Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Hovedbygget, som sto ferdig i 1963, har vært gjennom oppussinger også tidligere, men nå er bygget mer eller mindre totalrehabilitert og kan igjen fremstå i den stand det fortjener. Bygget er nærmest ensbetydende med høyskolen, og har en viktig plass i manges hjerter.

Rehabiliteringsprosjektet er fordelt på totalt 12.527 kvadratmeter, som omfatter høyblokken, flere lavblokker, en aula og et representasjonslokale. Selve høyblokken er på ni etasjer, pluss en teknisk etasje. De to lavblokkene er henholdsvis på to og tre etasjer. Bygningsmassen, som altså kalles hovedbygget, ligger sentralt på campus og forbinder de to andre byggene fra 1995 og 2013.

Det har vært en omfattende oppgave å lose i havn dette prestisjeprosjektet. Hovedbygget har hatt utfordringer med fukt og lekkasjer, tekniske anlegg er utdatert og mulighetene for moderne studie- og arbeidsformer har ikke vært regnet som gode nok. Prosjektet omfatter blant annet ny fasade, energitiltak og arealeffektivisering.

Samspillsfase i forkant

Det er jobbet med planleggingen av dette prosjektet gjennom mange år, og Statsbygg og NHH har arbeidet sammen om rehabiliterings-prosjektet siden 2016. Oppdragsbrevet for rehabiliteringen fra NHH kom høsten 2018, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente en kostnadsramme for prosjektet på 555 millioner kroner, inkludert merverdiavgift.

Statsbygg inngikk allerede høsten 2017 en kontrakt med HENT som totalentreprenør med samspill i tidligfase. Kontrakten var ment å sikre tidlig involvering av utførelseskompetanse. Prosjekteringsgruppen, som har bestått av Origo Arkitektgruppe og Sweco, har også vært med hele veien.

Samspillsfasen pågikk i rundt ett år, før en tradisjonell totalentreprisekontrakt ble inngått mellom Statsbygg og HENT i september 2018. Kontrakten var på om lag 300 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift. Det ble her i tillegg lagt inn mulighet for å kunne innløse flere opsjoner underveis.

– Det ble gjennomført en god og grundig samspillsfase, hvor vi så på prosjektering og planlegging av utførelsesfasen. Dette gode samarbeidet ble også videreført i selve byggearbeidene, sier en fornøyd Erik Johansen, prosjektleder i Statsbygg.

Arbeidet til HENT startet høsten 2018, og jobben skulle være fullført innen utgangen av desember 2020. Det klarte man.

Omfattende arbeider

Det er gjennomført omfattende arbeider i bygningsmassen i løpet av disse månedene. Blokken har fått en ny og moderne fasade, men man også har arbeidet for å få tilnærmet samme visuelle uttrykk som tidligere. Byantikvaren var også inne i bildet i dette arbeidet.

– Arbeidet med fasadene på høyblokken var en utfordrende oppgave og krevde mye av alle involverte parter. Kun råbygget sto igjen, og det å prosjektere å bygge opp en ny fasade på denne måten er komplisert. Første prioritet har selvsagt vært å få fasaden vanntett, og i Bergen, med mye horisontalt regn er dette selvsagt ekstra viktig. Vi hadde en god del møter rundt denne delen av prosjektet i detaljfasen. Å få dette tett samtidig som vi skal ha en fasade som er mest mulig lik den opprinnelige og i tillegg energieffektiv, har kommet som et resultat av godt samarbeid mellom byggherre, prosjekterende og HENT, og løsningen ser ut til å fungere som planlagt. Samtidig er det visuelle utrykket blitt bra, mener Johansen.

Han får støtte at HENTs prosjektleder, Håkon Handegaard Hansen.

– Fasaden var vanskelig å få til, med mange hensyn som måtte følges, både med det konstruksjonsmessige ved å få fasaden tett, med også rundt det visuelle og hvordan vi skulle få til en klimavennlig løsning. Dette har vært en lang prosess, der vi jobbet tett med leverandørene våre og rådgivergruppen, sier Hansen.

Fasaden på høyblokken ble strippet nærmest helt ned, og det er også tilfelle ved flere deler av prosjektet. Rivningsarbeidet er gjennomført av Stoltz Riving & Miljøsanering AS i en underentreprise for HENT, og var dermed en stor oppgave for den tradisjonsrike bergensentreprenøren.

Påkostet men lavmælt

Høyblokken på NHH oser av tradisjon, og dette har også være viktig å videreføre under rehabiliteringen. Det er gjennomgående valgt solide løsninger og materialer, men likevel i en lavmælt stil. Både høyblokken og lavblokkene har fått en innvendig fargepalett som skal gjenspeile byggeåret 1963.

En viktig del av arbeidet har også vært å sørge for at nye kledninger og nye tekniske anlegg skal bidra til at energiforbruket ved NHH blir betydelig redusert. Prosjektet har hatt et tydelig miljøfokus og har tilrettelagt for miljømessige løsninger knyttet til blant annet energi, avfallssortering og isolasjon.

Prosjektleder Hansen i HENT sier at det har vært en god prosess gjennom hele prosjektet.

– Vi kom godt i gang i samspillsfasen, og kunne sammen med byggherre og hele prosjekteringsgruppen sette en riktig tidsplan i forhold til oppgaven som skulle gjennomføres. Det har uten tvil også vært nyttig at både byggherre og utførende har sittet samlokalisert gjennom hele byggefasen. Det har medført at vi har kunnet tatt diskusjoner som dukket opp og løpende kvittert ut gode løsninger uten at det har gått på bekostning av hverken fremdrift eller det øvrige samarbeidet. Det har vært en god gjennomføringsperiode, der vi ikke har møtt på de helt store overraskelsene, selv om det selvsagt dukker opp noen utfordringer i et så stort rehabiliteringsprosjekt som dette, sier Hansen. Han er meget godt fornøyd med det ferdige resultatet, og måten man i fellesskap har løst oppgaven.

– Ettersom vi har hatt løpende dialog, har det ikke vært noen store uenigheter ved sluttbefaring eller overlevering. Dette ble løst gjennom pågående prosesser i forkant, legger Hansen til. Han skryter også av teamet i HENT.

– De har gjort en kjempeinnsats, sier han.

Full drift på campus

Tilstøtende bygg ved NHH, som ikke er berørt av prosjektet, har vært i drift under gjennomføringen. Hensynet til studenter, ansatte og publikum er derfor viet ekstra oppmerksomhet. Hansen mener den største utfordringen nettopp har vært å bygge så tett inntil en skole i full drift.

– Vi er tett på de øvrige byggene på området, noe som måtte både planlegges og følges godt opp hele veien. Det er ikke alltid enkelt å ha såpass mange personer så tett opp mot en byggeplass i full drift, men det løste seg på en god måte, ikke minst gjennom tett dialog med NHH. Med koronapandemien var det i store perioder også færre personer til stede i området, legger Hansen til.

Også prosjektleder Johansen i Statsbygg er fornøyd med bygget som nå er ferdig. Byggene ble tatt i bruk 22. desember 2020, som samtidig markerte starten på en omfattende prøvedrift, som skal pågå i ett år.

– Vi er veldig godt fornøyde med HENT og arkitekt Origo Arkitektgruppe og hvordan de har løst oppdraget. Til å være et totalrehabiliteringsprosjekt med full drift i på kanter har man løst dette på en god måte. Det vil alltid være noen grensesnitt mot tilstøtende bygninger, men dette er håndtert gjennom ukentlige møter mellom entreprenør, byggherre og bruker, hvor vi har gått gjennom planer for kommende dager og uker, sier Johansen.

Byggherreombud Torgeir Skoge og assisterende prosjektleder Egil Instefjord, begge i Statsbygg, har også hatt sentrale posisjoner gjennom prosessen, samt i den pågående testfasen. Også de skryter av prosessen og samspillet både i forkant og under selve utførelsen.

- Selv om det har vært et stort rehabiliteringsprosjekt, har det vært null kontroverser mellom byggherre og entreprenør. I tillegg har det vært et tett samarbeid med bruker, som har vært ekstremt involvert. Det har vært et løsningsorientert team, og det meste har gått på skinner helt fra starten av. Vi har diskutert saker i stedet for å krangle om dem, sier Instefjord.

– Prosjektet har benyttet seg av informasjonssystemet HMSREG, og i tillegg hatt et utvidet samarbeid med Skatteetaten. Det har fungert bra, og gitt oss god kontroll, også innen smittevernsarbeidet, legger Skoge til.

Utløste flere opsjoner

I samspillsfasen ble det satt opp flere mulige opsjoner som kunne utløses om midlene strakk til.

– Underveis så vi at flere av disse kunne utløses. Ikke minst er vi glade for at vi også kunne gjennomføre en full rehabilitering av aulaen i tilknytning til hovedbygget. Denne lå opprinnelig ikke i planen, men det ble satt av midler til dette delprosjektet gjennom opsjonen, som HENT også fullførte. Dette er blitt en veldig flott sal, som både NHH og studentene nok vil sette stor pris på, mener Johansen.

En annen opsjon som ble utløpt omhandler fasaden med den kjente klokken.

– Denne fasaden hadde mange betongskader, blant annet med støpeskader fra 1963, og mesteparten av dette er nå reparert. I tillegg har vi lagt inn katodisk beskyttelse i fasaden. Dette ble en stor tilleggsjobb, og hele armeringsgridet er nå spenningssatt for å bremse en eventuell korrosjonsprosess. Dette vil helt klart kunne forlenge levetiden til denne fasaden, mener Johansen.

Kunst

KORO (Kunst i offentlige rom) har også vært inne og bidratt med flere kunstverk i prosjektet, i tillegg til at NHH også har benyttet mange av sine egne kunstverk i byggene. Dette vises tydelig igjen både på innsiden og utsiden, og er med på å tilføre hele prosjektet noe ekstra.