Tine Meieriet Øst

Tine Meieriet Øst

Sted: Kalbakken, Oslo

Byggherre: Tine SA

Prosjekttype: Meieri

Totalentreprenør bygg:
Vedal Entreprenør

Prosjektkostnad:
1.250 milliarder kroner

Prosjektstørrelse: Ca. 46.000 kvm

Arkitekt:
Arkitektene Astrup og Hellern

LARK: Bjørbekk & Lindheim

Rådgivere: RIB: Høyer Finseth - RIV: Erichsen & Horgen - Rådgiver kuldeteknikk: Østconsult - RIE: ECT - RIG og RIA: Multiconsult - RIBR og trafikkplanlegging: Norconsult - Kontroll brannprosjektering: Sweco - Bygningsfysikk: SINTEF Byggforsk - Rådgiver dørmiljø/sikkerhet: Tradeco Sikkerhet

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeid: Dokken - Spunting / peling: Entreprenørservice / Brødrene Myhre - Betongsaging / kjerneboring / sanering: Tretten Betongsaging - Muring: XK Entreprenør - Betong-
arbeider: Stenseth & RS Entreprenør - Betongsliping: Betongforsegling - Heiser: StarLift - Taktekking: Takservice - Sprinkleranl.: Brannsikkerhet Total - Kontroll sprinkleranl.: Norsk Brannvernforening - Prefab: Contiga - TRP-montasje: Brenne Entreprenør - Kuldeanl.: Therma Industri - Stillas: Xervon - Brannisolasjon/-tetting: Oslo Brannsikring - Byggevarer: Optimera Proff - Montasjesystem: Kruge - Rørarbeider: Bravida - Fasadeelem./ stålarbeid: Huurre Norway - Elektroniske Installasjoner: Otera Avotech - Produksjonsutstyr/ logistikk: Swisslog (ue: Elopak) - Epoxybelegg: BAS 2 - SD-anlegg: GK Norge - Gulvsparkling: Euro Gulv - Ståldører: Trygve Eliassen - Porter: Hørmann - Alu.vinduer: Saint-Gobain Bøckmann - Montasje av himlinger: SLS Montasje - Fuging: Råkoll - Trapper/rekkverk: GBS Produkter - Brannporter: Haby Norske Sjalusier - Traverskraner: Eiva-safex - Skyveporter: Lande Mek Verksted - Lås og beslag: Møller Undall - Banebelegg: Intep - Maler: Celander - Glassvegger: Triplan - Flislegging: Norcan - Kjøling: Fromfroid - Tredører: Nordic - Minikjøkken: HTH Prosjektavdeling - Solskjerming: Denorma Krone - Transportbåndluker: Bramo Glass og Klima - Blikkenslager: Franke Onsrud Blikkenslageri - Stålkonstruksjoner: E.K. Mekaniske - Brakkerigg: Lambertsson

Oslos største industriarbeidsplass har blitt enda større. Etter påbygningen er arealet på Kalbakken nå tredoblet, og lager- og produksjonskapasiteten i et moderne meieri er sikret de nærmeste årene.

I et konkurranseutsatt marked må drift og produksjon stadig omstruktureres og tilpasses mål og forventet omsetning. For Tines del medfører det etter hvert en utfasing av ferskvareproduksjonen på fire steder på Østlandet, og en kraftig utvidelse av anlegget på Kalbakken.

På høy tid
– Det har vært en eksplosjon i antall varelinjer. Hvert produkt vi produserer må ha minst én pallplass. Anlegget her har egentlig vært sprengt de siste 10 til 15 årene. Det har medført at vi blant annet har måttet få hjelp fra meieriet på Mysen, som er ombygd fra et produksjonsanlegg til en terminal som plukker varer for Oslo. Derfra har det kommet i snitt sju vogntog med varer hver dag, forklarer prosjektsjef i Tine Øst, Ottar Skaldebø.

Anlegget på Kalbakken mottar hver dag mellom 300.000 og 500.000 liter melk fra produsenter på Østlandet. Hver eneste leveranse fra en melkebonde blir testet for antibiotika før den går videre inn i produksjon, og foredles videre til forskjellige typer melk, yoghurt, fløte og rømme. Anlegget produserer også Sunniva Juice og Is-te.

