Her kommer kommunen på uanmeldt tilsyn

Denne artikkelen ble først publisert med skildringer fra et uanmeldt tilsyn som Asker kommune tok Byggeindustrien med på i midten av mars under tittelen «Her slår kommunen til på uanmeldt tilsyn».

Skildringene og sitatene fra selve tilsynet er tatt ut fra artikkelen 8. april fordi det har vist seg at kommunen etter en misforståelse foretok tilsyn i feil bygg.

På tidspunktet for søknad var ikke matrikkel oppdatert, og bygg 1 fremsto som bygg 2. På bakgrunn av opplysningene vi fikk fra kommunen, og i god tro, omtalte vi derfor mangler og avvik på et byggeprosjekt som viste seg å bygge på feil grunnlag.

Tilsynssaken er nå lukket fra kommunen.

Byggeindustrien har vært med tilsynspatruljen til Asker kommune på uanmeldt tilsyn.

Malvin Bjorøy, leder for byggesak i Asker kommune, sier til Byggeindustrien at de avdekker ulovligheter inntil flere ganger hver uke.

Ettersom Asker i fjor ble slått sammen med Røyken og Hurum, har han ingen tall å vise til, men hans generelle inntrykk er at antall ulovligheter øker.

Kommunen har en spesialisert tilsynsgruppe, som blant annet behandler søknader om brukstillatelser og ferdigattester.

De gjennomfører ulike typer tilsyn:

• Inspeksjonstilsyn: Uvarslet eller varslet tilsyn på byggeplass eller eiendom. Brukes ved mistanke om ulovligheter ved søknad om brukstillatelse eller ferdigattest,
• Dokumenttilsyn: Brukes når tilsyn omhandler kvalifikasjoner og produktdokumentasjon. Dokumentasjon sendes inn av det ansvarlige foretaket, og gjennomgås uten dem til stede.
• Revisjonstilsyn: Grundig gjennomgang av all relevant dokumentasjon i byggesaken, sammen med ansvarlig foretak. Brukes ved mistanke om avvik innenfor foretakets ansvarsområde.

Tilsynsgruppen gjennomfører normalt over 200 tilsyn i året, men saksbehandler i kommunen, Unni Muland Rasmussen, forteller at antallet er blitt betraktelig redusert i 2020.

– Vanligvis er vi på inspeksjonstilsyn flere ganger i uken, men under pandemien har det blitt veldig få. Vi gjennomfører likevel dokument- og revisjonstilsyn, og gjør det vi kan uten å treffe folk. Vi avdekker mye ved å finkjemme dokumenter, men å dra ut på byggeplasser er kjernen i arbeidet vårt, sier hun.

Rasmussen sier de har en løpende liste over byggeprosjekter de følger med på. I tillegg får de tips fra både foretak, foreninger, naboer og andre enheter i kommunen.

– Hva er det dere ser etter når dere er ute på inspeksjon?

– Hvis det er søkt om ferdigattest, ser vi om arbeidene er ferdige. Vi forventer at alt er klart, og har ikke på verneutstyr engang. Det skal ikke være nødvendig, sier hun og legger til:

– Ved brukstillatelse kan det gjenstå mindre ting. Da undersøker vi «sikkerhet i bruk», altså om det er trygt å oppholde seg i bygget. Hvis det gjenstår litt i prosjekter som søker ferdigattest, hender det vi ber dem om å trekke søknaden og heller søke om brukstillatelse.

Truende og ufin oppførsel

Rasmussen sier de utfører tilsyn både på større og mindre prosjekter, og at de har avdekket stadig flere ulovligheter de siste årene.

– Vi ser hele spekteret. Det kan være alt fra feil plasserte støttemurer til ulovlig tilførsel av masser. Noen bygger sekundærboliger uten å søke. Andre tar seg til rette på annen manns grunn. Mangelfull sikring er også en gjenganger. Jo mer vi graver, jo mer finner vi. Dessverre, sier hun.

Hva slags reaksjoner møter dere når dere er ute på tilsyn?

– De reagerer veldig forskjellig. Noen arbeidere fra andre land løper til skogs, og roper «police, police», sier Rasmussen og humrer.

– Jevnt over er det likevel en positiv opplevelse. Det er viktig med god dialog fra første møte, selv når vi finner avvik. De fleste synes det er bra vi er ute, og mange er stolte av å vise at de har alt på stell, fortsetter hun.

Noen oppfører seg likevel ufint.

– Yngre kollegaer kan bli snakket nedlatende til. Noen oppfører seg også truende. Det er heldigvis ikke ofte, men det skjer. Derfor er vi alltid to personer som drar ut, sier hun.

