte til at vi måtte tenke alternativt rundt hva slags materialer vi skulle bruke, sier Englund.

Rekker hovedmålet

Han sier de har hatt tett dialog med både byggherren og under-entreprenørene gjennom hele byggeprosessen, og at de flyttet på noen av tidsfristene underveis.

– Overtagelsen ble en måned senere enn planlagt. Vi ga likevel skolen tilgang på bygget før overtagelse, og klarte å sy sammen innflyttingen slik at prosjektet ble ferdige til skolestart. Det var hovedmålet, sier han.

Prosjektleder Samra Karahasan i Oslobygg KF forteller at også de er godt fornøyde med samarbeidet.

– Vi har hatt utfordringer med pandemien, men ved hjelp av god dialog og samarbeid har vi taklet dem på en god måte. Hovedmålet var at bygget kunne tas i bruk til skolestart, og det har vi klart. Vi er godt fornøyde med resultatet, sier hun.