– Kalkylene for 2020 sier at 1,4 millioner kilo varer skal ut herfra hver dag. Vi har nå bygget ut produksjonen og lageret for hvordan vi ser for oss situasjonen i 2020, sier Skaldebø.

Meierigiganten har vært forutseende og beholdt hele tomta på nesten 12 dekar, og har ikke falt for fristelsen til å oppnå kortvarig fortjeneste ved å selge unna deler av den slik andre vitterlig har angret på senere. Området som nå er bygget ut ligger i hovedsak langs Østre Aker vei mot vest. Men også med en vesentlig utvidelse langs nye og eksisterende arealer i nord og sør.

Både likt og ulikt
Arkitektene Astrup og Hellern har lang erfaring i å planlegge store produksjons-, lager- og distribusjonsanlegg. Ringnes, Arcus og Coca Cola i tillegg til Onninen og Posten ligger på deres CV de siste årene. Astrup og Hellern overtok et annet arkitektkontors planforslag når det gjaldt Tine på Kalbakken.

– Prinsippene er nokså likt andre virksomheter i samme kategori. Det er en form for væske som skal tappes på et lagringsmedium og distribueres. Produksjon av næringsmidler stiller helt spesielle krav til detaljering og utforming av bygningsmassen, ikke minst med tanke på rene og urene soner og sluser mellom disse. Det som skiller dette prosjektet fra andre var at det lå et meieri her fra før, og som skulle være i full drift hele tiden, sier daglig leder Åke Letting i Arkitektene Astrup og Hellern.

Med utbyggingen er anlegget blitt vesentlig mer automatisert. De arealene som kanskje i minst grad er forandret er selve produksjonslokalene. Det store volumet i vest inneholder høytlager for mellomlagring, sorteringsanlegg, nytt mottak og vaskeri av rullecontainere og automatisk fylling av disse. Ledelsen og servicefunksjonene, som tidligere var i et gammelt hovedbygg, flyttes. I hovedbygget var det tidligere garderober i kjeller, og via en kulvert kom ansatte opp og fordelte seg i anlegget.

Bedre flyt
Nå bygges en servicestreng med gangbru over gårdsplassen i det nye anlegget. Det meste av gangtrafikken over gårdsplassen forsvinner når denne gangbrua står ferdig. Kommunikasjonen blir også vesentlig tydeligere; man får bedre flyt i anlegget og større nærhet mellom ledelse, garderobe og kantine enn før.

Totalentrepriser
Hele prosjektet er delt inn i tre totalentrepriser; Swisslog har entreprisen for logistikkanlegget, Elopak har produksjonsentreprisen og Vedal Entreprenør har all bygningsmasse i sin totalentreprise. Prosjektkostnaden er på ca. 1,25 milliarder kroner.

Vedal Entreprenør kom inn i prosjektet høsten 2009. Deres kontrakt, i en åpen bokmodell, har en målpris på 720 millioner kroner, som igjen er noe utvidet. Vedal har også et overordnet HMS-ansvar.

– Vi hadde et halvt år med å prosjektere og å sikre oss dyktige rådgivere, før vi hadde oppstart i april 2010. Etter som prosjektene blir stadig mer teknisk avanserte, fortsetter vi å styrke oss ved å engasjere enda flere med teknisk kompetanse inhouse. Derved vil vi også kunne levere fra oss enda bedre produkter, sier Vedal Entreprenørs prosjektleder, Øyvind Skoglund.

Arealutvidelsen er på 40.000 kvm, i tillegg skal det omstruktureres og rehabiliteres, i større eller mindre grad, ca. 20.000 kvm til.

– Kjelleren i eksisterende bygg skal innredes med emballasjelager og en del tekniske rom, og det er bygget en kjøletunnel mellom det eksisterende bygget og inn i dette nye. Taket på det gamle kjølelageret er etterisolert og deler av det tekniske anlegget, som brannanlegget, skal betydelig oppgraderes, sier Skoglund.

Bygget er satt på ca. 600 peler til fjell, med en snittlengde på 20 meter. Totalt ble det kjørt bort 110.000 kubikkmeter masse. Det ble gjort omfattende tiltak for å begrense jord- og leiresøl i trafikkbildet. Før hver utkjøring ble hjulgangene på lastebilene spylt ved hjelp av en spesialrigg.

