Stavanger Ishall

Stavanger Ishall

Sted: Stavanger

Prosjekttype: Nybygg

Totalkostnad: 272 millioner kroner

Byggherre: Stavanger kommune, Bymiljø og Utbygging

Bruker: Stiftelsen Stavanger Ishall

Prosjektledelse: Sweco fra 1/1 (Pyramide)

Byggeledelse: Novaform

Arkitekt: Leiv Nes Arkitekter

Landskapsarkitekt: Rambøll

Rådgivere: RIB og RIBr: Procon Stavanger - RIV og RIE: Rambøll - RIKuldeteknikk: Ing Bjørn Sollie AB - Bygningsfysikk: SK Langeland

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeider: T Stangeland Maskin - Plasstøpt betong, trinn 1: Rogaland Entreprenør - Plasstøpt betong, trinn 2: Jærentreprenør - Betongelementer, trinn 1: Block Bergen Bygg - Betongelementer, trinn2: AS Betong - Gulvstøp: Kruse Smith Entreprenør - Stålarbeider: Stål og Fasade - Belegg p-anlegg: Gulv & Tak - Taktekking, membraner og isolasjon: Protan Bygg og Tak - Glass- og alu.arbeider og vindu: Hubro - Tømrer: Faber Bygg - Fasadekledning i metall: Lie Blikk - Maler: D Nysted - Gulvlegger: Thorstein Lund - Mur, puss og flis: Lund Mur og Flis - Rørlegger: Osv Sivertsen - Elektro: Profitek - Ventilasjon: Simex - Kulderør: Suomen Jääputkisto - Kuldeanlegg og varmepumpe: Therma Industri - Energibrønnanlegg: Agder Brønn & Spesialboring - Sikkerhetsanlegg: Rønning Elektro - Lydanlegg ishall: West Audio - Kamera, TV, infosystem, ishall: Hjelseth Computers - SD-anlegg/automatikk: EM Systemer - Branntetting: Firesafe - Ishockey- og curlingutstyr: Isbaneteknikk

Stavanger Forum er bygget ut med en kombinert ishall og parkeringsanlegg.

 Ishallen rommer to fullverdige hockeybaner. I et utbygg er det fire curlingbaner, garderober/dusjer og kontorer. En vestibyle knytter hovedinngangen og delene av bygget sammen. Et mellombygg forbinder dette bygget med Siddishallen, der Stavanger Oilers spiller sine kamper. Under bygget er det to etasjer med parkering og en energisentral som skal betjene hele Stavanger Forum.

272 millioner kroner
Selve bygget har kostet 252 millioner kroner og energisentralen 20 millioner kroner. Bygget er delvis finansiert med tippemidler. Tiltakshaver er Stavanger kommune, avdeling for Bymiljø og Utbygging. Bruker er Stiftelsen Stavanger Ishall.

Bygget er tegnet av Leiv Nes Arkitekter AS og ført opp i 25 entrepriser. Pyramide har hatt prosjektledelsen, mens Novaform har vært byggeleder. Byggingen har skjedd i to trinn. Parkeringsanlegget hadde byggestart våren 2009 og ble fullført i 2010.

Byggtrinn 2 utgjorde bygget over bakken og tekniske installasjoner. Ishallen ble tatt i bruk 6. februar i år. Stavanger Forum ligger på Tjensvoll, mellom Stavanger sentrum og Madla. Tomten har fjellgrunn. T Stangeland Maskin hadde kontrakten på grunnarbeidene. Bygget er beskyttet mot radon med duk i grunnen.

To hockeybaner
I ishallen er det to islagte baner på 56 x 26 meter, liggende på langs. Prosjektleder Lars Erik Borsheim i Pyramide forteller at banene primært skal brukes til trening for ishockey og kunstløp, både for klubber, skoler og for privatpersoner. Vantene kan fjernes slik at hele eller eler av hallen kan brukes til messer. I et innglasset område på 200 kvadratmeter i hallen er det lagt opp til styrketrening.

I et utbygg mellom hallen og Madlaveien ligger det åtte garderober i første etasje og fire curlingbaner i andre etasje. Det er en glassvegg mellom hallen og rommet curlingbanene. Banene skal brukes både av klubber og privatpersoner som ønsker å prøve sporten. Innenfor hovedinngangen ligger det en vestibyle med atkomst til hallen, curlingbanene og Siddishallen (via et mellombygg). Her er det en kiosk og skøyteutleie.