Kvalitetsstempel

Selv om kommunen gjennomfører flere tilsyn i forbindelse med brukstillatelser og ferdigattester, forteller Malvin Bjorøy at de foretrekker å gjennomføre tilsyn tidligere i byggeprosessen.

– Vi ønsker å undersøke byggeprosjektene før veggene lukkes, og da er det spesifikke områder vi ser nøye på. Det er fukt, bæring, setning samt brann, sikkerhet og miljø. Det kan bli veldig dyrt hvis det gjøres feil på de momentene, og derfor er hovedfokuset vårt der, sier han.

Bjorøy mener både utbyggere og boligkjøpere burde se på tilsyn som en form for verdiøkning.

– Det er mange som ser på tilsyn som en «pain in the ass», men målet er å sørge for at utbygger har kontroll på de viktigste momentene. Har de alt på stell, er det et kvalitetsstempel. Samtidig kan de spare store utgifter ved at de slipper å rette opp i feil ved en senere anledning, sier han og legger til:

– Det er også positivt for boligkjøperne. De tenker ikke over hva som er i grunnen eller hvordan boligen deres er konstruert. Det de bryr seg om er fargen på veggene og formen på flisene. Det som virkelig koster penger å utbedre derimot, ligger skjult.

Kan være harde i klypa

Bjorøy sier det først og fremst er de større byggeprosjektene de vil granske på et tidlig stadium.

– Det er der risikobildet er størst. Setter du opp garasjen feil, faller taket ned på bilen. Gjør du grove konstruksjonsfeil på en blokk med flere hundre boliger, blir konsekvensene noe helt annet, sier han.

Bjorøy påpeker at de har funnet grove feil og mangler i flere prosjekter.

– Da risikerer utbyggeren en foretaksstraff, justert etter alvorlighetsgraden. Tukler du for eksempel med bløt leire, kan vi være harde i klypa. Det kan bli opp mot 400.000 kroner i bot. Vi kan også stoppe prosjekter, men foretrekker dialog. Vi vil helst si ifra om hva som ikke er akseptabelt, og gi dem en mulighet til å rette opp, sier han.

Bjorøy sier oppskriften på et godt tilsyn, er god dialog.

– Det er flere som ringer advokat med en gang vi påpeker at prosjektet deres må utbedres. Det er bare tull. Ring oss isteden, så kan vi heller bli enige om hvordan feil kan utbedres på best mulig måte, sier han og legger til:

– Alle byggeplasser har noen feil eller mangler. Det er greit, men de må ha et system for å rette dem opp. Det vi oftest savner når vi er ute på tilsyn, er risiko- og sårbarhetsanalyser.

Del en flaske vin

Bjorøy sier at antallet større byggeprosjekter i Asker gikk noe ned i 2020 sammenlignet med 2019, men at antall søknader for mindre prosjekter har gått opp.

– Vi ser også at vi har hatt lang saksbehandlingstid i 2020, både som følge av kommunesammenslåing og at antall små saker som tilbygg, påbygg, garasje og så videre har økt, sier han.

Bjorøy har også lagt merke til at antall ulovligheter har økt i takt med økende bruk av hjemmekontor.

– Det er fryktelig mange småting som det meldes fra om. Det er blant annet mange som tror at du fritt kan sette opp et 50 kvadratmeters tilbygg hvor som helst på tomten din.Det kan du ikke hvis reguleringsplanen sier noe annet om avstandskrav til naboene dine, sier han.

Bjorøy gir følgende råd:

– Ikke bare gjør ting. Sjekk reguleringsplanen for området ditt først. Deretter kan du ta med deg en flaske vin og ta en hyggelig prat med naboen din om hva du vil bygge. Bli enige! At du har bygd noe en meter nærmere tomten enn naboen ønsket, er ikke verdt 30 til 40 år med krangling.

Kommunen beklager feil tilsyn

Overfor Byggeindustrien beklager kommunen at de ved en misforståelse utførte tilsyn i feil bygg. I en epost til Byggeindustrien skriver de følgende:

«Tilsynet ble gjennomført med bakgrunn i søknad om ferdigattest.

På tidspunktet for en sjekk i kommunens kartløsning var ikke kartet oppdatert.Dette ble gjort en tid etterpå.

Dette medførte at kommunens tilsyn foretok befaringen i nybygg på eiendommen hvor det ikke var søkt om ferdigattest.

Kommunen beklager det som har skjedd, og misforståelsen er rettet. Likevel vil vi poengtere at vår virkeligheten er slik at det ikke er uvanlig at vi ankommer tiltak hvor svært mye er mangelfullt i forhold til lovpålagte krav og ferdigstillelse.»