Store formater
– Økonomi og fremdrift er selvsagte utfordringer. I tillegg kommer den fysiske størrelsen, med store arealer og lange avstander. Totalt strekker prosjektet seg over 410 meter, med en bredde på ca. 120 meter. Nybygget er mellom 100 og 120 meter bredt, sier Skoglund. Høytlageret, med en fri innvendig takhøyde på ca. 21 meter, er delt i to. Den minste delen er et areal på 48 x 25 meter, mens den største er på 62 x 66 meter.

Alltid i drift
Tines kunder skulle ikke merke at anlegget var midt i en ombygging. Anlegget måtte være leveringsdyktig hver dag, og byggeprosjektet skulle ikke hindre produksjonen i meieriet. Prosjektet hadde stramme tidsplaner. Til dels store overlappinger i produksjonen var nødvendig, flere måtte inn på samme arealer samtidig. Det innebar utfordringer for Vedal og de andre aktørene.

– Vi fikk montørene av produksjons- og logistikkanlegget inn i et bygg som vi ikke hadde avsluttet våre arbeider i. Arealene var ikke overlevert før andre måtte inn for å montere sine leveranser. Det har derfor vært stor aktivitet i områder som det fremdeles drives avsluttende arbeider på. Det har vært uvant, men vi har alle fått det til på en god måte, sier Skoglund.

– Ja, dette var et bevisst valg fra vår side. Skulle vi ventet til alle hadde gjort seg ferdige, måtte vi hatt mange, mange måneders lenger byggetid, bekrefter Skaldebø.

Stor betongjobb
Et prosjekt av denne dimensjon medfører mange store underentrepriser, ikke minst innen gulv- og betongarbeider. De omfattende betongarbeidene på Kalbakken, med plasstøpt betong, bunnplate og en stor glidevegg, er utført av Stenseth & RS Entreprenør.

– For å ta opp kravet fra de store kranene er det støpt en bunnplate som er henholdsvis 50 og 60 cm tykk.  Betongen i gulvene er spesiell. Det er benyttet en dobbel armering med armeringsnett K335, og det er brukt B35 M40 som betong. Tine stiller store krav til overflatene, og det var i utgangspunktet beskrevet en hard betong på toppen. Men ved å benytte M40 oppnås de samme kravene til betongen med tanke på tetthet og styrke. Og, det som er viktig for bruken, det oppstår lite riss og sprekker, sier daglig leder i Stenseth & RS Entreprenør, Geir Stenseth.

Glidestøp
Til sammen har firmaet utført støpearbeidene på ca. 35.000 kvm i kjeller, grunnplan og mesanin. Av disse er ca. 16.000 kvm gulvflater polert. En glidestøpt seksjoneringsvegg på 23 x 100 meter midt i bygget, krevde ca. 7.000 kvm forskaling. Den ble støpt på skift på ca. 8 dager, der utfordringen lå i logistikken – å få inn rett betong til rett tid.

Betongen som ble valgt til gulvene gjorde at det måtte støpes mindre etapper enn normalt. På Kalbakken måtte ca. 500 kvm støpes av gangen. Gulvene i høylageret måtte stå ferdig til årsskiftet 2010/11, for at Swisslog kunne sette i gang monteringen av sine leveranser. Resten av gulvene ble avsluttet i mai 2011. 

– Målt i areal, men også kontraktstørrelse på 52 millioner kroner, er denne betongjobben den største vi har hatt. Alle betongarbeidene og støpingen av gulvene fulgte en streng fremdriftsplan. Da var vi prisgitt det gode samarbeidet vi har hatt med Vedal Entreprenør, Tine Meierier og RIB-en, Høyer Finseth, sier Stenseth.

Logistikk
Tine valgte Swisslog som leverandør av det automatiserte logistikkanlegget på Kalbakken. I lang tid før oppstart ble det gjennomført store behovs- og prinsippanalyser.

– Dette er et komplekst logistikksystem som ikke bare dreier seg om det som er på Kalbakken, men som også går inn i transportsystemene, lastebilene, kjørerutene og forretningene, forklarer Egil Torgersen i Swisslog.

I de to høytlagrene har Swisslog levert i alt 11 automatiske pallkraner, sammen med palltransportører og et spesialutviklet system for transport av rullecontainere. Disse kjøres rett inn i forretningenes kjøleskap. Med i leveransen er også en såkalt Order Release Module, som er et automatisk plukksystem for håndtering av meieriets ”blåbrett” (de som melkekartongene står på i forretningene).

