“Jeg følte at hvis jeg gikk av, ville jeg etterlate et tomrom. Det måtte være noen som ikke var redde for å snakke om sannheten”, sa Fauci. Han forteller at han ble kalt the skunk at the picnic, altså var han nok plagsom for de som vil heve seg over vitenskapen. Verden utenfor det Hvite hus så ikke stinkdyret, snarere en mann med integritet og mot. Det er nettopp slike mennesker som verden trenger.

Vi er minnet på vår kollektive sårbarhet med det siste års pandemi. Pandemien var en varslet hendelse, på linje med mange andre farer, som klimakatastrofe og økologisk kollaps. Sannheten om vår sårbarhet er ubehagelig, de fleste av oss kan fristes til å ‘ta en Trump’, vi glatter over, fortsetter som før og overser ubehagelige fakta.

Architects Declare Climate and Biodiversity Emergency , vitner om noe annet. Oppropet er signert av et hundretalls arkitektkontorer i Norge. Oppropet erkjenner at det må til et paradigmeskifte for alle involverte i byggebransjen, for å motvirke truende klimautfordringer og tap av biologisk mangfold. Ved å signere forplikter man seg til å samarbeide med oppdragsgivere om dette skiftet.

Jeg har spurt mange av mine kolleger som har signert om hva de ser som sin største utfordring som arkitekt knyttet til klima og miljø. Ett av svarene satte godt ord på en gjennomgående frustrasjon:

“Vi går inn i hvert prosjekt med veldig høye miljøambisjoner – så blir det til slutt bare samme dritten (rent teknisk) som allerede ble bygget i 1985.”

Mange arkitekter opplever at det skorter på ambisjon hos byggherrer og at det er manglende vilje til å ta risiko i å bygge på nye måter. Når det kommer til stykket, er det ofte frykten for økte kostnader som trumfer alt.

Samtidig er det stadig flere byggherrer som ønsker å gå foran, som er villig til å sette av ressurser og forplikte seg til høye bærekraftsmål. De forventer på sin side å finne arkitekter og rådgivere med oppdatert kunnskap og endringsvilje. Architects Declare-oppropet er et uttrykk for en bekymring og en utålmodighet. Manglende gjennomslagskraft hos byggherrer kan i noen tilfeller skyldes mangel på overbevisende argumenter. Jo mer innsikt og kunnskap, dess større blir rådgivernes autoritet, inkludert arkitektens.

Derfor er det å tilegne seg kunnskap helt avgjørende hvis vi skal klare paradigmeskiftet. Vi har forskningsmiljøer i Sintef, NTNU, AHO, NMBU, blant annet, som besitter enorm kunnskap om tiltak og metoder for å dreie byggebransjen mot bærekraft. Verktøyene og metodene i form av kurs og sertifiseringer er for lengst etablert; Grønn Byggallianse og FutureBuilt er blant de som formidler kompetanse og konkrete resultater.

NAL har også kurs og i år tillegg fire fagdager dedikert bærekraft, med byggebransjen som målgruppe. Bærekraft er et så stort tema at det for mange oppleves intetsigende. Derfor har klima, miljø, sosial og økonomisk bærekraft fått hver sin fagdag. Målet er å vise strategier for hvordan man helt konkret kan være ambisiøse på klimaets, miljøets og fellesskapets vegne. Vi har innledere som er arkitekter, rådgivere og byggherrer, men også andre fagfelt som kan gi oss innsikt og kraft til endring. Stikkord er samarbeidsmodeller og tverrfaglighet, inspirerende løsninger og fortellinger om motstand, suksess og arkitektur. Og et kritisk blikk på hva vi kan forvente oss av prosesser og arkitektonisk utvikling fremover. All kunnskap som vi kan tilegne oss, gir oss større faglig integritet og retoriske evner slik at vi kan omskape narrativet i bransjen. På denne måten blir man bedre i stand til å kaste seg ut i enhver byggesak. Eller for å bruke bildet jeg hadde innledningsvis, å være det nødvendige stinkdyret i pikniken, a là Fauci.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.