Les Byggeindustrien digitaltNorsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) er en bransjeforening for ulike instanser som bygger i fjell og med fjell. Således er det en organisasjon der personer fra byggherrer, konsulenter, entreprenører, leverandører, akademia etc. møtes for faglig utvikling og kompetanseoverføring. NFF har ca 1000 personlige medlemmer og 60 bedriftsmedlemmer.
Nå, som ved tidligere anledninger der har ras har funnet sted, for eks. Hanekleivtunnelen, er media opptatt av å fremstille teorier om årsakssammenhengen. Flotte animasjoner og illustrasjoner lages for å visuelt demonstrere teoriene. Det er viktig å gjøre rede for årsakssammenhengen, og media har en rolle i denne sammenheng. Det er dog lite sannsynlig at man finner nøkkelen til en så komplisert og kompleks hendelse som denne i Ålesund i dens umiddelbare ettertid.
Naturen er en komplisert og lunefull ressurs. Fjellet, eller bergmassen som vi ønsker å kalle det, er på sitt beste et utmerket byggemateriale, men en del av naturen. Den er svært uensartet og inhomogen, den skifter karakter innenfor en dm til m, fra kompetent bergart til ulike svakheter, og den endrer seg i takt med variasjoner i klimatiske og meteorologiske forhold. Utsatt for fysiske tiltak, kan bergmassen også endre karakter og egenskaper. Erosjon, forvitring og ras er alle konsekvenser av de naturlige prosesser som finner sted i skråninger og skjæringer, menneskeskapte eller ikke, og i tunneler og bergrom. Som brukere av berget må vi vite ikke bare hvordan bergmassen fremstår i dag, men også hvordan den vil utvikle seg over tid. Dette er naturlig nok vanskelig å forutsi og krever kunnskap og erfaring.
Med økende grad av utnyttelse av urbane strøk, større vanskelighetsgrad i prosjekterte konstruksjoner, ja da øker også sårbarheten i de prosjektene som gjennomføres. I Norge er det helt vanlig å bygge hus eller blokker som ligger like inntil utsprengte fjellskjæringer som den i Ålesund. Skjæringen skal være stabil i seg selv, i kombinasjon med ulike typer sikringstiltak. Geologiske forhold på stedet kan gjøre det nødvendig å sikre fjellet med fjellbolter, fjellankere, sprutebetong eller betongforsterkninger for å nevne noe.
Ved bygging like ved skjæringer må en ingeniørgeolog gjøre kartlegging av skjæringene og på dette grunnlaget vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre fjellet. Vann som fryser og tiner er en av de faktorene som kan utløse skred i slike skjæringer. Jordskjelv kan også utløse skred. Frostsprengning kan flytte på store steinblokker, og det kan også vanntrykk som bygger seg på bakenforliggende sprekker i berget gjøre. For å hindre dette er det viktig å drenere slike skjæringer, uten at vi her skal gå nærmere inn på det som skjedde i Ålesund.
Slike uhell skal ikke skje. Likevel ser vi at det beklageligvis skjer. Og som bransjeorganisasjon og fagfolk er vi spesielt opptatt av at det ikke skal skje.
Det kan være relatert til kompetansesvikt, men det kan også være relatert til manglende bruk av kompetanse. NTNU tar nå et grep for å tydeliggjøre behovet for både landbasert og petroleumsbasert geologi, ved å tilby to studieretninger fra høsten 2008. Og selv om behovet for ingeniørgeologer aldri vil medføre store kull, er det likevel en svært viktig kompetanse for fjellandet Norge. Steinindustrien omsetter for mer enn 9 mrd kr årlig, anleggsbransjen for mer enn 50 mrd. I Norge har vi en 250 års lang historie i å utdanne gode bergfolk, la oss videreutvikle bergteknisk kompetanse. Dessverre er det de dramatiske hendelsene som synliggjør behovet.
Å spre kunnskap er en av NFFs oppgaver. De betydelige tap og lidelser dette ulykksalige raset har medført til tross, lærdom vil kunne erverves. Denne lærdommen vil medvirke til at det blir mindre sannsynlig, men ikke usannsynlig, at slike uhell inntreffer i fremtiden. Så lar vi det være til en fremtidig granskingskommisjon å grave frem grunnlaget og finne bitene i dette veldige puslespillet som en slik granskning kan være.