– Det spesielle er rullecontainerne som produktene ankommer forretningene på. Det er mange tusen som sirkulerer mellom meierier, lastebiler og forretninger landet rundt. Mye av utstyret er tilpasset dem, sier Torgersen.

Det ytre
– Vår spesialitet er jo forståelsen av logistikk, teknikk og produksjon, og hvilke krav de stiller. De legger rammen for hvordan det skal være, så skal det skapes en arkitektur rundt produksjonen. Siden bygget er eksponert mot Østre Aker vei er det gjort noen grep i fasaden for å fremheve arkitekturen. Midtpartiet er trukket frem, og siden melk ikke tåler dagslys er det er lagt inn mindre glass enn opprinnelig planlagt. For å redusere oppvarming av kjølelageret er det valgt en reflekterende overflate på fasadene. Det er også brukt farger på de forskjellige sandwichelementene for å skape en klart definert sokkel, som er noe mørkere, sier arkitekt Letting.

Omlegging
I prinsippet er hele bygget, unntatt kjeller og kontorlokaler, en kaldsone. Meieridrift er en omstendelig prosessindustri, teknikken og kompleksiteten hever seg over det meste av næringsmiddelproduksjonen her i landet. Men det kreves at temperaturen konstant ligger mellom to og fire plussgrader. Ombygginger medfører alltid rokeringer på et eller annet tidspunkt. Det mest kritiske var da man vendte produktstrømmen fra det gamle og inn i det nye lageret. En omlegging som ble gjort i løpet av en helg.

– Det gikk svært bra. Vi hadde kun 60 timer å gjøre det på. Det er det maksimale som produksjonen kunne stå før forretningene begynner å tømmes for varer, sier Skaldebø.

Kjøleanlegget
Kjølelageret på Kalbakken er blitt kalt Norges største kjøleskap. Kuldeanlegget er levert av Therma Industri i en totalentreprise, mens Østconsult i Fredrikstad har hatt ansvar for prosjektering av kuldeteknikken. Kjøleanlegget betjener både det eksisterende og det nye bygget. Kjøleanlegget er totrinns, og dekker kjølerom og kjøletunneler med glykol, samt isvannsanlegg med ammoniakk.

I tillegg har anlegget en frikjøler og en oljetørrkjøler som, når utetemperaturen er kald nok, kan forkjøle returtemperaturen noe via en frikjøler som står plassert ute. Kapasiteten på anlegget er på ca. 2,2 MW til kjølerom og isvannsanlegg. To kjøletuneller, hver på 35 meter, skal kjøle ned produktene fra pluss 25 grader til pluss 4 grader. Kapasiteten her er på 800 kW som skal holde til å kjøle ned 18 tonn produkter i timen.

Etter ombyggingen er det kun glykol som distribueres til de enkelte kjølerom og kjøletunneler i anlegget. All ammoniakk er samlet i kuldemaskinrommet, samt i rørstrekk i til luftkjølte kondensatorer på tak.

– Kuldeanlegget har i tillegg en 40 bars varmepumpe med en kapasitet på 1 MW. Denne har tilknytning til forvarming av varmtvann, og oppvarming og ventilasjon av eksisterende og nytt bygg, sier daglig leder Magne Lundh i Østconsult.

Fleksibelt
Påbyggingen av og forlengelsen av bygget i lengderetningen i vest, blir altså servicedel og kontorer.

– Når man starter med en plan og vurderer et konsept, må man passe på å legge til rette for en fremtidig utvikling av anlegget. Når Tine besluttet å utvide kontordelen, hadde vi allerede tenkt muligheten av å legge den langs fasaden. Nå kan de forskjellige sonene utvikles individuelt. En videre utvikling må være fleksibel, uten at sonene blokkerer hverandre, sier Letting.

Vedal Entreprenør har en måldato på sin del av kontrakten i februar 2013. Hele meieriet på Kalbakken skal være ferdig og i full drift i løpet av 2013.

– Noen vil sikkert påstå vi har bygget for stort. Vi er i så fall de første i historien som har bygget et for stort lager. På ett eller annet tidspunkt blir det en gang for lite uansett, sier Skaldebø.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter