Les Byggeindustrien digitalt
Det planlagte investeringsbeløpet ligger mellom 40 og 50 milliarder kroner.
- Mens vi i fjor presenterte våre ambisjoner for den kommende tiårsperiode, er vi i Nettutviklingsplanen 2011 mer konkrete på tiltakene og hvordan vi skal gjennomføre disse, sier konsernsjef Auke Lont. Viktige drivere har vært å sikre god forsyningssikkerhet i Bergensområdet og Nord-Norge, samt bidra til likere pris mellom Midt-Norge og Sør-Norge gjennom å sikre god nettkapasitet.
Betydning av å legge til rette for fornybarsatsing langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp, både småkraft og vindkraft, samt elektrifisering av petroleumsvirksomhet og ny industriell virksomhet langs kysten, er to andre vesentlige faktorer når nettet skal utvikles og oppgraderes.
Et effektivt nett må rustes opp
Det norske sentralnettet er blant de mest effektive i Europa, men marginene er snart brukt opp. Det betyr at investeringer er nødvendig for å opprettholde tilfredsstillende forsyningssikkerhet både på kort og lang sikt.
- Nettutviklingsplanen 2011 legger opp til å etablere et sterkere nett som håndterer varierende tilgang på kraft, varierende forbruk - og flere ulike scenario for utviklingen. En solid infrastruktur vil være i stand til å håndtere flere uforutsette hendelser og nye utviklingsretninger. Hvis for eksempel manglende nett hindrer næringsutviklingen kan det økonomiske tapet for samfunnet bli betydelig, påpeker konsernsjef Auke Lont.
Nettutvikling i Nord-Norge
I Nord-Norge er hovedutfordringer for kraftsystemet knyttet til svak forsyningssikkerhet i store deler av regionen som følge av gammelt og svakt nett, begrenset overføringskapasitet nord for Ofoten, forventet stor forbruksvekst i Finnmark, særlig i petroleumsindustrien, samt å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i Nordland.
I denne regionen planlegger Statnett å etablere en ny 420 kV forbindelse på strekningen Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest. Til sammen utgjør dette en strekning på om lag 500 km. Statnett søkte konsesjon på de to delstrekningene i henholdsvis mai 2010 og mai 2009. Statnett bygger en ny 132 kV kraftledning fra Varangerbotn til Skogfoss som forventes idriftssatt i fjerde kvartal 2013.
Nettutvikling i Midt-Norge
I Midt-Norge er hovedutfordringene for kraftsystemet begrenset overføringskapasitet inn til området ved vinter/vårperioden i tørrår. Det er svak forsyningssikkerhet i underliggende nett særlig i Sunnmøre og Orkdal. Det er begrenset overføringskapasitet nord-sør og mot Østlandet. Midt-Norge har et stort potensial for ny fornybar kraftproduksjon, særlig vindkraft. Det blir derfor lagt vekt på å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon.
Statnett har de senere årene gjennomført og planlagt flere tiltak for å bedre kraftforsyningen til Midt-Norge. Når den planlagte 420 kV ledningen mellom Midt-Norge og Sogn (Ørskog–Fardal) bygges, vil forsyningssikkerheten i området være tilfredsstillende, samtidig som det blir rom for ytterligere forbruksøkning.
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon på en ny 420 kV ledning Namsos-Roan-Storheia, samt til flere vindkraftverk på Fosen med til sammen i overkant av 800 MW produksjonskapasitet. Disse konsesjonene er nå til klagebehandling i OED. For å legge til rette for planlagt vindkraft sør for Trondheimsfjorden, har Statnett søkt konsesjon for en 420 kV forbindelse videre fra Storheia via Snillfjord til sentralnettet sør for Trondheimsfjorden (Orkdal/ Trollheim).
Nettutvikling i Vest-Norge
Hovedutfordringer for kraftsystemet i Vest-Norge er overskudd av kraft i sommerhalvåret, underskudd ved tørrår i vinterhalvåret, og svak forsyningssikkerhet for Bergensregionen (BKK-området). Nett i Vest-Norge har svak kobling til resten av kraftsystemet. Som i Midt-Norge legges det her vekt på å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon.
Det trengs en tredje kraftledning til området og 420 kV ledningen Sima-Samnanger er nå under bygging og forventes ferdigstilt i 2013. Det er også behov for styrking av forsyningen til Bergen by, der BKK har søkt konsesjon for ny kraftledning på strekningen Kollsnes-Mongstad-Modalen. Utover denne ledningen er det avdekket et behov for spenningsoppgradering av deler av eksisterende 300 kV nett, i første omgang på strekningene Sogndal-Aurland og Samnanger-Sauda.
Nettutvikling på Sørlandet
Hovedutfordringene for kraftsystemet i dette området er forsyningssikkerhet for Sør-Rogaland, samt å legge til rette for ny fornybar produksjon, spesielt vindkraft. Det forventes driftsutfordringer under spenningsoppgradering, samt at det er behov for økt transformatorkapasitet mot regionalnettet. De planlagte nye kabelforbindelsene til utlandet vil også medføre utfordringer for kraftsystemet i denne regionen.
Dagens overføringskapasitet inn til Sør-Rogaland er begrenset. Området forsynes av to svake
300 kV forbindelser, samtidig som kapasiteten begrenses av spenningsmessige forhold. Det er behov for å etablere en tredje ledning inn til Nord Jæren for å bedre forsyningssikkerheten. Oppgradering av en av dagens 132 kV ledninger fra Lysebotn til Stavanger/Sandnes til en ny 420 kV ledning Lyse-Stølaheia, fremstår som et alternativ.
Hovedstrategien for utviklingen av nettet i regionen er å heve spenningen fra 300 kV til 420 kV på eksisterende nett, som går fra Kristiansand i en østre og en vestre korridor.
Nettutvikling på Østlandet
Hovedutfordringer for kraftsystemet i Øst-Norge er svak forsyningssikkerhet for Oslofjordområdet, varierende spenningsforhold, eldre anleggsmasse med økende reinvesteringsbehov, som må koordineres med planer for spenningsoppgradering, Statnett har nylig startet arbeid med Nettplan Stor-Oslo for å utvikle en ”masterplan” for nettutviklingen i hovedstadsområdet fram mot 2050.
- Nøkkelord
- Anlegg