Les Byggeindustrien digitalt
. [03.06.2010]
Landskapsarkitekt Kristin Marie Berg er nå i ferd med å kartlegge skadene på trær og busker som er plantet langs den nye E6 i Østfold. Vegen sto ferdig for to år siden etter at store beløp ble brukt på vegetasjon for å glede trafikanter og naboer. – Veldig mye av det vi har plantet over år er gått tapt denne vinteren. Det er ille, sier hun.
Kartlegge
Per Anker Pedersen er nå engasjert av Statens vegvesen for å foreta en skadevurdering av vegetasjon langs flere hovedveger på sørøstlandet. Han har forsket på effekter av salt på vegetasjon siden 1991 og mener skadene etter denne vinteren er langt større enn etter de tidligere skadeårene 2003 og 2006.
- Skadene er dramatiske, både i Buskerud, Nordre Vestfold, i Bærum og i Østfold. Det er første gang jeg har sett skader helt til topps i 30-40 år gamle trær. På bjørk, som er særlig utsatt for saltsprut, kan det påvises skader i større avstand enn for andre treslag. Det er ingen tvil om at skadene har sammenheng med vegsalting, sier han.
– Skadene vi ser nå er alvorlige og de må vi møte, sier Lars Erik Hauer, leder for Veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Han mener saken illustrerer de utfordringer Vegvesenet har med å forene hensyn til miljø, trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegvesenet driver et større prosjekt for å begrense ulempene ved vegsalting, og planlegger nå en saltkonferanse for å få nye innspill fra brukere og fagmiljøer.
200.000 tonn
Sist vinter er det saltet over 200.000 tonn salt i Norge, omtrent like mye som forrige sesong som hadde det høyeste saltforbruket noen gang i Norge. Saltforbruket har med unntak av en topp vinteren 1994/95 økt svakt fra ca 60.000 tonn tidlig på 90-tallet, passerte 100.000 tonn i 2004/05 og har siden økt kraftig.
Noe av forklaringen er at flere veger saltes vinterstid, for en stor del på grunn av økende trafikk. Økningen forklares også med redusert erfaringsnivå blant brøytebilsjåførene etter privatiseringen av daglig drift av vegnettet fra 2003.
Saltfilm
Per Anker Pedersen forklarer de store skadene i år med en kombinasjon av en hard vinter, salting selv i kalde perioder samt lite nedbør. Han mener salting i kaldt vær har gitt høy saltkonsentrasjon i tåkespruten etter bilene, så sterk at knopper og bark er ødelagt når spruten har lagt seg som en saltfilm på vegetasjonen.
- Vinterens kulde burde ikke være et problem for vanlige løvtrær, kun for mer eksotiske bartrær. Men knoppene som skulle ha sprunget ut til blader og skudd er døde. Skadene varierer veldig fra art til art. Men nå ser vi store skader også på arter som er valgt ut fordi de skal tåle å stå i et saltutsatt miljø. Vi vil se de samme skadene igjen om vi beholder dagens saltregime og igjen opplever de værforhold vi har hatt i vinter, sier han.