Energisentral
Parkeringsanlegget rommer 368 biler fordelt på to plan. Inn- og utkjørsel er via Sonja Hennies gate på sørsiden av bygget. Anlegget inneholder 36 plasser for bevegelseshemmede sjåfører og 36 plasser med ladestrøm for elbiler. Parkeringskjelleren er støpt vanntett.

I andre underetasje ligger det en energisentral som skal betjene både ishallen og andre bygg i Stavanger Forum. Energikilde er 85 fjellbrønner til 250 meter. Sentralen inneholder akkumulatorbasseng, isavskrapingsbasseng, isvannstanker og akkumulatorer. Fryseanlegget bruker ammoniakkoppløsning som kuldemedium.

Stål og betong
Hallen har tilnærmet oval form sett ovenfra, med et rektangulært utbygg mot nord. Parkeringsetasjene har bærende konstruksjon i plasstøpt betong og betongelementer. Hallen har bærekonstruksjon i slipte betongelementer (opp til 2,5 meter) og stål. Taket består av buete stålplater og bæres av 35 meter lange gitterdragere som ble fraktet til byggeplassen i to deler. Høyden opp til gitterdragerne varierer fra seks til ti meter. Dragerne er utstyrt med ører som tåler ett tonns vekt, med tanke på bruk under messer. Veggene over betongelementene består av sandwichelementer av stål og rockwool med dampsperre på begge sider. På utsiden er elementene tekket med patinert sink.

Utbygget har isolerte trestendervegger utvendig kledd med spiler av Kebony. Bærende konstruksjon i første etasje er i plasstøpt betong. Andre etasje har bæring av stål. Taket er tekket med folie, isolasjon og stålplater som bæres av gitterdragere. Himlingen er dekket av aluminiumsfoliert duk.

Også messebruk
Hallen er også utstyrt med elektrisk strøm, tele, datakabler og vann for bruk under messer. Det er tre lag med membraner mellom hallen og øverste parkeringsetasje. Røranlegget for kulde ligger i et isolert betongdekke. I gavlveggene er det glassfasader og trepanel.

Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Alle vinduer og glassfasader er i aluminium. Bygget har universell utforming, med dusjer for bevegelseshemmede i alle garderober.

Oppvarming skjer med vannbåren varme. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning. Byget har sentral driftskontroll. Brannsiring er ivaretatt ved fullsprinkling. Rømningsveiene er dimensjonert for 3.000 mennesker.

Kort byggetid
Lars Erik Borsheim sier at den største utfordringen i prosjektet var den korte byggetiden.

 – Likevel har alt gått greit. Energisentralen er spesiell, resten av bygget er tradisjonelt. Nærmere 300 arbeidere har vært innom bygget. På det meste har mellom 80 og 90 personer arbeidet her samtidig. Bygget er ført opp uten fraværskader. 

 Sivilarkitekt Einar Eriksen i Leiv Nes Arkitekter forteller at de arkitektoniske utfordringene i prosjektet var å skape et godt formmessig grep i forhold til et stort bygningsvolum, tilpassning til omgivelsene og en smal tomtesituasjon.

– Kombinasjonen ishall og messehall lagt over et parkeringsanlegg ga oss også prosjekteringsmessige utfordringer. Prosjektet omfatter i hovedsak to byggvolumer.

– Hovedhallen er langstrakt og har en utforming med lett buete vegger og tak, som gir et mykere uttrykk, beslektet med takutformingen på eksisterende ishall. Langveggene har slipte betongelementer opp til 2,5 meter for å ivareta nødvendig robusthet og patinert zink videre opp. Gavler er utført med skråstilt stående trekledning. Glasspartier henvender seg mot uteområdene og åpner bygget mot omgivelsene. Fasadene på utbygget mot nord er utført med trekledning i kontrast til zinkpanelene på hovedhallen.

Mellombyggets vegger er i glass og bidrar til et transparent utrykk. Hovedinngangen fremstår med høy portal i betong og glass som også signaliser en offentlig gangvei.

Tekst: Ole Harald Dale. Foto: Ole Harald Dale, Kristian Nikolai Dale og Jarle Aasland


Flere prosjekter