Innlegg: Statistikk for bygg- og anleggssektoren, og hva har Parisavtalen med dette å gjøre?

De to statistikkene avviker med over 1,2 millioner tonn:

Byggeaktivitets-statistikken (BA-statistikken) viser 1,9 millioner tonn og Avfallsregnskapet 3,2 millioner tonn.

Forskjellen er i hovedsak avfall fra anleggsvirksomhet, og først og fremst asfalt.

Forskjellene

SSB skriver: «BA-statistikken per i dag dekker kun byggeaktivitet, mens vi i Avfallsregnskapet også tar med de kildene fra anlegg som vi vet om uten at det er helt dekkende for anlegg. Det vil per i dag si hovedsakelig asfalt fra anleggsarbeid som legges på asfaltdeponier. Dette utgjør om lag en million tonn og forklarer mye av forskjellen mellom statistikkene. De andre forskjellene er ofte av mer utjevningsformål i avfallsregnskapet. Her kan det være mengder avfall som vi vet oppstår, men som vi ikke entvetydig vet kilden til, men som i avfallsregnskapet da blir satt på BA-næringen da de står for de største mengdene av denne avfallstypen. Store mengder betong og tegl fra BA-næringen regnes i avfallsregnskapet som brukt til fyllmasser og dekkmasser. I BA-statistikken går dette under materialgjenvinning.»

Ved å sette de to statistikkene opp mot hverandre, viser det seg at det er mange tall som er like, men noen forskjeller:

• Gips er ikke spesifisert i avfallsregnskapet, og kommer ut med en forskjell på 78.000 tonn.
• For plast er det dobbelt så mye i avfallsregnskapet som BA-statistikken: 22.000 tonn. Dette kan være hardplast rør og EPS/XPS, men sorterer entreprenørene dette i egen fraksjon?
• Kasserte kjøretøy finnes ikke i BA-statistikken, men tallet er ikke høyt: 6.000 tonn.
• Farlig avfall er på 130.000 tonn i avfallsregnskapet og 49.000 tonn i BA-statistikken, en differanse på hele 81.000 tonn. Mye av dette kan være oljeavfall.
  
• Blandet avfall ligger 96.000 tonn høyere i avfallsregnskapet.
  Følgende fraksjoner inngår:
  9900 , 9911 blandet husholdningsavfall, 9912 blandet næringsavfall, 9913 utsortert brennbart avfall, 9914 sorteringsrester, 9915 sikterester, 9916 gateoppsop, 9917 shredderavfall, 9918 ristgods, silgods, sandfang Jeg vil tro at dette er for det meste gatesop og sandfang-masser. Gatesop er i hovedsak oppsop etter vinterens strøing.
  
• «Andre materialer» er på 1.362.000 tonn i avfallsregnskapet og 221.000 tonn i BA-statistikken, en differanse på hele 1.142.000 tonn.
  Følgende fraksjoner inngår i «andre materialer»: 1600 jord, stein, grus, 1615 gips, 1617 mineralull, 1618 keramikk/porselen, 1619 asfalt, 1621 takpapp, 1672 blåsesand, 1699 blandet uorganisk materiale, 1912 møbler, 2200 kjemikalier, 2211 organiske kjemikalier, 2221 uorganiske kjemikalier, 2299 blandede kjemikalier, 2300 batterier, 2311 , 2431 fritidsbåter, 6000 medisinsk avfall, 6003 smittefarlig avfall, 6004 ikke-smittefarlig avfall, 6101 medisiner. SSB oppgir at asfalt utgjør mesteparten av dette – om lag en million tonn.
  Gips er også med i denne posten, og posten kan derfor reduseres med 78.000 tonn (til 1.284.000 tonn) – det oppstår neppe så mye gips i anleggsvirksomhet. Det er dermed rundt 100-200.000 tonn som er jord, stein, grus og takpapp. De andre fraksjonene er neppe særlig relevante.
  

BA-statistikken og Parisavtalen

SSB har også publisert forskjellen mellom tall fra 2018 og 2019. Det interessante med denne, er at det er en økning på 10,8 % av riveavfallet.

Dette er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi bygger mye trehus i Norge, som ikke har så stort klimagassutslipp. Men for betongbygg er klimagassutslippene vesentlige, og det er derfor særdeles viktig at man før riving vurderer om eksisterende bygg kan ombrukes.

Mellom 60-80 % av klimagassutslippene oppstår ved produksjon av betongen. Gjennom Parisavtalen har verdens land forpliktet seg til å gjøre det som er nødvendig for at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn to grader.

Noen synes å tro at klimagasser som slippes ut, etter hvert «forsvinner» av seg selv, men det er ikke tilfelle. Alle utslipp bidrar til at temperaturen øker. Vi har derfor et begrenset klimabudsjett før ting går over styr.

Eksisterende bygningsmasse er derfor viktig, fordi utslippene allerede er tatt.

Arkitektfirmaet Madaster i Nederland har utviklet konseptet «Buildings as material banks» (BAMB) fordi de ser på enhver bygning som en ressursbank. River vi byggene og nyttiggjør betongen som fyllmasse, går den CO 2-en som finnes innebygget tapt.

Vi kan derfor ikke rive og bygge nye passiv- eller plusshus, og samtidig redde klimaet. Grønn Byggallianse har laget en glimrende veileder for dette, «Tenk deg om før du river».

Statistikken viser derfor at utviklingen går i feil retning.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.