Les Byggeindustrien digitalt
Sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
De siste tolv månedene har prisene steget med 15,5 prosent.
– Vi ser tegn på en mer normal prisutvikling, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS i en pressemelding.
April ble dermed den andre måneden med prisfall etter elleve måneder på rad med uendrede eller stigende OBOS-priser i hovedstaden.
– Prisutviklingen ble dermed en del svakere enn den pleier å være i april, også når vi sammenligner med tidligere år hvor påsken har falt i månedsskiftet mars-april. Nedgangen de to siste månedene kommer etter et unormalt stort prishopp i februar. Vi ser tegn på at prisveksten vil moderere seg etter å ha steget kraftig det siste året. Det er i så fall en ventet utvikling. Samtidig kan prisutviklingen i mars og april være noe vanskelig å tolke på grunn av påskeeffekten, så det er litt tidlig å konkludere, utdyper Monsvold.
På landsbasis falt OBOS-prisene med 0,4 prosent i april, mens de gikk opp 14,5 prosent de tolv siste månedene.
I april i år ble det omsatt 513 OBOS-boliger i Oslo. Det er 19 prosent flere enn i samme måned i fjor. Man må tilbake til 2016 for å finne tilnærmet like mange salg i april.
OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av omsetningene i Oslo.
Kvadratmeterprisen var i april 75.270 kroner i Oslo-området og på landsbasis 64.700 kroner.
Sjeføkonom Monsvold tror prisene fortsatt vil øke noe framover, men ikke på langt nær så mye som i fjor da prisene steg mer enn vanlig på høsten. Det begrunner hun med at renteeffekten er i ferd med å avta. Samtidig er det ventet en forsiktig renteoppgang mot slutten av året.
– Det ligger an til at den voksne befolkningen har fått den første dosen med koronavaksine til sommeren. Det er i tråd med hva Norges Bank har lagt til grunn for sin prognose om renteheving i andre halvår. Trolig kommer det første rentehoppet i desember, men september kan ikke utelukkes, sier Monsvold.
Et allerede høyt prisnivå på boliger, lav reallønnsvekst, lav befolkningsvekst og en mindre fleksibilitetskvote i boliglånsforskriften enn i fjor, virker også dempende. Hun mener også at økt bruk av hjemmekontor og begrensede forbruksmuligheter kan ha bidratt til å øke etterspørselen etter bolig det siste året. Den effekten blir trolig mindre når samfunnet gjenåpnes.