Nye beregninger fra NVE viser at det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygninger.
De mener bygningsmassen i Norge har et lønnsomt potensiale for å energieffektivisering nær 13 terrawattime (TWh).
Potensialet gjelder for småhus, boligblokker og næringsbygg, til en kostnad på en krone eller mindre per kilowattime.
Det tilsvarer rundt 10 prosent av Norges totale strømforbruk.
– Særlig næringsbygg peker seg ut med potensiale for effektivisering på omtrent 9 TWh. Tilsvarende tall for småhus er cirka 3 TWh og for boligblokker er det mindre enn 1 TWh, sier direktør for Energi- og konsesjonsavdelingen, Inga Nordberg, i en pressemelding.
Hun forklarer at de billigste tiltakene er energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, etterisolering av vegg og kaldloft, styringssystem for belysning, energieffektivt belysningsutstyr og tiltak på ventilasjon.
Enova må på banen
Administrerende direktør Jøns Sjøgren i Byggevareindustriens Forening synes det er positivt at NVE setter energieffektivisering på agendaen.
– Vi har lenge jobbet for å øke fokuset på energieffektivisering i norske bygg, og synes det er positivt at NVE setter det på agendaen. Vi er enige om potensialet som ligger her. Nå er det viktig at myndighetene, og spesifikt Enova, følger opp med støtte til tiltak, som synliggjøres i denne rapporten, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sjøgren mener Enova må på banen for å motivere norske strømforbrukere til å ta grep.
– Nå var strømprisene billige i fjor, og da prioriterer forbrukere å bruke privatøkonomien sin på andre ting enn å skifte ut vinduer eller etterisolere taket. Derfor er det viktig at myndighetene kommer med noen gulerøtter, slik at de velger å utføre energitiltak, sier han til Byggeindustrien.
Sjøgren påpeker også at norske husholdninger hvert år betaler inn rundt 400 millioner kroner til Enova gjennom påslaget på nettleien.
– Det er på tide at de får noe tilbake. Vi mener at minimum 300 millioner bør utbetales til energitiltak i husholdningene gjennom Enova, sier han.
Sjøgren sier de og 28 andre organisasjoner også foreslo dette i et eget brev da Stortinget behandlet klimaplanen.
Les hele brevet her.
BNL: Politikerne ser ikke potensialet
Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL sier beregningene gjennomført av NVE er tall BNL kjenner godt igjen. Han er svært glad for at de understreker betydningen av å energieffektivisere eksisterende bygg.
– For BNL har det ikke vært kjennskap til potensialet som har vært utfordringen, men hvorfor politikere ikke ser det store potensialet som kan utløses i å energieffektiviesere eksisterende bygningsmasse, sier han.
Sandnes sier BNL er bekymret over at Enova vil kutte i støtten til energieffektivisering av bygg.
– I sitt nye mandat skal Enova først om fremst levere resultater på klimagassreduksjoner. Mandatet er avstemt med den nye Klimameldingen som ble publisert 8. januar. I stedet for å satse på energieffektivisering, spesielt i næringsbygg, vil de lansere en ny satsing på utslippsfrie bygge- og anleggsplasser og på klimavennlig materialbruk, sier han til Byggeindustrien.
BNL er tilfreds med at Enova vil støtte omlegging til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, men likevel skuffet over er at det ikke lenger skal satses på energieffektivisering i bygg.
– Fremdeles utgjør energibruk i bygg om lag 40 prosent av den stasjonære energibruken. Energiforbruket i TWh har ikke blitt vesentlig redusert de siste 10 årene. Som nasjon syns jeg ikke Norge kan være fornøyd med en slik utvikling, sier Sandnes.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fjerner virkemidler
Det internasjonale energibyrået (IEA) og det internasjonale pengefondet (IMF) utarbeidet i juni en rapport hvor de kom med 30 spesifikke forslag som kalles "bærekraftig oppgang" etter Covid -19 pandemien.
– Rapporten inngår som en del av den årlige World Energy Outlook-studien for å se på hvilke investeringer som bidrar til økonomisk vekst, miljø og bærekraft og sysselsetting. De har sett på investeringer i seks ulike sektorer som produksjon av strøm, transport, industri, bygninger, drivstoff og nye karbonteknologier, sier Sandnes.
– Det er bare en type investeringer som oppfyller alle kravene til en bærekraftig oppgang etter Covid -19, og det er å gjøre eksisterende bygninger og nye bygg mer eneregieffektive. Sentrale virkemidler som kunne fått dette til å skje i Norge fjerner regjeringen gjennom sitt nye mandat til Enova, legger han til.
Enova: – Stort enegipotensiale i bygg
Sandnes understrekes at endringene som nå er innført ikke vil gjelde for Enovatilskuddet til privathusholdningene.
– Over halvparten av energibruken i bygg skjer i boliger. Utfordringen er at man må eneregieffektivisere hele bygget. Derfor har også BNL etterlyst at husholdningene bør av økonomiske grunner kunne gjøre trinnvise forbedringer. Vi håper at de vil gjøre dem enda mer tilpasset brukerne slik at alle kan bidra til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, sier han.
Pressesjef Eiliv Flakne i Enova har fått tilsendt kommentarene til Jøns Sjøgren og Jon Sandnes.
Han sier i kommentar at det er helt klart et stort energipotensiale i norske bygg og boliger.
– Enova har en klar ambisjon om å finne god anvendelse for de 300 millioner kronene som er satt av til reduserte klimautslipp i norske husholdninger og forbrukere. Samtidig ser vi at markedet stadig utvikler ny teknologi og nye forretningsmodeller som senker behovet for statlig støtte, sier Flakne.
I første versjon av saken stod det at potensialet for energieffektivisering gjelder for småhus, boligblokker og næringsbygg, til en kostnad på en krone eller mindre per TWh. Det riktige er per kilowatttime (kWh).