Må huske på strømnettets motorveier

Norge står på mange måter foran en ny elektrisk revolusjon, men flere er usikre på om vi har infrastrukturen på plass for å takle denne overgangen. Her er det viktig at man bygger ut kapasiteten tilstrekkelig slik at dette ikke blir en sinke i regjeringens klimaplan, og en sinke som gjør at næringslivet kan gå glipp av spennende fremtidsmuligheter.

Norge ønsker å gå foran i elektrifiseringen av vår hverdag og vårt næringsliv. Dette skulle på mange måter også bare mangle gitt våre muligheter til å lyktes innen denne sektoren. Norge har hatt og har stor tilgang til fornybare elektriske energikilder, ikke minst drevet av en offensiv vannkraftutbygging gjennom flere tiår. Dette har gitt oss muligheter til å benytte oss av store mengder billig og ren energi, både i våre hjem og ikke minst i utviklingen av industrien.

De senere årene har man startet en utbygging av både vindkraftanlegg og kilder for å hente inn solenergi. Dette har gitt oss ytterligere energitilførsel, men for fremtiden vil ikke dette være nok. Det vil være behov for langt mer elektrisk energi, og selvsagt må den være så ren som mulig om den skal bli den bidragsyter alle både forventer og håper.

Regjeringen la nylig frem sin klimaplan. Her er det mye som legges på elektrifiseringen av vårt samfunn på bekostning av fossile energikilder. Dette er selvsagte hverken overraskende eller noe nytt – dette er noe man har jobbet frem mot i lengre tid, og som det er relativt stor konsensus om rundt om i landet. Spørsmålet er hvor raskt vi klarer å gjennomføre denne transformasjonen, og hva som eventuelt vil være de største bremseklossene. Hovedutfordringen om dette skal gå i det tempo regjeringen ønsker, er tilgangen på nok ren energi og ikke minst infrastrukturen til å frakte denne energien dit man ønsker. Begge disse punktene må få en langt bedre kapasitet og fleksibilitet om vi skal lykkes i stor nok grad.

Arbeidet med å bygge ut anlegg for mer produksjon av elektrisk kraft pågår hele tiden, men ikke i det tempoet som trengs om vi skal møte fremtidens krav raskt nok. Det vil være behov for mer energi, noe som betyr krav om utbygging av mer vannkraft, vindkraft og solenergi. Dessuten må eksiterende anlegg rustes opp for å bli mer effektive. Dette er et enormt arbeid som vil kreve mye, ikke minst på investeringssiden. Dessuten vil det kreve politisk handlekraft. En utbygging av vindkraft er ikke en politisk vinnersak om dagen, og i visse områder vil det også være krevende å bygge ut flere vassdrag. Men det vil være behov for dette, samtidig som man hele tiden må arbeide for å utvikle nye energiformer. Det kan godt være at fremtiden energibehov vil dekkes av en teknologi vi i dag ikke kjenner til eller kjenner rekkevidden av.

Minst like viktig som tilførsel av energi er det å bygge ut strømnettets motorveier. Infrastrukturen er i dag ikke god nok for å takle det enorme behovet fremtiden vil kreve av oss. Det betyr at linjenettet i stor grad må både bygges ut og rustes opp. Dette er et arbeid og en kostnad mange ofte glemmer i dette arbeidet. Men det må til, og det begynner faktisk å haste.

Det er ikke slik at elektrifiseringen av Norge ligger langt frem i tid. Regjeringen har satt stramme tidsfrister innen sitt klimaarbeid, og det betyr at vi må handle nå, dette er ikke et arbeid som kan vente i årevis. Klarer vi ikke å få infrastrukturen på plass, vil vi ikke ha mulighet til å nå målene.

Dette påvirker i aller høyeste grad også byggenæringen. Innen både bygg, anlegg og eiendom vil elektrifiseringskravene komme stadig sterkere, også her er det helt avgjørende at infrastrukturen er på plass om vi skal lyktes. Dette gjelder selvsagt både maskiner og utstyr, men definitivt også tilgangen på kraft til å kunne benyttet dette utstyret på riktig måte.