Markedsrentene fortsetter å stige

Det er i klartekst rentemarkedets tolkning av sentralbanksjef Svein Gjedrems årstale, sier sjefmekler Anders Carlstrøm i DnBNOR til NTB. Likevel er det foreløpig ikke inngått rentekontrakter som bygger på en høyere foliorente i Norges Bank enn 2,5 prosent ved årets utgang. Carlstrøm opplyser at det i mandagens handel ble sluttet renteavtaler med forfall i mars bare ni punkter over nivået før talen. Kontraktene som forfaller i juni lå imidlertid 23 rentepunkter over, septemberkontraktene la seg 26 punkter høyere, og avtaler med årets siste forfall i desember ble mandag handlet 30 punkter høyere enn før Gjedrem holdt sin tale. Fra to til tre Ifølge Carlstrøm har markedet lenge regnet med to renteøkninger i inneværende år, hver av dem på 0,25 prosentpoeng. Etter Gjedrems tale gjøres avtalene på basis av en forventet samlet økning i inneværende år på 0,75 prosentpoeng, og fortsatt fordeler den seg på tre små hopp, hvert på 0,25 prosentpoeng. Det var fredag den markerte stigningen kom, men i stedet for en korreksjon fortsatte nivået å stige i mandagens handel. Både Nordea og DnBNOR skriver i sine morgenrapporter mandag at tidspunktet for en renteøkning er rykket nærmere, men ingen av dem forventer at det vil skje i første halvår. Inflasjonsmålet Det springende punktet er hvor stor vekt sentralbanksjefen kommer til å legge på inflasjonsmålet som er satt til «nær 2,5 prosent» på to års sikt. Da forskriften om pengepolitikken ble fastsatt i mars 2001 hadde sentralbankens styre to dager tidligere underrettet finansdepartementet om at den ville operere med et intervall på +/- 1 prosentpoeng før avviket ga grunnlag for spesielle tiltak. Sommeren og høsten 2002 hevet sentralbanken renten på grunn av frykt for en prisstigning over 2,5 prosent på to års sikt. Den gang viste kritikerne til at banken har innebygget et slingringsmonn på ett prosentpoeng begge veier. I LO mente man for eksempel at det var mer akseptabelt å leve med en prisøkning på opp mot 3,5 prosent enn det var å styrke kronekursen så dramatisk som banken den gang gjorde. Omvendt situasjon I dag er situasjonen omvendt. De som mener banken må legge vekt på andre faktorer i tillegg til inflasjonsmålet, kan vise til at 1,5 prosentpoeng også er innenfor rammen av den tolkning banken selv har gitt forskriften fra finansdepartementet. For sentralbanksjefen er det også et moment at rentesettingen høsten 2002 var basert på beregninger som i ettertid viste seg å være svært avvikende fra det som faktisk skjedde. Hittil er det bare enkelte forskere i Statistisk sentralbyrå som har pekt på at inflasjonen nå måles for lavt. Likevel kan hovedstyret i banken ikke helt overse signaler om at det enda en gang kan skje store avvik i beregningen av konsumprisindeksen på «to års sikt».