Celsa Armeringsstål opplever for tiden stor vekst og etterspørsel etter sine armeringsprodukter. Selskapet har 350 ansatte i Mo i Rana, og gjennom søsterselskapet Celsa Steel Service foredles og distribueres de ferdige produktene videre til bygg- og anleggsprosjekter over hele landet fra stålverket i den gamle jernverksbyen på helgelandskysten.
Blant kjente prosjekter som benytter stål fra Celsa er SNØ Vinterpark i Lørenskog, Oslo Storbylegevakt og Nordøyvegen utenfor Ålesund.
Mens Celsa Armeringsstål produserer selve råstoffet av resirkulert skrapstål, sørger Celsa Steel Service (CSS) for å produsere et vidt spekter av ulike typer armerings-produkter og tilbehør. Hovedproduktene er armeringsstål og armeringsnett.
Vokser
Avdelingen i Mo i Rana har vokst fra 12 ansatte i 2016 til 50 ved inngangen til 2021, og det er investert 150 millioner kroner i løpet av de siste fire årene. Nå skal det satses enda mer, både på investeringer og flere ansatte, deriblant en ny og utvidet stilling som fabrikksjef.
–Vi regner med å øke staben ytterligere med 20 ansatte i år, og vi skal gjøre en ekstra investering på 50 millioner kroner. Det skal gå til nytt utstyr for å øke produksjonen av armeringsstål og nye kvaliteter, og hensikten er å øke markedet i Norge og Norden. En del av produktene skal også eksporteres til våre nordiske datterselskaper, sier administrerende direktør Espen Marthinsen i Celsa Steel Service til Byggeindustrien.
Satser grønt og innovativt
Celsa sier de har en ambisjon om være et av de mest innovative og grønne selskapene på markedet, og morselskapet Celsa Nordic har utviklet et eget bærekraftsveikart som skal stake ut kursen. Det tar for seg CO2-utslipp, lokale utslipp, resirkulering av avfall og fossilfri transport.
– Er den satsningen dere gjør på miljøsiden en global strategi fra konsernet, eller er det spesielt for Norge?
– De nordiske Celsa-selskapene har gått foran, og det skyldes nok at er ekstra mye fokus på miljø i Norden. Det stilles veldig strenge krav til hvordan man drifter et stålverk når det kommer til utslipp og så videre. Vi var den første forretningsenheten som etablerte en bærekraftstrategi, og nå er vi med og lage en strategi som skal virke for alle konsernets ni stålverk i Europa.
Han peker på at de i produksjonen bruker norsk vannkraft som hovedenergikilde og resirkulerte råvarer i produksjonsprosessen.
– Vi kjøper inn skrapstål i Norden, som vi frakter til Mo i Rana med båt. Det samme skipet som forlater havnen fylles med nye produkter, og på den måten prøver vi å holde en høy sirkulærøkonomisk og miljømessig produksjon, sier Marthinsen.
Han peker også på at de jobber kontinuerlig med å redusere utslippene, og at selskapet nå satser på et hydrogenprosjekt sammen med Statkraft som skal resultere i enda mer miljøvennlig produksjon. Her ønsker man å utvikle en komplett verdikjede for grønt hydrogen til industrielt bruk.
– Forskjell på liv og lære
– Hvordan opplever dere etterspørsel på at det skal være en grønn profil på produktene? Teller det for kundene, eller er det mest fokus på pris?
–Her er det fortsatt stor avstand mellom taler og handling. Alle, særlig politikere, vil profilere seg på miljø, men det er sjelden vi ser at det er et hovedkriterium når våre produkter etterspørres. Når det kommer til offentlige byggherrer, begynner det nå å skje mye på miljøsiden, men det er fortsatt et langt stykke vei å gå.
Marthinsen medgir at det fortsatt er slik at pris later til å trumfe andre kriterier på stålproduktene.
– Vi har sett flere prosjekter som profileres som såkalte miljøprosjekter når vi får forespørsel om å levere stål, men når det kommer til stykket så er det kun pris som vektlegges, sier Marthinsen – uten at han vil gå inn på hvilke prosjekter eller byggherrer det er snakk om.
– Hva skal til for at miljø vektlegges mer?
– Det bør være noen klare målsettinger som går nedover i kontraktshierarkiet, hvor også oppfølging og målbarhet bør inkluderes. Det bør det satses mye mer på. I tillegg opplever vi at det er et stort sprik i kompetanse. Det er for eksempel få av våre kunder som forstår innholdet i EPD-sertifikatene som vi utstyrer alle våre produkter med, sier han.
– Må bruke innkjøpsmakten
Bærekraftssjef Susanne Nævermo-Sand peker på at innkjøpsmakten til offentlig sektor kan være med og få fart på de grønne investeringene til det offentlige.
– Hvert år kjøper offentlig sektor varer og tjenester for over 500 milliarder kroner. Denne innkjøpsmakten kan bli et viktig verktøy for å skape et marked for grønne, kortreiste produkter fra norsk industri. Dette vil være et kraftfullt nasjonalt klimatiltak som samtidig støtter opp om norsk verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet, sier hun – og mener at også lovverket må styrkes.
– Loven om offentlige anskaffelser er ganske svak på dette området. Den sier at man KAN vektlegge miljø 30 prosent. Vi mener at man må være mye tydeligere og stille krav om at miljø SKAL vektlegges, slik man har gjort i Sverige. Der har man endret loven slik at det skal gjennomføres miljøkalkyler på alle offentlige prosjekter og investeringer.
CSS-sjef Marthinsen mener at selskapets strategi med satsning på miljøsiden kan være med å skille dem fra konkurrenter i Russland, Øst-Europa og Spania.
– Vi har ganske sterk tro på at det vil komme strengere miljøkrav, og at det må tvinge seg frem som et beslutningsgrunnlag ved valg av leverandører. I dag opplever vi at det det er veldig mye opp til byggherre, men det er mange ledd som må trenes opp for å få en skikkelig effekt. Beslutningsgrunnlaget må finne en god vektlegging mellom pris og miljø på materialene, avslutter han.
Denne artikkelen sto først på trykk i Byggeindustrien nr 2-2021
